Untitled Sermon
Efeserne • Sermon • Submitted • Presented
0 ratings
· 1 viewNotes
Transcript
Siste gang
Siste gang
Vi fortsetter med prekenserien om Efeserne. Siste gang vi var samlet gikk vi gjennom Bibelens lengste setning (som går fra vers 3 til 14 i det første kapittelet). Vi så hvordan denne innledningen er blitt vevd sammen og begynte å forstå hva er det Paulus mener når han snakker om åndelige velsignelser. Vi endte opp men en liste bestående av 7 velsignelser som vi har fått ved troen på Jesus, som utgjør det som jeg har kalt for Den kristnes grunnpakke. Altså dette har vi blitt utstyrt med i det vi begynte å tro på Jesus og fikk den Hellige ånd. Alle troende har fått disse velsignelsene.
Velsignelse nummer 1: Vi er blitt utvalgt. Før verdens grunnvoll ble lagt hadde Gud tenkt på deg og meg (v. 4).
Velsignelse nummer 2: Vi har blitt helliget, rettferdigjort fremfor Gud og kalt til et nytt liv etter Guds vilje (også v. 4).
Velsignelse nummer 3: Vi er blitt adoptert. Vi kalles nå Guds barn og hører til Guds familie, med alle privilegiene det innebærer.
Velsignelse nummer 4: Vi er blitt forløst. Kjøpt ut av slaveriet til synden (v. 7).
Velsignelse nummer 5: Vi er blitt tilgitt. Gud kjøpte oss ikke bare ut av slaveriet, men han har gjennom Jesus betalt vår gjeld og vi er blitt frikjent av alle våre lovbrudd (v. 7).
Velsignelse nummer 6: Vi er blitt utrustet. Vi er blitt medarvinger og fått tilgang til ALT Gud ER og
ALT Gud HAR (v. 11).
Og velsignelse nummer 7: Vi er blitt bekreftet. Den Hellige ånd i oss er Guds segl. Det ultimate beviset på at vi tilhører ham.
Til slutt så vi hvordan alt dette er blitt gitt oss så vi blir til lov og pris for Guds herlighet. Dette er hensikten med alt Gud gjør. Fra første til siste side i Bibelen. Fra før Edens hage til Den nye Jerusalem and beyond. Den røde tråden er at Gud skaper en spenning som fører historien til et klimaks: å vise hvor herlig, mektig, perfekt, fantastisk han er. Og sentrumet i hans mesterplan er Jesus, i han er alt i himmelen og på jorden forent.
Teskten
Teskten
Nå la oss se på dagens tekst. Som er resten av kapittel 1, altså fra vers 15 til 23.
Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner. For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.
Her får vi se Paulus sitt pastorhjerte, som takker alltid for de troende i Efesos. Han skriver dette brevet fra fengselen og er takknemlig fordi han hører at menigheten er på riktig retning: de vokser i sin tro på Jesus og sin kjærlighet til andre. Det er ikke den perfekte menigheten, som vi kommer til å se etter hvert, men de har det viktigste på plass. Den vertikale og den horisontale dimensjonen er dekket. Derfor er Paulus så takknemlig. Det finnes ikke et perfekt fellesskap, men så lenge vi har fokus på Jesus og elsker hverandre, så har vi det viktigste på plass.
Paulu bønn
Paulu bønn
Det som jeg synes er kjekt med Paulus er at han kunne bare stoppet der og sagt “jeg ber for dere”, men han går i stedet videre og forteller Efeserne hva er det han ber om, når han ber for dem. Så la oss fokusere på selve bønnen nå.
Han har nettopp fortalt dem om velsignelsene de har fått i Kristus. Paulus er betatt av skjønnheten, rikdommen, overfloden av velsignelsene som vi har fått ved på troen på Jesus. Dere husker den lange setningen som han innledet med.. Så det Paulus gjør nå er å be om at efeserne skal også få se det samme han ser. At de skal føle det han føler. At de skal bli så takknemlige for alt dette som han er. At efeserne skal forstå de implikasjonene som alt dette har for dem.
Han ber om visdom og åpebaring. At kunnskapen han har gitt dem skal bevege dem. At dette skal ikke bare ende opp her (hodet), men at det skal være noe som preger deres hjerter. “Lys til hjertes øyne” står det. At de skal få innsikt i tre ting.
1) Innsikt i det håp vi er kalt til > Fortid
Han vil at Gud skal gi dem innsikt i hva som faktisk skjedde da de ble kalt til frelse i Jesus. Vårt håp er forankret og vunnet på korset.
2) Hvor rik den arven vi har fått > Fremtid
Så ber han om at de skal skjønne hvor rik er den arven som Gud vil gi dem. Dette er vunnet ved Jesu oppstandelse. Vi skal også stå opp fra de døde som Jesus gjorde det og få del, fullt og helt, i den arven som Gud har gitt oss.
3) Hvor overveldende er hans kraft > Nåtid
Så ber han om at de skal få innsikt i hvor overveldende er hans kraft. Og dette har å gjøre med Jesu himmelfart. Han sitter ved Guds fader høyre hånd og regjerer. Det er kanskje det som er mest relevant for efeserne og oss. Så Paulus skal bruke resten av teksten til å forklare hvordan denne kraften også gjenspeiler fortid, fremtid og nåtid.
Jesu kraft
Jesu kraft
Hvis du vil vite hvor mektig Gud er, så må du begynne ved å se på hvordan han reiste opp fra de døde, hvordan han satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, og hvordan han la alt under hans føtter.
Her må vi huske at en en god del av de kriste i efesos hadde tidligere vært knittet til det okkulte. De hadde vært underlagt demoniske makter som hadde forsøkt å ødelegge dem. Men nå, sier Paulus, er dere underlagt Jesus, som har seiret over alle disse maktene og har fått autoritet over alt det skapte. Dette forutsetter en ny måte å leve på og dette er baktepet for det som skal kommer i kapittel 2.
Jesu herredømme har blitt åpenbart i fortiden, da han stod opp fra de døde og fór opp til himmelen. Den blir åpenbart i fremtiden over alt det skapte og er åpenbart i nåtiden gjennom hans lederskap over hans kirke. Han er over alt som nevnes kan, You name it, Jesus er mektigere enn det.
Når vi innser at han har blitt satt opp over alle makter i de himmelske rikene og at vi er der sammen med ham, kan vi begynne å forstå vår identitet i ham. Der begynner vi å fremkalle vårt åndelig bildet.
Det er bare når vi er i Kristus at vi får all åndelig velsignelse. Det er bare når vi er i Kristus at vi blir i stand til å stå imot alle angrepene som Satan kaster mot oss. Fordi åndelig sett befinner vi oss på et sted som er høyere en Satans autoritet.
I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
…kommer Paulus til å skrive i kapittel 2, vers 6.
Avslutning
Avslutning
Dette er Paulus sin bønn for efeserne. Så gjenstår å det å spørre hva kan vi lære av denne teksten?
Det første som denne teksten lærer oss er hvor viktig det er å be og hva burde vi be om. Når vi ber, ber vi vanligvis for konkrete behov som vi har. Paulus kunne ha bedt om at Gud reiste opp ledere som ledet menigheten, eller at de skulle ha alt de trengte. Han kunne ha bedt for mange ting, men han velger å be for visdom og åpenbaring. At de skal lære Gud å kjenne.
Han ber om at Gud belyser dem, så de fortsette å bli lys. På samme måtte som ansikten til Moses ble belyst ved å være sammen med Gud, da han steg ned fra Sinai-fjellet. Så må kunnskapen om Gud og det han gjort, gjør og skal gjøre være vår prioritet dersom vi skal kunne være lys i våre omgivelser.
I 2. Korinterbrev 4:6.
For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.
Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
Så er dette en tekst som kaller oss ut av frykten. Vi skal ikke frykte døden som Jesus beseiret da han stod opp igjen. Den samme kraften som gjorde det er “hos oss som tror” står det i vår tekst.
Vi skal heller ikke frykte mennesker. Vi skal ikke frykte djevelen og alle de demoniske kreftene som vil ødelegge oss. Fordi vi har fått den samme autoriteten som Jesus har. All makt er gitt meg i himmelen og på jord. Det er grunnen til at vi kan gå til jorden ende og gjøre disipler. Det er grunnen til at vi kan legge oss med fred i våre hjerter. Vi er trygge hos Jesus.
Jeg vitner fra innsiden av kampen til mine kamerater i krigføringen: I Jesu navn, og ved hans ords og hans blods autoritet og hans uendelige liv, vil vi vinne, til ære for vår oppstandne konge. Amen.