Langfredag 2024 (Markusevangeliet)
Notes
Transcript
Salmer
Salmer
Inngangssalme: Naglet til et kors på jorden (DELK 079)
Ved tekstlesning:
O Hode høyt forhånet (DELK 065) Synges et vers om gangen
I dine hender (DELK 1004)
Slutningssalme med offer: Her ser jeg et tålmodig lam (DELK 073)
Inngangsord
Inngangsord
Guds fred.
Vel møtt tilbake Gudstjeneste, enten du er her i kirken eller på streaming. Dagens gudstjeneste er en fortsettelse fra kveldsgudstjenesten i går, Skjærtorsdag. I dag er det langfredag, og vi minnes på en spesiell måte Jesu korsfestelse. Det blir derfor en noe annen form enn hva som er vanlig.
For det første er det bare en tekst som leses, men den er lang. Vi er tre som leser teksten stykkvis, og så kommer vi å synge et salmevers i mellom og jeg skal også si noen ord. Det blir altså en veksling mellom tekstlesning, sang og noen korte betraktninger, og vi går nokså rett på.
For det andre feirer vi ikke nattverd i dag. Etter litaniet ber vi Herrens bønn, tar imot velsignelsen og så synger vi avslutningssalmen deretter.
Vi synger sammen Naglet til et kors på jorden.
Syndsbekjennelse og Kyrie Eleison
Syndsbekjennelse og Kyrie Eleison
Etter syndsbekjennelse og Kyrie Eleison tar tekstleserne plass
Tekstlesning og preken
Tekstlesning og preken
Det er tre lesestemmer, som hver for seg leser: F: Forteller, J: Jesus, A: Alle andre
1. Jesus forutsier Peters fornektelse
1. Jesus forutsier Peters fornektelse
Mark 14:26-31
F: Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. Og Jesus sa til dem:
J: Dere skal alle ta anstøt, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal spres. Men etter at jeg er blitt reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
F: Men Peter sa til ham:
A: Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det!
F: Jesus sa da til ham:
J: Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
F: Men Peter tok enda sterkere i og sa:
A: Om jeg så må dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg.
F: Det samme sa de alle.
Salmevers
1. O hode, høyt forhånet,
Med blodig sår og ve,
O hode, tornekronet
Til smerte, spott og spe,
O hode som var hedret
Og tilbedt inderlig,
Men nå så dypt fornedret:
Vær hilset hjertelig!
Betraktning
Påskemåltidet ble avsluttet med at Jesus og disiplene sang en av Halleluja-salmene i Salmenes bok. Deretter gikk de ut av rommet der de hadde vært, vandret gjennom byens gater og gikk ut på den siden av byen hvor tempelet står. Det går en kort bakke ned fra byporten, ned i den såkalte Kedrondalen, og deretter bar det opp på Oljeberget.
Her gir Jesus dem en instruks som de vil bli minnet om senere. Han skal bli slått, og bli reist opp, og deretter vil han møte dem i Galilea. Hvor mye de skjønner av det Jesus har sagt, er ikke helt klart, men i det minste forstår de, at nå vil deres lojalitet bli satt på prøve.
Og alle sammen er veldig selvsikre.
Det er lett å være selvsikker før man er blitt prøvd. Det er lett å si: Jeg vil aldri fornekte Jesus, før man overraskende havner i en situasjon hvor det blir en aktuell problemstilling. Det er lett å si: Jeg vil følge Bibelens ord, før en virkelig er blitt fristet. Vi lærer mest av våre egne feil, men det er bedre å lære av andres feil. Derfor får vi nå lese om apostelnes feil, slik at vi kan være forberdt når det er aktuelt for oss.
Det er noe å relfektere over. Å ikke stole blindt på oss selv, men meditere over grensene før de utfordres. Hvoran vil jeg møte den og den utfordringen? Hvordan vil jeg møte mine egne impulser, tanker og svakheter? Hva vil jeg gjøre hvis jeg ikke er sterk nok, og faller i fristelse? Hva kan jeg gjøre nå?
Vi må gjøre som vi straks skal høre Jesus si: “Vå og be, for at dere ikke skal komme i fristelse!”
2. Jesu bønn i Getsemane
2. Jesu bønn i Getsemane
Mark 14:32-42
F: De kom så til et sted som heter Getsemane. Og han sa til disiplene sine:
J: Sett dere her mens jeg ber.
F: Da tok han med seg Peter, Jakob og Johannes, og angst og forferdelse kom over ham. Han sier til dem:
J: Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk!
F: Så gikk han et lite stykke fram, falt til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. Og han sa:
J: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil!
F: Han kommer så og finner dem sovende, og han sier til Peter:
J: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time? Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
F: Så gikk han igjen bort og ba, og sa de samme ordene. Og han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. Tredje gang kommer han så til dem og sier:
J: Sover dere ennå og hviler? Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.
Salmevers
2. Min Jesus, du er såret
For mine synder så,
Jeg burde selv ha båret
Den straff som på deg lå.
Se hit! Her står jeg arme,
Fordømt til vredens ris,
Deg over meg forbarme,
Ditt nådeglimt meg vis.
Betraktning
Oljeberget heter så fordi det var dekket med oliventrær. Det var ikke en stor park, eller botanisk hage som man gjerne kan se for seg, men dette var et berg eller kolle som var dekket av oliventrær: Dette var trær som hadde en funksjon, og dere frukt skulle brukes.
Når olivnene var modne ble de plukket opp i kurver, og kurvene ble brakt til stedet hvor oljepressen sto.
På arameisk heter oljepresse gath shjemen, eller slik vi sier på norsk: Getsemane.
Ikke egentlig et egennavn, men plassen hvor oljepressen sto. Olivnene ble satt opp i pressen, og deretter skvist, så det kom det ut en saft bestående av olje og vann. Saften ble samlet i bøtter, og så få fikk bøttene stå inntil den skilte seg, og oljen fløt opp. Denne oljen ble så samlet og brakt inn til tempelet, blant annet som lampeolje.
En passende analogi for det som nå skjedde med Jesus, når hann nå kom inn blant trærne for å be, bedrøvet inntil døden. Der kjempet han i bønn for oss. Han måtte møte presset som hans disipler ikke kunne bli stående under. Han ble skvist, inntil det til slutt kom ut… ikke vann og olje… men vann og blod.
Og sitt blod brakte han inn i det himmelske tempel, som ikke er laget med hender, for å gjøre soning for våre synder.
3. Jesus blir tatt til fange
3. Jesus blir tatt til fange
Mark 14:43–54
F: Og straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste. Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt:
A: Den som jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt!
F: Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa:
A: Rabbi!
F: og kysset ham flere ganger. Så la de hånd på ham og grep ham. Men en av dem som sto der, dro sverdet. Han slo til yppersteprestens tjener og hogg øret av ham. Da tok Jesus til orde og sa til dem:
J: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker, for å gripe meg. Dag etter dag var jeg hos dere og lærte i templet, og dere grep meg ikke. Men dette er skjedd for at Skriftene skulle bli oppfylt.
F: Og alle forlot ham og flyktet. En ung mann som fulgte ham, hadde kastet et linklede over nakne kroppen. Og de grep ham. Men han slapp linkledet og flyktet naken bort. De førte så Jesus til ypperstepresten. Og alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde kom sammen. Men Peter fulgte etter ham på avstand, helt inn på gårdsplassen hos ypperstepresten. Der satt han sammen med tjenerne og varmet seg ved ilden.
Salmevers
3. Å, vil du kjennes ved meg!
Min hyrde, se ditt får!
Å, favn meg styrk meg, led meg,
Så ussel som jeg står.
Med fred du meg husvalte,
Din bønn for meg du bad,
Din Ånd til hjertet talte
Og gjorde meg så glad
Betraktning: Menneskelig mot svikter!
Jeg har alltid undret meg over denne scenen. Ville ikke noen av yppersteprestene, de skriftlærde, de eldste og alle soldatene kjenne ham igjen? Eller er forklaringen så enkel at det trengtes en insider for å finne Jesus i nattens mørke, midt i en by som var full av pilegrimer for påskehøytiden?
Det er klart at om de grep ham midt på dagen på tempelplassen, kunne det ført til opptøyer. Om ikke spesifikt på grunn av Jesus, så syntes folk nok at det var upassende på høytiden. Når Herodes grep apostelen Peter under en senere påskehøytid, for å gjøre nøyaktig det samme med ham, så passet han på å ikke gjøre noe under selve påsken (Act 12:3-4).
Anklager Jesus dem for å være feige?
De kunne ha grepet ham i tempelet, midt i folkemengden, mens han underviste. Men de turte de ikke. Så i stedet klekket de ut denne planen. I dette øyeblikket ser vi hvordan anklagernes mot hadde sviktet.
Men så vender vi blikket mot oss selv, mot oss som er med Jesus, og mot hans disipler. Også der sviktet motet. Det var ikke bare Peter, men alle apostlene, og alle som var med ham, som sviktet når motstanden kom. De var redde, og de dro sin vei.
Ja, en av dem flyktet til og med bort naken. Kan det ha vært den unge Johannes Markus, som noterte ned evangeliet? Kanskje finnes det en egenrefleksjon i akkurat den detaljen—en egenrelfeksjon som vi kan ta til oss: Hva ville jeg ha gjort i møte med den motstand som vil ta Jesus til fange? Hva gjør jeg i dag i møte med den motstand som vil arrestere ham?
4. Forhøret hos rådet
4. Forhøret hos rådet
Mark 14:55–65
F: Yppersteprestene og hele Rådet søkte vitnesbyrd mot Jesus for å få dømt ham til døden, men de fant ikke noe. For mange vitnet falskt mot ham, men vitnesbyrdene deres stemte ikke overens. Noen sto fram og vitnet falskt mot ham og sa:
A: Vi har hørt ham si: Jeg skal bryte ned dette templet som er gjort med hender, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet som ikke er gjort med hender.
F: Og enda stemte ikke vitnesbyrdene deres overens. Da reiste ypperstepresten seg og sto fram midt iblant dem. Han spurte Jesus og sa:
A: Svarer du ikke noe? Hva er det disse vitner mot deg?
F: Men han tidde og ga ikke noe svar.
F: Igjen spurte ypperstepresten ham, og sa til ham:
A: Er du Messias, Den Velsignedes Sønn?
F: Og Jesus sa:
J: Jeg er. Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.
F: Ypperstepresten flerret da klærne sine og sa:
A: Hva skal vi nå med vitner? Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?
F: De dømte ham alle å være skyldig til døden. Og noen begynte å spytte på ham. De dekket ansiktet hans, slo ham med knyttneven og sa til ham:
A: Spå nå!
F: Og tjenerne slo ham i ansiktet.
Salmevers
4. Så vil jeg til det siste
Hos deg ved korset stå.
Deg vil jeg aldri miste
Og aldri fra deg gå.
Når du i døden segner,
Da tar jeg deg i favn
Og trøstig meg tilegner
Ditt dyre frelsernavn.
Betraktning: Falske vitner og Jesu eget vitnesbyrd
Jesus ble brakt gjennom byen til det litt finere kvartalet, tvers overfor tempelet, hvor ypperstepresten hadde sin bolig. Der samlet de rådet midt i natten for å dømme ham til døden. Konklusjonen var gitt på forhånd, og deretter søkte man vitner for å dømme ham. Det var mye feil ved denne rettssaken.
Legg merke til formuleringen. Jeg leser det igjen:
55 Yppersteprestene og hele Rådet søkte vitnesbyrd mot Jesus for å få dømt ham til døden, men de fant ikke noe.
55 Now the chief priests and the whole council were seeking testimony against Jesus to put him to death, but they found none.
I en rettferdig prosess ville man stoppet umiddelbart, når det ikke finnes noen sann anklage, og ingen vitner. Moseloven selv krever at hver sak må bekreftes av minst to til tre vitner (Dt 19:15).
Men de søkte å felle ham, slik mange også gjør i dag. De fleste av oss har nok hørt diverse anklager mot Bibelens vitnesbyrd om Jesus. Enten at vitnesbyrdet ikke skulle være troverdig, eller at Jesus selv ikke kan aksepteres. Og når man snakker med slike mennesker, merker man fort at konklusjonen er gitt på forhånd. Det er et annet motiv som egentlig ligger under. Pilatus viste at prestene og de skriftlærde ikke tålte at folket hørte på Jesus heller enn dem. De var sjalu!
På samme måte er det i dag mange som ikke tåler at noen skal høre på Jesus. Dypest sett frykter den nok for de etiske konsekvensene av at vitnesbyrdet om Jesus skulle være sant. Da må de jo forholde seg til ham. Da må de jo leve etter hans ord.
Når man ikke vil det, så er konklusjonen gitt på forhånd. Ja, de kan til og med gå så langt som å støtte seg på falske vitnesbyrd.
Så merker vi at det som til slutt feller Jesus er hans eget vitnesbyrd om seg selv. Ingen kan ta Jesu liv ifra ham uten at det er han selv som gir det. De kunne ikke engang felle dom over ham, ikke engang en dom basert på falske vitner. Det måtte være han selv som gav dem dommen.
Slik er verdens dårskap i møte med Den Hellige Guds Sønn.
5. Peter fornekter Jesus
5. Peter fornekter Jesus
Mark 14:66–72
F: Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker. Og da hun fikk øye på Peter, som satt og varmet seg, så hun på ham og sa:
A: Også du var sammen med denne nasareeren Jesus.
F: Men han nektet og sa:
A: Jeg verken vet eller forstår hva du snakker om!
F: Og han gikk ut i portrommet. Og hanen gol. Da piken fikk øye på ham, begynte hun igjen å si til dem som sto der:
A: Han der er en av dem!
F: Men han nektet igjen. Kort etter sa igjen de som sto der:
A: Visst er du en av dem, du er jo galileer.
F: Men han ga seg til å forbanne seg og sverge:
A: Jeg kjenner ikke dette mennesket dere taler om.
F: Og straks gol hanen for andre gang. Da mintes Peter det ordet som Jesus hadde sagt til ham:
J: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
F: Og han tok det til hjertet og gråt.
Salmevers
5. Når jeg herfra skal vike,
Da vik du ei fra meg,
Og når jeg ned skal stige
I graven, vis meg deg!
Når da mitt eget hjerte
Er klemt i siste nød,
Forkort min angst og smerte,
Du som for meg er død!
Betraktning: Peters mot svikter
Igjen og igjen blir vi minnet om å stille det samme spørsmålet: Hva ville jeg ha gjort, om jeg var der?
Hva ville jeg ha gjort, om jeg var den eneste som var igjen av displene; den eneste som hadde våget seg inn i yppersteprestens forgård, og prøvde å følgte med på avstand uten å trekke oppmerksomheten til meg. Og så, til trass for mørket, ble jeg likevel gjenkjent der jeg satt og varmet meg ved ilden.
Æsj! De klarte ikke å finne Jesus uten Judas’ hjelp, men Peter klarte de jammen å finne på egenhånd. Det var ikke enkelt dette. Og nå sviktet også Peters mot.
Det sies at alle kan knekkes, enten ved motstand eller ved å kjøpes. Alle har sin pris. Alle har noe de ikke kan motstå… Peter tålte ikke motstanden, Judas ble kjøpt.
Jeg vet ikke om det stemmer, men vi bør be Gud om å ikke bringe oss til det punktet. Vi bør våke og be om at vi ikke skal komme i fristelse, slik Jesus påla disiplene ved Getsemane. Og det er faktisk også noe Jesus har lært oss å be regelmessig, og kanskje noe som mange av oss ber hver dag uten å tenke så mye gjennom det: “La oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde!”
6. Jesus blir forhørt av Pilatus
6. Jesus blir forhørt av Pilatus
Mark 15:1–15
F: Og straks om morgenen rådslo yppersteprestene med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. Og de bandt Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus. Pilatus spurte ham da:
A: Er du jødenes konge?
F: Han svarte ham og sa:
J: Du sier det.
F: Og yppersteprestene kom med mange anklager mot ham. Igjen spurte Pilatus ham og sa:
A: Svarer du ingenting? Se hvor alvorlige anklager de fører mot deg.
F: Men Jesus svarte ikke noe mer, så Pilatus undret seg. Men hver høytid pleide han å gi dem én fange fri, den som de ba om. Nå var det en som hette Barabbas, som satt fengslet sammen med noen andre opprørere. De hadde begått et mord under oppstanden. Folket kom nå opp og begynte å be Pilatus om å gjøre for dem som han pleide. Men Pilatus svarte dem og sa:
A: Vil dere at jeg skal gi dere jødenes konge fri?
F: For han visste at det var av misunnelse yppersteprestene hadde overgitt Jesus til ham. Men yppersteprestene egget folket til å be om at han heller skulle gi dem Barabbas fri. Pilatus tok da igjen til orde og sa til dem:
A: Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge?
F: De ropte igjen:
A: Korsfest ham!
F: Pilatus sa til dem:
A: Hva ondt har han da gjort?
F: Men de ropte enda høyere:
A: Korsfest ham!
F: Da Pilatus gjerne ville gjøre folket til lags, ga han dem Barabbas fri. Men Jesus lot han hudstryke og overga ham til å korsfestes.
Salmevers
6. Vær du mitt skjold, min bue
når jeg min avskjed tar.
La meg ditt åsyn skue
som det på korset var.
La dette syn meg binde
til deg i takk og tro,
så skal jeg seier vinne,
og du gjør døden god.
Betraktning
Som nevnt allerede, gjennomskuet Pilatus øversteprestene og de skriftlærde, som kom med Jesus for å få han korsfestet.
Pilatus prøvde å hjelpe Jesus, og få ham frikjent. Når vi ser på alle evangeliene sammen, ser vi flere forskjellige forsøk. Her nevnes bare to av dem, uten at Markusevangeliet bruker så mange ord på å forklare saken.
Først hører vi om Barrabas, en opprører og morder. Trolig spesifikt valgt av Pilatus, for å stå i kontrast mot Jesus. Hvem vil de heller ha fri i folkemengden: En opprører og morder, eller en stille og ydmyk lærer som taler sannheten? For Pilatus virket valget opplagt, men han hadde ikke helt skjønt hvor ille det sto til. Folket bestemte at Jesus skulle gi sitt liv, for at Barrabas skulle settes fri. Resten av sitt liv kunne Barrabas si: Han døde for meg!
Deretter hører vi om piskingen, og det blir gjenfortalt kort: Pilatus lot Jesus hudstryke og overga ham til korsfestelse. Også hudstrykingen var egentlig et forsøk på å få Jesus fri. Ikke akkurat slik vi ønsker at et retssvesen skal fungere, men Pilatus håpet at piskingen skulle tilfredsstille folkemngdens tørst etter blod. Kanskje ville de skjønne at han var blitt tilstrekkelig straffet.
Det gjorde de ikke.
Fullt bevisst på hva som skjedde, gav Pilatus etter. For å redde seg selv fra trøbbel, svek også han Jesus, og overgav ham til korsfestelse.
Kanskje vi også kan ta på oss Pilatus’ sko, og tenke: Hva hvis jeg møter slik motstand mot Jesus? Det er ikke så vanskelig å finne den. Ville jeg, i likhet med Pilatus, prøve å rette oppmerksomheten til noe annet. Ville også jeg prøvd å få ham fri fra seg selv: “Nei, det er ikke slik det er!” Ville jeg prøvd å gjøre Jesu ord mer spiselige for folk flest? Eller ville også jeg korsfestet ham til slutt, for å bli kvitt hele problemet?
7. Jesus blir spottet og korsfestet
7. Jesus blir spottet og korsfestet
Mark 15:16–36
F: Soldatene førte ham da bort, inn i gården - det er borgen - og kalte sammen hele vaktstyrken. Og de kledde ham i en purpurkappe, og de flettet en tornekrone som de satte på ham. Så begynte de å hilse ham:
A: Vær hilset, du jødenes konge!
F: De slo ham i hodet med en rørstav og spyttet på ham, og de bøyde kne og hyllet ham. Da de slik hadde spottet ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham. En mann kom forbi på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Ham tvang de til å bære hans kors. Og de førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet. De ga ham å drikke vin blandet med myrra, men han tok den ikke. Da korsfestet de ham, og delte klærne hans mellom seg, og kastet lodd om hva hver skulle få. Det var den tredje time da de korsfestet ham. Innskriften med anklagen mot ham lød: Jødenes konge. Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høyre og en på hans venstre side. Og Skriften ble oppfylt, som sier: Og han ble regnet blant ugjerningsmenn.
F: De som gikk forbi, spottet ham. De ristet på hodet og sa:
A: Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv og stig ned fra korset!
F: På samme måte spottet også yppersteprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa:
A: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!
F: Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. Da den sjette time kom, ble det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst:
J: Elo’i, Elo’i, lama sabaktani?
F: Det betyr:
J: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
F: Noen av dem som sto der og hørte det, sa da:
A: Se, han roper på Elia!
F: En løp da til og fylte en svamp med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke, og sa:
A: Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned!
Salmevers
7. Jeg takker deg av hjerte,
fra dypet av min sjel,
min Frelser, for din smerte,
du ville meg så vel.
Jeg ber, o Jesus Kriste,
ved troen hold du meg!
Når øynene vil briste,
da la meg dø i deg!
Betraktning
Den siste etappen før Jesus faktisk dør, markeres her av to ting: Og vi har hørt hvordan han ble spottet av den romerske vaktstyrken, yppersteprestene, de skriftlærde, vanlig folk som gikk forbi, og til og med røverne som var korsfest med ham.
Men hvis vi legger merke til hva som nå blir sagt av dem som spotter Jesus, så er det neppe noen tilfeldighet hvilke uttalelser Markusevangeliet har valgt å ta med:
Først er det den romerske vaktstyrken vi hører fra.
18 Så begynte de å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
18 And they began to salute him, “Hail, King of the Jews!”
Det er jo dette som Pilatus også noterer som den egentlige dommen: “Jesus fra Nasaret, jødenes konge” En siste innrømmelse fra Pilatus: Ja, Jesus var og er i sannhet Davids sønn, den lovede Messias, jødenes konge.
Nest er hører vi fra noen i folkemengden som sier:
29 De som gikk forbi, spottet ham. De ristet på hodet og sa: Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager!30 Frels deg selv og stig ned fra korset!
29 And those who passed by derided him, wagging their heads and saying, “Aha! You who would destroy the temple and rebuild it in three days, 30 save yourself, and come down from the cross!”
Heller ikke dette er noen tilfeldighet. Det var en av anklagene som ble rettet mot Jesus, i rettssaken hos ypperstepresten. Riktignok ble den vridd på, for Jesus sa aldri at han selv skulle bryte ned tempelet, men om de skulle gjøre det, skulle han bygge det opp på tre dager. Da snakket han ikke om bygget, men om sin egen kropp. For hva er tempelet, annet enn stedet hvor Guds Ånd bor. Og hvor bor Guds Ånd, om ikke i mennesket Jesus fra Nasaret. Dette forsto Jesu apostler etter hans oppstandelse.
Og uten å vite det, stilte disse spotterne opp to motsetninger. Å rive ned tempelet, og bygge det opp igjen på tre dager, det det var det han gjorde nettopp nå!
Det siste kommer fra yppersteprestene og de skriftlærde
31 På samme måte spottet også yppersteprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse.32 La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
31 So also the chief priests with the scribes mocked him to one another, saying, “He saved others; he cannot save himself. 32 Let the Christ, the King of Israel, come down now from the cross that we may see and believe.” Those who were crucified with him also reviled him.
Prestene og de skriftlærde hører den offentlige anklagen mot Jesus, og ironisk nok godtar de den ikke. Den offentlige anklagen; den offentlige årsaken for at Jesus faktisk hang der; som disse lederne selv hadde presset igjennom; den godtar de faktisk ikke. Nå ber de ham faktisk om å gjøre et tegn for å bevise at han er den de har korsfestet ham for å være.
Skjønner de ikke at de med dette innrømmer sin egen skyld? Nei, det virker jo egentlig ikke slik.
Vi har kun et eksempel, på en person, blant alle disse som stoppet opp og tenkte seg om. Det var den ene av de to røverne, som spottet Jesus mens de hang der og ventet på sin egen død. Der kom han endelig til ekjennelse av hvem Jesus faktisk er, og hvorfor han hang der. Selv for ham, som spottet Jesus idet han ventet på å dø, selv for ham var det ikke for sent å vende om.
8. Jesus dør
8. Jesus dør
Mark 15:37–41
F: Men Jesus ropte med høy røst og utåndet. Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst. Men da høvedsmannen, som sto der like foran ham, så at han utåndet med slikt et rop, sa han:
A: Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!
F: Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses og Salome. De hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea. Der var også mange andre kvinner som hadde gått med ham opp til Jerusalem.
Salme: I dine hender
/: I dine hender Herre Gud, overgir jeg min Ånd. :/
/: Du forløser meg Herre, du trofaste Gud :/
/: Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd :/
Lyset slukkes