Oppstandelsens relevans

Andrés Sorbera

Sermon • Submitted a month ago • Presented a month ago

Luke 24:36–45

Jesus' Resurrection and Ascension

0 ratings

· 1 view

Notes

Transcript

Intro

Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden. Det er 2. påskedag og snart er vi er tilbake til rutinen. Påska er den viktigste høytiden vi har som kristne, selv om det blir ikke mye fokus på det her i Norge. Men det som skjedde i påska er grunnen til at vår tro finnes.

Vi tror på oppstandelsen. Dette er noe som skiller oss ut fra mange religioner. Vi er de eneste som påstår at grunnleggeren til vår tro døde, stod opp igjen og lever fortsatt, ikke bare i våre hjerter, men bokstavelig. Han skal nemlig fysisk komme igjen.

Hele vår tro hviler på denne sannheten: at Jesus seiret over døden. Vårt håp om et evig liv, vårt himmelhåp, men også kilden til vår utholdenhet her og nå, at vi kan møte motstand og ondskapen i denne verden fordi vi vet at det er han som er godheten som har det siste ordet, alt dette er totalt avhengig av at denne påstanden er sant.

Har Jesus ikke stått opp, så er alt det vi kaller for kristendom bare oppdiktet eventyr. Så her kan vi ikke forhandle, du og jeg kan være uenig i mange ting. Noen av dere har sikkert fått med dere at vi hadde påskevandring sammen med våre søsken fra Den katolske kirke, Den norske kirke, Frelsesarmeen og flere. Vi er ikke enige i alt, men vi er enige i det som vi kan kalle for de grunnleggende påstandene om den kristne troen. Så du og jeg kan være uenige i mye, men vi MÅ være enige i at Jesus stod opp igjen fra de døde, dersom vi skal kunne kalle oss for kristne. Så viktig er dette.

Emmaus-vandrerne

Så i dag skal vi sammen tenke rundt oppstandelsen. Nå ser dere et bilde som illustrerer fortellingen som er bakteppet til dagens tekst. Der ser dere to disipler som var på vei til landsbyen Emmaus og var veldig engasjert i en samtale om Jesus og alt det som hadde skjedd. De er skuffet over at Jesus ikke ble den de hadde forventet. De trodde Jesus skulle befri Israel, men så ble det ikke noe av det. Og plutselig dukker det opp en tredje mann og slenger seg med. Etterhvert stopper de et sted for å spise, og da skjønner de at det er Jesus de har vandret sammen med. I det han bryter brødet, så skjønner de det. De hadde ikke kjent ham igjen frem til da. Så nå er disse tilbake til Jerusalem og forteller disiplene det de har opplevd. Og da kommer vår tekst, som vi finner i Lukas 24:36-45.

Luke 24:36–45 Bibelen.

36 Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 37 De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. 38 Men han sa til dem: «Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres? 39 Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.» 40 Dermed viste han dem hendene og føttene sine. 41 Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?» 42 De ga ham et stykke stekt fisk, 43 og han tok det og spiste mens de så på. 44 Så sa han til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» 45 Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene,

Jesu reaksjon

Nå blir Jesus litt oppgitt over at de ikke tror. Men han tar seg tid til å vise dem alt som stod skrevet om ham i hele det Gamle Testamentet. Det finnes minst 324 profetier, som Jesus oppfylte. Vi vet ikke hvor mye tid Jesus brukte på å forklare alt, men det var ikke gjort på 15 minutter for å si det sånt. Dette hadde han også gjort med de to som var på vet til Emmaus. Og nå gjør han det på nytt med alle sammen.

De hadde vært med Jesus i tre år og han hadde sagt til dem at han skulle dø og så stå opp igjen, men de skjønte det ikke. Det står flere ganger i evangeliene at disiplene ikke skjønte det Jesus sa. Og dette er noe som Jesus valgte å leve med, men etter at han har stått opp, så vil han sørge for at de skjønner en gang for alle hva som har skjedd. De skal snart blir sendt til å fortelle andre om dette, så det er litt lurt at de vet hva de snakker om.

Jesus trengte mest sannsynlig ikke å spise etter han hadde stått opp, men som vi ser vår tekst, så bruker Jesus dette som et bevis på at han ikke en ånd. Ser her hvordan jeg spiser fisk. Ånder spiser ikke fisk. Skjønner dere?

Bevis på oppstandelsen

Skeptikerne vil påstå at det den kristne troen hviler kun på følelser og overtro. Og vi kan være enige i at vi ikke kan åpenbare Gud for noen til enhver tid, på en måte som er totalt overbevisende. Men det vil ikke si at det ikke finnes bevis på at vår tro er ekte. Det finnes over 40 kilder utenfor Bibelen som bekrefter at Jesus fra Nasaret har levd på jorden. Alle er enige i at han påstod at han var Gud. Og når det kommer til oppstandelsen, så har vi bevis på det. Vi har øyevitner og den eneste forklaringen som gir mening er at oppstandelsen skjedde. La meg forklare:

i Apostlenes gjerninger 1:3 står det:

Acts 1:3 Bibelen.

Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til.

Vi snakker om mange, mange øyevitner som bekreftet at Jesus var levende igjen. Men la oss se på dette på en annen måte.

Rent logisk, finnes kun to alternativer:

‌Enten stod Jesus opp som står det står i Bibelen, eller gjorde han ikke det. Er dere med?

‌Hvis Jesus stod virkelig opp fra de døde, så er Jesus den han sa han var: Han er Gud. Og hvis han er Gud, så her er det noe vi må forholde oss til. Vi kan ikke være lykkegyldige lenger, vi må ta et valg.

‌Hvis Jesus IKKE stod opp dra de døde så har vi to alternativer:

‌Enten så løy disiplene. De visste at det var tull, men løy.

‌Problemet her er at de hadde ingen grunn til å lyve. Evangeliene forteller oss at ingen av disiplene forventet at Jesus skulle stå opp. De var jøder, Guds utvalgte folk, og det siste de ville var å bli kastet bort fra templet å bli sett som kjettere. Som vi ser i vår tekst, så må selveste Jesus bruke tid på å overbevise dem. Så de var ikke forberedt på noen måte til å tro på oppstandelsen, eller lyve for å forsvare sine teorier.

Men disiplene velger faktisk å gå ut av jødedommen:

‌a- De begynner å tilbe Gud på søndag og ikke lenger på lørdag som jødene gjorde

‌b-De begynner å feire nattverd, som er en forkynnelse om Jesu død, begravelse og oppstandelse til han kommer igjen

‌c- De begynner å praktisere dåpen som var et symbol på det å bli begravet, som Jesus ble, og på å bli reist opp igjen, i likhet til hans oppstandelse.

Men kanskje det største beviset på at de ikke løy er at det finnes historiske kilder som bekrefter at disse menneskene i, etterkant, var villige til å bli torturert og drept for sin tro, og det ble jo dem. Så hadde de visst at dette var løgn så hadde da det vært veldig enkelt for dem å bare erkjenne det og slippe å bli torturert og drept.

Men så har vi et annet alternativ:

‌2. Hans etterfølgere tok feil eller ble lurt

Problemet er at dette hadde vært veldig enkelt å motsi for deres fiender, både for jødene og for de romeske myndighetene. De kunne ha bare visst dem legemet til Jesus og få slutt på alle spekulasjonene . Men hverken romerne eller jødene, til tross for hvor mange ressurser de brukte på det, klarte å finne igjen Jesu kropp. Og vi vet at de var veldig interessert i å finne det. Og mange har forsøkt det samme etter dem uten lykke.

Reise til Israel

I 2017 reiste Sonia og jeg til Israel og besøkte en del bibelske steder. I Jerusalem kan man gå til dette stedet, som heter “Hagegraven”, hvor det står dette skiltet på døra som fører til graven. “Han er ikke her lenger, for han er stått opp”. Det er en grav som mest sannsynlig ikke er der Jesus lå, men brukes som eksempel, så man kan se hvordan en grav så ut på den tiden. Til den dag i dag så har ingen funnet graven til Jesus. Hvorfor tok ikke de første kristne vare på det stedet og gjorde det til et hellig sted som mange kunne komme og besøke? Svaret er at graven var rett og slett, ikke viktig for dem. For de visste at Jesus ikke var der. Det som var viktig for dem var at Jesus levde.

Så nå kan vi spørre oss selv. Hva har denne teksten å si for oss i dag.

Jeg tror det første vi kan lære er at:

1. Ingen er så blinde som de som ikke vil se.

Sist vi hadde Alphakurs, så kom dette spørsmålet i gruppa mi. “Hvorfor kan Gud ikke bare åpenbare seg for alle menneskene? Da ville alle tro, ikke sant?” Så kom det et svar fra en annen i gruppa. “Jeg tror ikke det hadde gjort noe forskjell”.

Jesus gjorde mange mirakler og det står at folk som så det og ikke kunne nekte det, likevel valgte å ikke tro. Påska viser oss det, at i det Jesus ikke tilfredstiller våre forventninger, så snur vi oss. De samme som ropte Hosianna på palmesøndag, ropte Korsfest ham! på langfredag.

Så vil du ikke tro, så kan lite gjøres. Jeg kan vise deg ting som i dag, som for oss som tror kan være styrkende. Det er en bekreftelse. Men for noen som ikke vil tro, så handler det ikke om argumenter. Det spiller ingen rolle hvor mye bevis vi har.

Så her kan vi. på den ene side bli oppbyget. Samtidig som vi må erkjenne at ingen kommer til troen, med mindre Gud forbereder hjertene. Så er det opp til deg som kanskje ikke definerer deg som troende, å velge å tro. Jesus er Gud, som vi så på i dag. Men du kan likevel nekte å tro ham.

Jeg er den første som vil finne ut om det jeg tror på er tull. Når jeg møter noen som sier noe imot den kristne troen, så blir ikke såret eller fornærmet. Men jeg bruker tid på å finne ut om det er noe sannhet i det som bir sagt. Fordi jeg vil ikke kaste bort livet mitt på noe som ikke finnes. Og jeg tror at det er det som Gud forventer av meg. Han vil at jeg skal ha en sterk tro, og da må jeg ikke frykte folk som argumenterer i mot. Og hver jeg gjør det, kommer jeg stekere ut av det. Min tro blir enda sterkere, for nok et argument som jeg kan si i mot. Så hvis du tviler, la ikke tvilen gro, men finn ut hvordan Bibelen svarer på det. Og hvis du synes det er vankelig, så kom til meg eller noen andre og finner ut av det sammen. Og finner vi ut at kristendom er tull, så melder vi oss ut sammen av hele greia, men jeg har en sans for at det kommer ikke til å skje.

2. Samtidig er denne teksten en påminnelse om å la Skriften være det som former vårt Gudsbilde. Jesus brukte tid til å vise disiplene i Skriftene alt som stod skrevet om ham.

Hvor er det vi går når vi tviler? Lar vi tvilen gro i vårer hjerter uten at vi virkelig undersøker om denne tvilen har noe fundament. Lar vi våre erfaringer definere hvem Jesus er og hva Gud ønsker? Eller lar vi Bibelen definere vår virkelighet?

I begynnelsen skapte Gud mennesket i sitt bilde, men i disse dager har mennesket skapt Gud i sitt bilde.

Vi er enige i Bibelen, så lenge det som står der tilsvarer med de vi føler er bra. Men når Bibelen sier noe annet enn det vi tror er bra, da velger vi å se bort fra det.

Denne teksten utfodrer oss til å gå tilbake og bruke god tid, som Jesus gjorde, på å finne svar i Bibelen når vi tviler. Les i evangeliene, så skal du finne ut at det er mange ting som du har tatt for gitt at det var på en måte, som ikke tilsvarer med det som egentlig står der.

Det er derfor vi må som menighet prioritere disippelgjøring og gi Bibelen større plass i alt vi gjør. Vi må vokse i vår tro, sammen og det er alltid noe mer å lære om Gud. Men vi kan heller ikke kaste alt ansvaret på menigheten og forvente at menigheten skal sørge for at vi får åndelig føde. Vi må hver for oss, på samme måte som vi ordner oss mat hjemme hver dag, sørge for å få åndelig mat ved å gå tilbake til Skriften og be Gud om å åpne vår forståelse, som Jesus som gjorde med disiplene i vår tekst. I dag finnes det mange hjelpemidler som folk ikke hatt tidligere. Du kan høre på Bibelen, som lydbok helt gratis. Du kan også høre podcast, forkynnelser, se videoer som forklarer Bibelen for deg. Du kan fylle din skjermtid med noe viktigere, og det er gratis. De handler om prioriteringer, som alt i livet.

Så i dag oppmuntrer jeg deg til å prioritere det. Jesus kan bli litt oppgitt over oss noen ganger, men han kommer aldri til å støtte oss bort fra ham. Han vil åpne vår forstånd så vi kan forstå, for dette handler ikke om å samle opp informasjon i hodet vårt, men det å bli bedre kjent med Gud kommer til å fordandre våre hjerter, det er det beste vi kan gjøre med vår tid.

Ephesians 5:15–17 Bibelen.

15 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, 16 så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. 17 Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.

Related Media

Related Sermons