Hvor viktig er kirken?

Andrés Sorbera

Efeserne • Sermon • Submitted 17 days ago • Presented 20 days ago

Ephesians 3:1–13

Church Nature

Persecution of the Early Church

Ephesians

0 ratings

· 1 view

Notes

Transcript

Intro

I dag skal vi fortsette med taleserien om Efeserbrevet. Nå er litt lenge siden sist vi og hvis dette var en TV-serie, så kan vi si at vi i ferd med å se på de siste episodene av den første sesongen. Og hva er det som skjer da, når du ser på en TV-serie. Ved starten av ny episode, får du en oppsummering om viktige ting som har skjedd tidligere i serien. Et utvalgt av øyeblikk som kommer til å hjelpe deg å forstå hva som skal skje nå.

§ (Previously on Ephesians)

Tidligere i Efeserbrevet

1. Din identitet i Kristus (Introduksjon) §

VI begynte serien med å bli kjent med menigheten i Efesos, som Paulus hadde startet i de 2 årene han var der. Paulus sender dem dette brevet fra fengsel i Jerusalem, hvor han sitter på grunn av hans tjeneste blant ikke jøder. Hensikten med brevet er å bekrefte de kristne i Efesos og gi den innsyn i hvem de er nå, hva er det de har fått ved troen på Jesus og hvordan de skal leve fremover etter denne nye identiteten som de nå har i Kristus.

2. Den kristnes grunnpakke (1:3-14) §

Kanskje noen av dere husker at vi snakket om dette bildet av oss som vi enda ikke ser. I Kristus ser vi annerledes ut: vi er dem vi ble skapt til å være og ved å få innsyn i hvordan vi er i Kristus, så kan vi begynte å fremkalle dette åndelig bilde her og nå. Paulus nevner 7 velsignelser som vi alle har fått i det vi begynte å tro på Jesus. To av dem var “adoptert” og “medarvinger”. Vi er nå en del av Guds familie og vi har fått alle de privilegiene det innebærer.

3. Et liv i Jesu|1 kraft (1:15-23) §

Paulus går videre og forklarer hvordan Jesus har fått autoritet og makt over alt det skapte, og hvordan Gud har tenkt å forene alt og alle i Jesus. Han er hodet til kirken og vi er lemmene.

4. Fra død til liv (2:1-10) §

Så sier Paulus at dette har skjedd ved nåde. Vi blir ikke frelst fordi vi gjør gode ting, men fordi Jesus levde det livet vi ikke var i stand til å leve. Han betalte prisen og tok alle våre synder på seg. Dette var noe som både jøder og ikke jøder trengte å høre.

For jødene betyr dette at man IKKE kommer til himmmelen ved å følge disse reglene, som de var så opptatte av. Dette skapte sterke reaksjoner. De som så på seg selv som Guds utvalgte og eneste folk, stiller nå likt alle ande folk. Det hjelper ikke å være etterkommer av Abraham. Det er kun ved troen alene at både jøder og hedninger blir frelst.

For Efeserne betyr dette at Gud er ikke som Artemis eller de andre greske gudene, som måtes tilfredstilles med ulike typer ofre. De kan endelig senke skuldrene. Gud er evig tilfreds på grunn av det Jesus gjorde. Alle som tror på Jesus blir regnet rettferdige fremfor Gud.

5. Enhet i Kristus (2:11-21) §

Så sunderstrekker Paulus at i Guds familie er det plass til alle. Paulus som var et forbilde for alle jøder, han som forfulgte kristne. Er ikke bare blitt kristen selv, men kommet med denne galskapen: At Gud skaper nå en ny menneskehet hvor nasjonalitet, språk, etnisitet, bakgrunn, hudfarge, Jesus er ikke bare Messias for jødene, han er verdens frelser. Dette en grunnen til at han sitter nå i fengsel i Jerusalem.

Paulus bygger lag på lag med påstander og konklusjoner som overlappes, som en artisjokk. Og nå nærmer vi oss kjernen, som er den beste delen.

"Er det noe du er villig til å gå i fengsel for?" eller "Hva tror du gjør Satan urolig?". Svaret på begge disse spørsmålene er "menigheten", slik den beskrives og forklares i dette avsnittet

Dagens tekst

Jeg leser nå fra Efeserne 3:1-13

Ephesians 3:1–13 (Bibelen.)

1 Derfor bøyer jeg mine knær – jeg, Paulus, som nå er Kristi Jesu fange for dere hedningers skyld. 2 Dere har hørt om den forvalteroppgaven Gud i sin nåde har gitt meg hos dere. 3 I en åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg. Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette, 4 og når dere hører det opplest, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi mysterium. 5 Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: 6 at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet. 7 Jeg ble en tjener for dette evangeliet da Gud med sin veldige kraft ga meg sin nådegave. 8 Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne det gode budskapet om Kristi ufattelige rikdom for folkeslagene 9 og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, det mysteriet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt. 10 Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet, 11 etter Guds evige forsett, som han nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre. 12 I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit. 13 Derfor ber jeg dere: Mist ikke motet fordi jeg må lide for deres skyld. Det er jo en ære for dere!

I denne teksten starter Paulus med enn bønn, men så avbryter han seg selv for å tilføye noe viktig før han fortsetter å be (dermed tankestrekken). Selve bønnen fortsetter fra vers 14. og den skal vi se på neste gang. Hvorfor avbryter Paulus seg selv?

Jeg tror at han vil ikke bare ta for gitt av Efeserne har forstått implikasjonene til alt han har sagt frem til nå. Så han utrykker nå, så tydelig som mulig, hva er det egentlig handler om før han skal be. Dette han sier her forklarer alt. Denne åpenbaringen han har fått er en gamechanger, og han vil at Efeserne ikke skal ha noe tvil om det. Vi har kommer til kjernen.

Tittelen til prekenen i dag er Hvor viktig er kirken? §

Denne teksten handler om mer enn bekreftelse på Paulus autoritet som apostel. Det handler om mer enn å forklare grunnen til at han nå sitter i fengsel. Det Paulus påstår her er så sentralt at han vil sørge vi skjønner at dette er fra Gud. En åpenbaring som han har fått oppdraget om å videreformidle. Her påstår Paulus at kirken er ikke bare en samling av mennesker som har valgt å tro på Jesus, og som er på vei til himmelen. Han definerer kirken som et bilde på hva Gud en dag skal gjøre i sin fylde når tidene har nådd sin fullbyrdelse. Kirken er den nye menneskeheten som Gud har skapt i Kristus.

Det største mysterium

Paulus snakker om dette mysteriet som han har fått innsikt i. Mysteriet handler ikke om at Gud ville frelse ikke jøder. Dette var ikke noe nytt. Men det som er nytt er at troende, jøder og ikke jøder, er blitt et og samme folk i Kristus.

Evangeliets kraft kommer til syne når mennesker, som ellers i verden ikke ville brydd seg om hverandre, bringes sammen med en ny identitet, med Jesus som sentrum og Ånden i sitt indre. Et slikt folk kan aldri skapes ved menneskets innsats, men bare ved Guds nåde. Evangeliet er og bør være et budskap om forsoning. Forsoning mellom mennesker og Gud, og menneskenene i mellom.

Det handler om hvordan vi forholder oss til hverandre, hvor vi sitter, hvem vi snakker med og hva vi sier etter gudstjenesten. Det løfter relasjonene i menigheten til et nytt nivå når vi begynner å innse hvor viktige de er som et bilde på hva Gud gjør. På samme måte kan vi også begynne å innse hvor skadelig det kan være når vi skaper barrierer mellom kristne mennesker, eller nekter å snakke med noen fordi de er annerledes enn oss, eller bærer nag til noen i stedet for å tilgi dem, eller opphøyer våre preferanser til teologi. Hver gang vi insisterer på at noe som Bibelen ikke sier noe om, skal gjøres på en bestemt måte, og at vi ikke vil delta hvis det ikke er slik, undergraver vi evangeliet. Hvis vi insisterer på bestemte gudstjenester, sanger, liturgier eller klesplagg, selv om de i seg selv er nøytrale og harmløse, risikerer vi å svekke kirken og la disse åndskreftene spotte i stedet for å forundre seg. Når det Gud har skapt undergraves, blir evangeliets sak slått tilbake, og Satan smiler i stedet for å skjelve.

Menigheten er langt viktigere enn mange er klar over. De lokale fellesskapene vi tilhører, disse grupper av mennesker som evangeliet har ført sammen, er bilder på hva Gud gjør i evigheten, og når disse gruppene lever på riktig måte, får de Satan til å skjelve. Så selv om verden kanskje ser på oss og sier at kirken er irrelevant, folk som lever i middelalderen, unødvendig i det moderne samfunnet, så er realiteten at kirken er der historien er på vei, et bilde på fremtiden. Derfor er kirken mer relevant og viktig enn de utallige prosjektene som fyller tankene og hjertene våre så mye av tiden.

Dette er grunnen til at Paulus ber efeserne om ikke å bekymre seg for lidelsene han nå gjennomgår. Fengselsoppholdet kan ha blitt sett på som et tilbakeslag for evangeliet, men det er nettopp evangeliet, selve sannheten som har formet innholdet i dette brevet, som har ført ham dit. Det er for deres skyld. Det er som om menighetsdannelsen er så viktig for Paulus at ingenting er viktigere enn å forkynne dette budskapet til verden (v. 13).

Hva er konsekvensene som denne teksten her:

1. Åpenbaringens sjokk: Du kan bli en del av kirken

2.Nødvendigheten av forkynnelsen: Verden må kjenne denne sannheten

3.Resultatet

•Satan vil se Guds visdom

•Syndere kan komme fremfor Gud

•Å lide for evangeliets skyld gir mening

Anvendelse

Related Media

Related Sermons