Håp i sorgen
Notes
Transcript
Tekst
Tekst
Kjære dere som sørger,
Vi samles her i dag under tyngden av sorg og skygge. Denne tomheten som tappet av Wanna etterlatter oss, er vanskelig å fylle. Vi spør oss selv og vi spør Gud hvorfor? Hvor er du Gud?
Martas smerte
Martas smerte
Det var en som het Marta, som stilte også disse spørsmålene, da hun mistet til elskede bror Lazarus. Vi kan kjenne oss igjen i hennes fortvilelse. En fortvilelse hvor vårt møte med meningsløse gir oss inntrykket om at Gud er fjern og kald. “Hadde du vært her, så hadde dette ikke skjedd med min bror, sier Marta til Jesus.”
I Johannes 11:25-26, kan vi lese hva Jesus sier til Marta, som er fordypet i den dypeste smerte:
John 11:25–26 (Bibelen.)
Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
En Gud som føler med oss
En Gud som føler med oss
Det kan virke som at Jesus er følelsesløs. Det kan virke som at Marta aldri får svar på sine spørsmål. Men så leser vi videre og der står det at da Jesus kom til graven hvor Lazarus lå, så gråt han. Han gråt ikke bare fordi han var glad i Lazarus, men også fordi han så hvor smertefullt dette var for Lazarus sin familie og sine venner. Jesus ble opprørt og rystet i sitt innerste.
Denne historien minner oss om at Gud ikke bare identifiserer med vår smerte og sorg, men han vil også være nært, kanskje nærere enn noensinne, når livet raser sammen. I Jesus sine tårer kan vi se en Gud som velger å ta del i vår smerte. En Gud som sorger med oss og ikke forlatter oss midt i det mørkeste natta. Og enda mer enn det, han vil tenne et lys av håp, når det virker som at alt håp er ute. Men det er kanskje et annet håp enn det vi forventet.
Gud er ikke maktesløs
Gud er ikke maktesløs
“Jeg er oppstandelsen og livet”, sier Jesus til Marta. Det som kunne ha bli tolket som tømme ord, blir etterhvert et løfte om at han faktisk har tenk å gjøre noe med denne tomheten. Etter Jesu oppstandelse skulle disse ordene få enda mer betydning. Døden har ikke det siste ordet. Akkurat som Lazarus skulle for en stund ligge i graven, så skal Wanna og alle vi som tror på Jesus våkne opp igjen. Og dette er håpet vårt: ikke et midlertidig håp, omat vi skal få være sammen med Wanna noen år til, men et håp som går utover dette livet, hvor vi skal være sammen med henne hele evigheten, i Guds nærhet.
Der han skal tørke bort hver tåre fra våre øye, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (Apenbaring 21:4)
Jesus invitasjon
Jesus invitasjon
Så spør Jesus Marta, og han spør oss også: “Tror du dette”. Det er Jesus sin måte å si til oss, “Kan jeg få vandre sammen med deg gjennom dødskyggens dal?”, “Kan jeg få lov å være sammen med deg i denne stunden, kan vi gråte sammen”. “Vil du så la meg gjøre noe med denne tomheten?”. “Kan jeg få lov å tenne et lite lys av håp i ditt hhert”. “Vil du gi meg muligheten til å vise deg at dette ikke er slutten?”.
Ja, det får du lov til. Det er svaret mitt. Du kan gråte sammen med meg. Og selv om det føles veldig tungt nå, så vil jeg at denne tomheten blir etterhvert fylt med håp. Håpet om at dette ikke er slutten. Jeg vil tro, hjelp meg i min vantro. Jeg vil se Wanna igjen. Tenn det lyset i mitt hjerte og gi meg styrke til holde tent.
Oppsummering
Oppsummering
I det vi ærer livet til vår kjære Wanna, la oss holde fast på dette håpet. La oss finne trøst i nærheten til en Gud som føler med oss og vil være nær oss. Men la oss også se frem til den dagen da vi vil bli gjenforent med alle som har gått foran oss i lyset av Hans evige herlighet.
Må Guds fred, som overgår all forstand, bevare våre hjerter og sinn i Kristus Jesus. Amen.