Jesus kommer igjen... Når?

Sermon  •  Submitted
0 ratings
· 29 views
Notes
Transcript

Søndagens tekst

25Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. 26Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. 27Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. 28Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til. 29Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær. 30Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær. 31Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær. 32Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen. 33Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. 34Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. 35For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. 36Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen. 

Innledning (1-3 minutter).

Jeg har lyst å be deg prøve å bruke dine fantasi-muskler og prøve å se for deg noe du aldri har opplevd. Prøv å tenke deg at de Jesu ord som du har hørt meg lese i dag, begynte å gå i oppfyllelse her og nå - i dag, imens vår gudstjenste fortsatt streames på nettet? Se for deg at et tegn viser seg på himelhvelvingen denne søndags formiddagen, og du vil se Menneskesønnen komme på skyene.
Pause til ettertanke.
Hvordan blir du påvirket av den tanken?
Blir du redd?
Blir du lettet?
Vil du kanskje juble av glede?
Tenker du kanskje at det var noen ting du ville gjerne hatt i orden hvis du fikk noen dagers varsel?
Eller kanskje det er noe du kunne tenkt deg å oppnå, som du da ikke får tail. Kanskje en slik øvelse gjør at du kjenner på blandede følelser. Slik er det i det minste for meg.
Det er ikke sikkert at Jesus kommer tilbake i dag, men en ting er sikkert: Han har lovet at den dagen kommer.

Bønn (fra FBBs kollektbønner)

La oss be: Herre Gud, himmelske Far, du som ved din Sønn har åpenbart oss at himmel og jord skal forgå, og at vi en dag skal stå opp fra de døde og stilles for dommen, vi ber deg at du ved din Hellige Ånd alltid vil holde oss fast ved ditt ord og i en sann tro, så vi ikke tynger våre hjerter med fråtseri og drikk og bekymringer for dette liv, men våker og ber, og i en glad forventning ser fram mot den dagen din Sønn kommer igjen i herlighet og vi blir evig salige, ved Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen

Gudsfrykt

Gudsfrykt er et ord som vi pleide å høre oftere før i tiden, og det ble beskrevet som noe bra. Og selv om jeg har hørt ordet ofte, og selv brukt det flere ganger, så overrasker det meg den dag i dag. Skal vi frykte Gud? Skal vi være redde for ham?
I dagens tekst hører vi at mange skal frykte når menneskesønnen kommer tilbake. Ja, vi leste i vers 26 og 27:
“Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet.”
Det blir altså mange som kommer til å frykte og være redde når de ser at de skal stå ansikt til ansikt med Gud selv. Flere andre plasser i skriften er nettopp dette tema. Både dommeren Gideon og profeten Jesajas ropte “Ve meg!” når de opptaget at de sto foran himmelens og jordens Herre (Isa 6:5). Ezekiel falt på sitt ansikt (Eze 1:28) når han så Herrens herlighet, og profeten Johannes gjorde det samme når han fikk se en åpenbaring av den opphøyde Kristus (Rev 1:17). Jesus selv sier at det ikke finnes noen annen som vi virkelig bør frykte for enn han som når forbi døden og kan ødelegge både kropp og sjel der (Matt 10:28).
Og samtidig leser vi videre i dagens tekst (v.28):
“Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.”
Gideoen og Jesajas, Ezekiel og Johannes. I alle tilfeller ble deres reaskjon møtt med de samme ordene: “Frykt ikke!” Det samme gjelder forresten hyrdene på Betlehemsmarken som vi skal høre om på julaften. For det som i utgangspunktet skulle vært fryktinngytende for oss, viser seg nå å være selve plassen hvor vi finner vårt håp.
Som engelen sa: “dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids stad.” (Luk 1:11)

Når kommer han så tilbake? Jo, han kommer snart.

Og nettopp denne Jesus skal komme igjen med stor makt og herlighet. For noen en kilde til frykt, men for oss som blir frelst, en kilde til håp og glede og forventning. Og så spør vi kanskje: Men når skal det ske?
Mange tekster i Skriften forteller oss at Jesu gjenkomst står for døren. Ikke minst fordi Jesus nevner flere tegn som skal vise seg før han kommer. Akkurat som vi vet at sommeren er nær når trærne skyter løv, så skal vi vite at Jesu andre komme er nær når vi ser disse tegnene.
Hvilke tegn? Jo, dem har Jesus sagt noe om like før dagens tekst i Luk 21:7ff. Krig og opprør, kraftige jordskjelv, hungersnød og pest - eller pandemi som gjerne sier nå. Det kunne vel knapt vært mer aktuelt enn det er akkurat nå. Videre snakker Jesus om at de kristne skal forfølges på flere ulike måter. De vil bli forrådt av venner og familie, kastet ut av synagoger, og straffet av myndighetene. i Matt 24:3ff kan vi lese om at det vil stå frem falske lærere, forkynnere og profeter. Vitenskapelig kunnskap skal øke kraftig mens moralsk forfall og lovløshet tar over. Og midt i alt dette skal evangeliet forkynnes for hele verden.
Og når Jesus har oppfordret oss til å se disse tegnene og forstå fra dem at han snart kommer, så tar vi ham på ordet. Og så spør vi: Hva betyr det for oss?
Jo, det betyr at vi skal være åndelig våkne, og ta vare på den troen Gud har gitt oss.
Det betyr at det haster for den som ikke eier livet i Kristus å bli omvendt til ham. Alle kjenner vi flere mennesker som vi vet at det gjelder for. Derfor haster det også at evangeliet går ut til alle mennesker.

Men det kan drøye.

Men så er ikke dette alt som bibelen har å si om saken. Flere plasser i skriften finner vi også klare tegn på at det kan drøye lenge. Ja, mange av Jesu lignelser om himmelens rike har nettopp det som et sentralt punkt:
Lignelsen om vinbøndene og arvingen i Luk 20 begynner slik: “En mann plantet en vingård. Han leide den bort til noen vingårdsmenn og drog så utenlands for lange tider”
I lignelsen om de ti brudepikene i Matt 25 leser vi at brudgommen var lenge borte og før han kom falt alle ti i søvn.
Samme sentrale punkt er tema i lignelsen om talentene i samme kapittel. Husbonden gav sine talenter til forvalterne og så dro han bort og var borte en lang tid.
Likevel synes noen av de tidlige kristen å ha tenkt at de hadde ventet lenge nok, og at Jesus begynte å bli sen med å komme tilbake. Apostelen Peter tar saken opp i sitt andre brev, kapittel 3: “Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse” (2 Pet 3:9)
I Johannes åpenbaring hører vi om dem som har lidd martyrdøden for sin tro. De også synes de har ventet lenge nok. I kapittel 6 hører vi dem si: “10De ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige! Hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden? 11Og det ble gitt hver av dem en lang, hvit kjortel. Og det ble sagt til dem at de skulle slå seg til tåls ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle bli slått i hjel likesom de selv.” (Rev 6:10f)
Jesus har også noe å si til denne tanken. Og det han sier er nøyaktig det samme som når han taler om at han skal komme snart: Han kaller oss til å være åndelig våkne og ta vare på den troen Gud har gitt oss. Det er egentlig ikke noe annerledes, men det er annet perspektiv.
For dette betyr at vi må være nøye med å ta vare på læren og holde den ren, selv i møte med motstand. Det betyr at kristne foreldre har plikt til å lære barna sine om hvordan troen henger sammen. Og har de ikke den kunnskapen de trenger til dette, så må de søke etter den. Og nettopp derfor har Gud kalt lærere til å tjene i sin kirke.

Det haster selv om det drøyer

Hadde Jesus bare gitt oss en enkel dato, så hadde vi uten tvil misbrukt den. Hadde de første kristne visst at det var så lenge til som det allerede har vist seg å være, så er det ikke sikkert at de hadde vært så flittige i sin reise- og forkynnervirksomhet. Kanskje de hadde slått seg til ro og tenkt at det ennå var alt for god til til det. Enda flere hadde nok tenkt som landshøvdingen Felix, når han hørte Paulus forkynne: “Gå bort for denne gangen! Når jeg får tid, skal jeg sende bud på deg igjen.” (Act 24:25) De unge hadde hatt enda større grunn til å tenke: “Ennå er det god tid: Dette kan jeg ta stilling til når jeg blir gammel.”
Samtidig, jo nærmere datoen kom, jo mer ville vi kjenne på frykten. Kanskje panikken ville begynt å spre seg. Så ville vi trolig brydd oss mindre og mindre om å være nøye med læren og budskapet, etter hvert som dagen nærmet seg. I stedet ville de kristne miljøer vært preget av oppløsning og kaos.
Men nå har vår Herre i sin visdom skjult datoen for oss, slik ikke skal fokusere på endetidsspekulasjoner, men på det han har kalt oss til: Hver å en til å tro evangeliet, leve et gudfryktig liv, tjene vår neste og dele evangeliet med dem vi er kalt til. Enten det er foreldre til barn, venn til venn, forkynner til menighet, eller på andre måter.

Avslutning 1-3 minutter: Vær våken

Til slutt:
Jeg bad deg innledningsvis om å gjøre en liten øvelse. Jeg spurte: Hva føler du? Det kan være en god øvelse, men den kan også være en forstyrrelse og gjøre at vi tenker helt feil. Den som slett ikke tror at det finnes noen Gud, vil neppe føle så stort ubehag av teksten. Mens den som virkelig vet at han ikke har noe annet håp en Herren, kan oppdage at han kjenner på frykt for Herren.
Hvordan vi føler er ikke alltid i samsvar med den egentlige virkeligheten. Det er ikke det som til syvende og sist teller: Men hva Jesus har sagt og lovet. Derfor, du som er døpt til Herren Jesu Kristi navn og tror på hans løfter: Tegn deg selv med korsets tegn til en påminnelse om hvem sitt navn du er døpt til, om at du tilhører ham, og han vil være tro til sine løfter. Så når du ser de tegenene som Jesus har talt om, så vit at de er ikke der for å skremme deg, men for at du skal rette deg opp og løfte hodet. For din forløsning er nær.
Ære være Faderen, og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir Én sann Gud, fra evighet til evighet. 
Related Media
See more
Related Sermons
See more