Kom til vannet, du som tørster

Sakarias Ingolfsson

Sermon • Submitted 3 years ago

Revelation 22:16–17

John 4:4–26

Isaiah 55:1–7

0 ratings

· 12 views

Notes

Transcript

Salmer

Inngangssalme: Jesus, Frelser, vi er her (DELK 727)

Etter gloria: Her går en trofast gjeter. (DELK 776)

Før preken: Thy Strong Word (LSB 578)

Offer/før nattverd: utgår

Under nattverdsutdelingen: utgår

Slutningssalme: Stor er din trofasthet (DELK 907)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Vi er kommet til tredje søndag i åpenbaringstiden, og skal i dag høre teksten om Jesus og Den samaritanske kvinnen.

Streaming-gustjenesten varer ca. en time og er da ferdig ca. klokken 12:00. Men, vi er ennå ikke helt ferdige dermed. For det første blir det kirkekaffe på Zoom, slik som vi har pleid å gjøre i Coronatiden. Og for det andre så blir det nattverdsamling utenfor kirken her på Ulsrud, én time etterpå, dvs. kl 13:00. Der tar vi også imot et nytt medlem i menigheten. Bor du i nærheten, håper vi at det blir nok tid til å se ferdig gudstjenesten på nett og deretter komme hit til kirken.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

2. Bønn “La navnet ditt helliges”

Hva er det? Svar: “Guds navn er hellig i seg selv, men vi ber i denne bønnen at det må bli hellig hos oss også.”

Hva var det for bilde som du så i blokken min? Hva er det som skjer her?

I begynnelsen av Bibelen kan vi lese om hvordan Gud skapte/laget verden. Om Kain og Abel. Om Noahs Ark, Babels tårn, Abraham, Isak, Jakob, og ikke minst om Josef i Egypt. Og Gud han viste seg for disse og snakket med dem. Men det var en spesiell ting som han aldri fortalte dem. Vet du hva det var?

Det var hans navn.

Hvem kan så denne mannen med stav være? Det var en som het Moses. Han hadde flyktet fra Egypt etter å ha gjort noe fælt. Så bodde han mange år i en ørken, hvor han passet sauer. Plutselig, mens han var ute og jobbet, så han noe rart. En busk som sto i flammer, men som ikke brant opp. Han gikk for å se hva det var for noe, og da hørte han en stemme. Det var Guds stemme, som fortalte at han måtte dra tilbake til Egypt og lede folket ut derifra. Dere kjenner historien om hva som skjedde så, ikke sant.

Men Moses, han syntes ikke det hørtes noe greit ut, og prøvde å fortelle Gud alle mulige slags greier for å slippe å dra. Han var ikke så flink å snakke, han hadde ikke lyst og så sa han at han ikke engan visst hva Gud het. Og hvis han ikke visste det, hvordan skulle folket tro på at han var sendt av Gud. Og da skjedde det merkelige: Gud fortalte Moses sitt navn.

Exodus 3:14 NB88/07

14 Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.

Etter hvert skjønte Moses at han måtte gjøre det Gud hadde sagt. Og nå, når han talte i Guds navn, så måtte han jammen gjøre det nøyaktig slik. Gud fortalte ham ikke navnet sitt bare på gøy, men fordi Gud ville noe. Han ville gjøre folket sitt fri - fri fra slaveriet i Egypt.

Det hadde vært ganske alvorlig hvis Moses hadde bare tullet med Guds navn, eller om han hadde begynt å si noe som ikke var sant. Derfor var det viktig for Moses å forstå at Guds navn er hellig.

Hvordan skjer det? Svar: “Det skjer nar Guds ord forkynnes klart og rett, og vi lever hellig* etter det, som hans barn. Hjelp oss til det, kjære Far i himmelen! Men den som forkynner og lever annerledes enn det Guds ord forkynner, han vanhelliger Guds navn iblant oss. Bevar oss fra det, himmelske Far!”

Da skal vi få høre dagens lesetekster.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet hos profeten Jesaja, kapittel 55, vers 1-7

Isaiah 55:1–7 NB88/07

1 Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!2 Hvorfor veier dere ut penger for det som ikke er brød og deres fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør på meg! Så skal dere ete det gode, og deres sjel skal glede seg ved de fete retter.3 Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.4 Se, til et vitne for folkeslag har jeg satt ham, til en fyrste og en hersker over folkeslag.5 Se, folk du ikke kjenner, skal du kalle. Hedningefolk som ikke kjenner deg, skal løpe til deg, for Herrens, din Guds skyld og for Israels Helliges skyld. For han herliggjør deg.6 Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!7 Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt.

Videre står det skrevet i Johannes Åpenbaring, kapittel 22, vers 16-17

Revelation 22:16–17 NB88/07

16 Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.17 Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes, kapittel 4, vers 4-26.

John 4:4–26 NB88/07

4 Han måtte da reise gjennom Samaria.5 Han kom da til en by i Samaria som heter Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob gav sin sønn Josef.6 Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og satt nå der ved brønnen. Det var omkring den sjette time.7 Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke!8 Hans disipler var gått inn i byen for å kjøpe mat.9 Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere.10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!11 Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vann fra?12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans?13 Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen.14 Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.15 Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann!16 Han sier til henne: Gå og rop på din mann, og kom så hit.17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann!18 For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant.19 Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet!20 Våre fedre tilbad på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en skal tilbe.21 Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.22 Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.23 Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha.24 Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer - han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt.26 Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Bønn

La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi lover og opphøyer ditt hellige navn fordi du i tidens fylde sendte din Sønn, Jesus Kristus, for at han skulle mette fattige med gode gaver, og la dem drikke av din gledes strøm. Vi ber deg: Salv våre øyne med din Hellige Ånd, så vi kan se hans herlighet, og i all nød frimodig holde oss til ham, inntil vi sitter til bords i ditt fullendte rike og får se ham som han er, han som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

Kontekst

Vi er ikke så langt inne i Johannesevangeliet. Jesus har så vidt begynt sin offentlige virksomhet i Israel. I kapittel 3 kan vi lese om møtet mellom Jesus og Nikodemus og deretter kan vi lese at Jesus har begynt å resie rundt og forkynne, og disiplene hans døper. Når Johannes får høre det, markerer han veldig tydelig at nå er hans tid og hans rolle over — eller i det minste i ferd med å bli det — og oppmerksomheten skal nå rettes mot Jesus. Johannes sammenlikner seg selv med bestevennen (kanskje forloveren) til en brudgom. Og slik bestevennen ikke er hovedrolle i et bryllup, men en som gleder seg sammen med brudgommen, så er ikke Johannes hovedrollen i denne historien. Men han gleder seg over å si:

John 3:30 NB88/07

30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Og da blir det fort kjent at Jesus virkelig er større enn Johannes. Ikke bare folk flest legger merke til det, men også fariseerne.

Så Jesus beslutter å forlate Judea-området — dvs. området hvor Jerusalem ligger — og dra nordover til Galilea. Og han tar altså strake veien nordover, gjennom området som ble kalt Samaria. Folket som bodde der, som kalles Samaritanerne, har en litt uklar historie og litt uklar kobling til det gamle testamente. Men det vi kan si er at de hadde utviklet en egen religiøsitet basert på jødenes tro, og tenkte trolig på seg som de rette jøder. De hadde sin egen utgave av Mosebøkene, som hadde noen viktige endringer. En tid hadde de også hatt et eget tempel, på fjellet Garisim. Så de hadde laget seg noen etterlignelser av det som sto i GT.

Det ble ødelagt ca. 130 år før Kristus. Det er kanskje ikke så rart da, slik bibelteksten forklarer, at forholdet mellom jødene og samaritanerne var gjensidig noe anspent. Og teksten beskriver det slik at de har ikke noe med hverandre å gjøre.

Gjennom dette området, går Jesus nå sammen med disiplene, gjennom solsteiken — og så tar de en pause for å hvile litt utenfor byen Sykar, og Jesus ber en kvinne som kommer gående om å gi ham litt vann å drikke.

I: Han viser oss vårt behov!

A: Gi meg vann å drikke

John 4:7 NB88/07

7 Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke!

Utvekslingen mellom Jesus og den Samaritanske kvinnen begynner på en så herlig måte. Det er Jesus som kommer med et behov. Han er tørst, og ber henneom å drikke. :-D

Gjennom Skriften finner vi både hugner og tørst som representanter for alle mulige slags behov som vi mennesker har. Og Jesus hadde slike menneskelige behov for han var et menneske. Det er ikke noe galt ved at vi trenger vann.

Når jeg var yngre så var jeg veldig — skal jeg si romantisert — av tanken om å være selvforsynt. Som tenåring drømte jeg om å kjøpe meg en gammel bobil eller en båt for å bo i. Være fri fra store økonomiske heftelser, dra ned til havnen for å fiske middag, og hvis jeg ikke likte området der jeg var, kunne jeg bare stikke videre.

Det finnes folk som har rendyrket en slik holdning, og som trolig kunne overlevd i mange år uten å møte et annet menneske. Men når en tenker litt bedre etter, sår ser en at dette er en illusjon. Ingen klarer seg helt alene. Selv de mest selvforsynte har både kunnskap og redskaper som de har fått fra og gjennom andre mennesker. Og selv de, må ha en kilde til mat og varme utenfor seg selv. Og i siste instans må vi innrømme at alt dette kommer fra Herrens hånd.

Og det er en god ting. Gud har skapt verden, det er han som holder den oppe ved sin hånd. Det er ikke vi som skal gi ham mat og drikke. Det er ikke vi som skal gi ham vann, selv om den Samaritanske kvinnen, kanskje fikk den æren. Men det er han som gir oss mat og drikke.

Jesus har sagt:

Matthew 6:31–33 NB88/07

31 Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med?32 For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.33 Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!

Og riktignok er det jo det som også skjer i dagens tekst. For Jesus snur ganske snart på bidlet når han sier:

John 4:10 NB88/07

10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann!

og videre i vers 13-15

John 4:13–15 NB88/07

13 Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen.14 Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.15 Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann!

Først og fremst så er gaven fra Gud. Det er han som har skapt verden og holder den oppe. Det er han som har skapt vannen. Det er han som gir den fysiske kilden som renner langt nede i denne brønnen. Og det er han som gir livets vann — sitt eget Ord — til det evige liv.

Og så ligger det en fantastisk involvering i hele situasjonen her. Denne kvinnen involveres i Guds gave når han ber henne om å gi ham en kopp med helt vanlig vann å drikke.

Vi er ikke bare passive mottakere av de gaver som Gud gir oss, men han involverer oss i dem. Vi involveres i å gi hverandre mat og drikke, som kommer fra Gud, slik Jesus bad henn om vann. Alle sammen er vi en del av verden, og den måten Gud gir daglig brød til oss alle.

Og så gjelder også noe lignende for livets vann — det vil si Guds ord. Det er hans ord, men han har gitt oss, sin kirke, oppdraget med å forkynne det.

Og det gjelder oss alle. Noen er utvalgt til å forkynne offentlig i kirkens prekenembete. Noen er utvalgt til å forkynne for en liten gruppe mennesker: Den familie som Gud har gitt oss. Noen er utvalg til å dele med en venn. Og kanskje kan fere av disse tingene gjelde samtidig.

B: Hent mannen din

Samtalen skrifter nå til noe litt annet.

John 4:16–18 NB88/07

16 Han sier til henne: Gå og rop på din mann, og kom så hit.17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann!18 For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant.

Nå åpenbarer Jesus litt mer om hvem han er. Han er en som har guddommelig kunnskap, og ser ting andre ikke kan se. Han vet ting som andre ikke vet. Og han peker på et faktum i denne kvinnens liv, at ting virkelig ikke er slik de bør.

Selv i vår tid hvor livslang troskap til en ektefelle ikke lenger regnes som noen dyd, og seksuell renhet oppfattes som noe tilbakestående og dumt, så vil en likevel måtte innrømme at en serie på fem fem, kanskje seriøse forhold, som har gått i vasken ikke er særlig bra. Og å toppe det hele med nå å dele seng med en som er gift med ei annen, det er bare trist. Og om det ikke er bra i dag, så var ihvertfall ikke bra for denne kvinnen.

Og det er helt utrolig hva Jesus klarer å gjøre her — noe vi bør tenke på i vår egen adferd. Han sier det nøyaktig slik det er. Han pynter ikke på det, men forteller henne hva hun har gjort. Men så gjør han det samtidig uten noen tegn til fiendtlighet. Han kjefter ikke på henne, og lar henne til og med få lov å skifte tema — for det gjør hun.

Men før vi følger etter, så bør vi merke at det er en symbolsk betydning her. For ekteskapet mellom mann og kvinne er kanskje det sterkeste båndet mellom mennesker som vi finner i Skriften. Da er det ikke rart at nettopp ekteskapet blir gang på gang brukt som et bilde på forholdet mellom Gud og hans folk. Også brudte ekteskap brukes som slike bilder, noe som understreker hvor ærlig bildet er som Bibelen tegner av oss mennesker. Hvor mange av oss har brudt forholdet til Gud, kanskje gang på gang, ved å gjøre bevisste synder, og ikke stole på at han vil vårt beste.

Seksuell synd, slik denne kvinnen var skyldig i, er også et sterkt bilde på det. Når en ligger sammen utenfor ekteskapet, så er det et uttrykk for at vi ikke stoler på Gud, at han vil vårt beste. I stedet blir det å forsyne seg med noe som ikke tilhører en selv. Til trass for at vi gjerne tror det, og sier: Det er mitt liv og min kropp, jeg gjør slik jeg vil. Men som jeg sa i sted er det en illusjon, for også det er en gave fra Gud. Men dette blir å åpne en gave som Gud ikke har gitt.

Tilbake til brønnen, så står Jesus der. Han som er den sanne brudgommen, slik Johannes beskrev ham, og slik Jesus også beskriver seg selv ved andre anledninger. Det rette forhold til Gud, blir rett kun i Jesus Krisus. Og selv om kvinnen ved brønnen nå skifter tema, skulle hun snart få se nettopp det.

C: Hva er sann tilbedelse?

John 4:19–24 NB88/07

19 Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet!20 Våre fedre tilbad på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en skal tilbe.21 Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.22 Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.23 Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha.24 Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.

Vi var innom dette i begynnelsen, hvordan Samaritanerne hadde bygget laget sin egen variant av den jødiske tro. De hadde sine egne mosebøker, og hadde hatt sitt eget tempel på Gerisim-fjellet inntil det ble lagt i ruiner.

Og det var nok en forvirring for denne kvinnen, og hun gir uttrykk for det. Hva er det hun egentlig skulle tro? Skulle hun tro Samaritanerne der hun vokste opp, eller jødene i Jerusalem? Jesus svarer kort på det at tempelets plass var i Jerusalem, men går straks videre. For den sanne tilbedelse er ikke lenger knyttet til tempelet i Jerusalem, men til Jesu kristi person.

Den Samaritanske kvinne fikk møte ham ansikt til ansikt. Vi møter ham i hans ord, som bringes til oss gjennom papir og blekk.

Gjennom brød og vin.

Gjennom det talte ord.

Og nå får vi se hos denne kvinnen et fantastisk håp, som er i ferd med å bli innfridd. For hun ser fremover mot han som skal komme.

John 4:25 NB88/07

25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer - han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt.

Og er det ikke fantastisk hvor Jesus har ledet denne samtalen, og hvor den nå avsluttes:

John 4:26 NB88/07

26 Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg.

Avslutning

Hvilken dag det må ha vært for denne kvinnen. Hun skulle bare hente vann i brønnen, slik hun måtte gjøre hver eneste dag. Der møtte hun en fremmed, som egentlig ikke burde klart å gjøre det han gjorde. For han var jo en fremmed. Kanskje noen av hennes naboer kunne gjort det, men ikke denne fremmede vel?

Han oppsummerte livet hennes som en serie med misslykkede forhold. Snakk om oppsummering.

Men så får samtalen fortsette, til det går opp for henne hvem denne mannen faktisk er. Trass den oppsummeringen som han hadde gitt, så satt han der nå og snakket med henne — ansikt til ansikt, vennlig og kjærlig. Og han hadde til og med bedt henne om vann. I forhold til det han hadde sagt om henne, var vel det anstrengte forholdet mellom jødene og samaritanerne bare småsaker. Men han satt der, med henne.

Og du som lytter i dag. Kanskje du av og til får et slikt lys over livet ditt at det kan oppsummeres på en tilsvarende måte. Kanskje også du har en serie med brudte forhold. Kanskje du har vært skyldig i seksuell synd, og ligget med en eller ei som ikke var din mann eller kone. Og Jesus sier i Bergprekenen at har du bare gjort det i din fantasi, så er du like skyldig i ditt hjerte — for det er nettopp der synden springer ut. Ikke alltid i gjerning, men det er der den har sitt opphav. Eller kanskje det er andre ting. Kanskje du har satt troen tisides fordi du var flau over din frelser. Eller kanskje han var i veien for noe du vill gjøre eller få til. Så hør da oppsummeringen: Du er et syndig menneske.

Og nettopp derfor har du behov for denne mannen som satt ved brønnen utenfor byen Sykar i Samaria og samtalte med ei kvinne som skulle hente vann. Og det hun fikk var det samme som også gis til deg: Livets vann, som renser deg for all synd, og slukker din åndelige tørst.

John 3:16 NB88/07

16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.

Kirkekaffe på Zoom.

Neste gudstjeneste blir på samme måte som i dag. Hvis været tillater det, så gjentar vi også det vi skal prøve nå etter gudstjenesten.

Om en time, kl 13:00, blir det en samling her utenfor kirken, hvor vi skal ta opp et nytt medlem i menigheten, og straks deretter feire nattverd sammen med Kristus. For mange av oss er det blitt lenge siden sist, og nå i dag har vi anledning til å ta imot Herrens legeme og blod, som han gav til soning for våre synder. Planen er å samles igjen neste uke, men vi vet ikke. Det kan stramme seg til enda mer, og det kan skje allerede i moren på regjeringens pressekonferanse. Om du kan, bruk anledningen i dag mens vi fortsatt har den.