Blind eller seende

Vel møtt til digital gudstjeneste. I går fikk vi nyheten om innstramming i smittevernregler, og etter samtale med leder for Adminitrativt råd ble beslutningen at vi ikke skulle samle noen i Messiaskirken, heller ikke frivillige. I dag kommer sendingen derfor fra dette lille kapellet, som jeg satte opp i går kveld her i kjelleren i huset vårt i Spydeberg. Omgivelsene blir ganske anerledes, men det som blir likt er at vi skal lese Guds ord og be. Og vi skal bekjenne vår tro sammen.

Og vi begynner med vår inngangsbønn.

Inngangsbønn

Herre! Vi er nå samlet for å høre hva du, Gud, vår Far og skaper, du, Herre Jesus, vår frelser, du Hellige Ånd, vår trøster i liv og død, vil tale til oss.

Herre, åpne nå våre hjerter ved din Hellige Ånd, så vi av ditt ord kan lære å sørge over våre synder, og tro i liv og død på Jesus, og fornyes dag for dag til et liv i rettferd og hellighet. Det ber vi om i Jesu Kristi navn. Amen.

Barnas stund

“La riket ditt komme”

Guds rike er et rike. Det vil si: Det er på mange måter et land, hvor det er et folk og det er en konge. Landet, det er den nye jord når Jesus kommer tilbake. Det kan vi ennå ikke se, men vi håper og venter på dagen når det skal komme. Som vi ber: La ditt rike komme.

Men: Så er Guds rike også her nå på en måte. For allerede nå har Guds rike et folk som hører til og skal bo på den nye jorden. Og ikke minst: Guds rike har en konge. Alle de som hører til i Guds rike, det er de som har Jesus som konge. Som vi sang: Jesus er kongen min.

Men hva slags konge er Jesus? Jo, Jesus fortalte engang en lignelse, som sier noe om det.

Jesus fortalte engang en historie om hvordan Guds rike er. (Matt 18:21-35) Gjenfortell.

Hva slags konge er Jesus? Jo, han er en konge som tilgir alle synder. Og så forventer han av oss, at vi lever i hans rike. Og hans rike er plassen hvor man blir tilgitt, både av Gud og av hverandre.

Nå leser vi søndagens tekster, og så skal jeg si litt mer til de voksne. Men dere små kan gjerne følge med på det dere også.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i Andre mosebok, kapittel 3, vers 7-12 og i kapittel 4, vers 10-16

Exodus 3:7–12 NB88/07

7 Og Herren sa: Jeg har så visst sett mitt folks nød i Egypt. Jeg har hørt deres klagerop over slavefogdene, og jeg vet hva de lider.8 Nå er jeg steget ned for å utfri dem fra egypternes hånd. Jeg skal føre dem opp fra dette landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning. Det er det landet hvor kana'aneerne bor, og hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene.9 Israels barns skrik har nå nådd opp til meg. Jeg har også sett hvordan egypterne mishandler dem.10 Gå av sted! Jeg sender deg til Farao. Du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.11 Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao, og at jeg skulle føre Israels barn ut av Egypt?12 Han sa: Sannelig, jeg vil være med deg. Dette skal være et tegn for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, da skal dere holde gudstjeneste på dette fjell.

Exodus 4:10–16 NB88/07

10 Men Moses sa til Herren: Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener. Jeg er tung i mæle og tung i tale.11 Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?12 Gå nå du! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale.13 Men han sa: Å Herre, send bud med hvem du ellers vil!14 Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: Har du ikke din bror Aron, levitten? Han kan tale, det vet jeg! Nå kommer han deg også i møte, og når han ser deg, blir han glad.15 Du skal tale til ham og legge ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre.16 Han skal tale til folket for deg. Han skal være din munn, og du skal være som Gud for ham.

Videre står det skrevet i Paulus’ brev til Romerne, kapittel 9, ers 13-24

Romans 9:13–24 NB88/07

13 Som skrevet står: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.14 Hva skal vi da si? Er det da urettferdighet hos Gud? Langt derifra!15 For til Moses sier han: Jeg vil vise miskunn mot den jeg miskunner meg over, og være barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over.16 Så beror det altså ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn.17 For Skriften sier til Farao: Nettopp til dette oppreiste jeg deg: At jeg kunne vise min makt på deg og at mitt navn skulle bli forkynt over hele jorden.18 Altså: Hvem han vil, den viser han miskunn, og hvem han vil, den forherder han.19 Du vil da si til meg: Hva er det da han klager over? Hvem kan stå imot hans vilje?20 Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Kan vel verket si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?21 Eller har ikke pottemakeren makt over leiren, så han av samme deig kan lage et kar til ære og et annet til vanære?22 Men om nå Gud - enda han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent - likevel i stor langmodighet bar over med vredens kar, som var gjort ferdige til undergang?23 Og om han nå gjorde dette for å kunngjøre hvor rik hans herlighet er over miskunnhetens kar, som han forut hadde gjort i stand til herlighet?24 Til å være slike kar har han også kalt oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes, hele kapittel 9

John 9 NB88/07

1 Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind.2 Hans disipler spurte ham: Rabbi, hvem har syndet, han eller hans foreldre, siden han ble født blind?3 Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.4 Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide.5 Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget en deig av spyttet og smurte deigen på øynene hans.7 Og han sa til ham: Gå og vask deg i dammen Siloa! - det betyr: utsendt. Han gikk da bort og vasket seg, og kom tilbake seende.8 Naboene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget?9 Noen sa: Jo, det er han! Andre sa: Nei, men han ligner ham! Han selv sa: Det er meg.10 De sa da til ham: Hvordan ble dine øyne åpnet?11 Han svarte: Den mannen som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på øynene mine og sa til meg: Gå til Siloa og vask deg! Da jeg så gikk bort og vasket meg, kunne jeg se.12 De sa til ham: Hvor er han? Han sier: Jeg vet ikke.13 De førte da ham som hadde vært blind til fariseerne.14 Det var sabbat den dagen da Jesus laget deigen og åpnet øynene hans.15 Også fariseerne spurte ham da igjen om hvordan han hadde fått synet. Han sa til dem: Han la en deig på øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg.16 Noen av fariseerne sa da: Denne mann er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten. Andre sa: Hvordan kan et menneske som er en synder, gjøre slike tegn? Og det var uenighet blant dem.17 Da sier de igjen til den blinde: Hva sier du om ham, siden det var dine øyne han åpnet? Han sa: Han er en profet!18 Jødene trodde da ikke om ham at han hadde vært blind og fått sitt syn, før de fikk kalt for seg foreldrene til ham som hadde fått synet.19 De spurte dem: Er dette deres sønn, som dere sier er født blind? Hvordan har det seg da at han nå ser?20 Hans foreldre svarte: Vi vet at dette er vår sønn, og at han ble født blind.21 Men hvordan det har seg at han nå ser, det vet vi ikke. Og hvem som har åpnet øynene hans, vet vi heller ikke. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg.22 Dette sa hans foreldre fordi de var redde for jødene. For jødene var allerede blitt enige om at dersom noen bekjente at Jesus var Messias, skulle han utstøtes av synagogen.23 Derfor sa hans foreldre: Han er gammel nok! Spør ham selv.24 De kalte da for annen gang til seg mannen som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud ære! Vi vet at denne mannen er en synder.25 Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke. Ett vet jeg: at jeg som var blind, nå ser!26 De sa til ham: Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?27 Han svarte dem: Jeg har allerede sagt dere det, og dere hørte ikke på det. Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Kanskje også dere vil bli hans disipler?28 Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel! Men vi er disipler av Moses.29 Vi vet at til Moses har Gud talt. Men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke.30 Mannen svarte dem: Dette er da merkelig! Dere vet ikke hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine!31 Vi vet at Gud ikke hører syndere, men han hører den som er gudfryktig og gjør hans vilje.32 Aldri fra verden ble til, har en hørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt.33 Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre.34 De svarte og sa til ham: Du er helt og fullt født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut.35 Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut. Da han hadde funnet ham, sa han: Tror du på Guds Sønn?36 Mannen svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?37 Jesus sa til ham: Du har sett ham. Han som taler med deg, han er det.38 Han sa: Jeg tror, Herre! Og han falt ned for ham i tilbedelse.39 Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde.40 Noen av fariseerne som var der sammen med ham, hørte dette, og de sa til ham: Vi er kanskje også blinde?41 Jesus sa til dem: Var dere blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er dere fremdeles skyldige.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Det er noe spesielt med flere av historiene i evangeliet etter Johannes: De kan være lange og ha mange detaljer, og så følger det en del forklaring etterpå. Slik er det med historien vi har hørt i dag. Den tok opp hele kapittel 9, og så fortsetter det egentlig i kapittel 10. Kanskje det kan være noe du kan lese på sengekanten i kveld.

Men i dag holder vi oss til selve historien, og selv da er det i grunn lite vi kan si. Men vi skal følge historien slik den står, og stoppe litt underveis.

Bønn

La oss be: Allmektige Gud, himmelske Far, du som etter ditt faderlige råd fører dine barn her på jorden under korset, og ofte lar trengsel komme over oss for å dempe synden og øve oss i tro, håp, og utholdende bønn, vi ber deg: Forbarm deg over oss i all anfektelse og nød, så vi kan lære din nåde og ditt faderlige vern å kjenne, og så, med alle dine hellige love og prise deg til evig tid, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

Kollektbønner finnes også på https://www.fbb.nu/artikkel/kollektboenner/

I: En mann er født blind

John 9:1–2 NB88/07

1 Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind.2 Hans disipler spurte ham: Rabbi, hvem har syndet, han eller hans foreldre, siden han ble født blind?

At disiplene spør slik er ikke rart. Det var en klar tanke i samtiden at sykdom skyldte synd. Derfor kunne de fristes til å se etter en konkret synd som sykdommen kunne skyldes på.

Det er også noe vi kan firstes til. Også vi kan finne på å se etter tegn fra Gud, og prøve å finne ut hva det er Gud vil si til oss, gjennom hendelser og noen ganger minnelser eller profetiske ord. Skjer onde ting for oss, kan det være nærliggende å lete etter en grunn for at Gud straffer oss. Skjer gode ting, kan det være lett å se det som et tegn på at vi har gjort noe rett.

Problemet med å tenke slik er ikke det at Gud straffer synd her i tiden, eller lønner den som gjør rett. Problemet er et annet, nemlig at vi ikke kjenner det skjulte råd hos Gud. Noen ganger er det slik at Gud velsigner den som gjør rett. Og på motsatt side er det noen ganger slik at konkret sykdom kan skyldes konkret synd, enten hos oss selv eller hos andre.

Hvis et menneske ved uforsiktighet eller ren trass utsetter seg for smitte, og så blir sjuk, så vil da sykdommen være en konsekvens som vi trolig kan spore. Men helt sikkert er det ikke. Kanskje det gikk bra den gangen, men så ble vedkommende smittet en helt annen plass, hvor det ikke med rimelighet kunne forutsies. Eller kanskje vedkommende ikke ble sjuk i det hele tatt. Da er det likevel ikke noe bevis på at han eller hun handlet riktig.

Problemet er som sagt at vi ikke kan vite hva som skjer i Guds skjulte råd. Vi kan ikke kjenne Guds tanker utover det han har åpenbart for oss. Og eneste sikre åpenbaringen vi har av Guds tanker, finner vi her i sidene til Den hellige skrift.

Apostlene mente åpenbart at de kunne skjelne noe fra det enkle faktum at denne mannen var født blind. Enten måtte det være hans feil, eller noe foreldrene gjorde. Kanskje tenkte de at han var unnfanget utenfor ekteskapet, men det helt konkrete visste de ikke. I det minste ikke uten å spørre om det.

Jesus gir dem et noe annet svar.

John 9:3 NB88/07

3 Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.

Ikke at han eller foreldrene var syndfrie, men her gjelder det altså at det ikke var noen konkret synd som førte til at mannen var født blind. Det skulle faktisk tjene til at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham — de Guds gjerninger som nå straks skulle skje.

Før vi går videre: Her må vi dag også unngå den motsatte grøften, som også noen går i, å tenke at vi kan spore en god hensikt i all sykdom. Eller at en slik god hensikt alltid vil bli åpenbart for oss før i dette livet.: “Du skal nok snart få se hvordan alt dette er en del av Guds underfulle plan.”

Vi skal ikke gå i den grøften heller. Det er mange som lider uten noen å noen gang oppleve en slik åpenbaring. Det vi kan vite er egentlig ikke mer en dette:

For det første: Synden påvirker oss på to grunnleggende måter: Det synden gjør i oss, og det synden gjør utenfor oss. I oss fører synden til tanker, ord og gjerninger som skader oss selv og vår neste, og som krenker Gud. Med andre ord, fører synden i oss til syndige handlinger. Men utenfor oss, fører synden at vi blir møtt med andres synder, og dessuten en verden som har Adams forbannelse, hvor vi blir syke, hvor vi opplever skade og forgjengelighet.

For det andre: Gud har en god hensikt for oss, som i siste innstans vil bli åpenbart for oss i det vi hver søndag bekjenner i trosbekjennelsen: Syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.

Vi vet disse to tingene, og det er ikke alltid lett å tro begge to samtidig, selv om det er nettopp det Skriften åpenbarer. Vi får ikke alltid konkrete svar på hvorfor vi må lide i denne verden. Og det er ivhertfall ikke mangte som får oppleve det mannen i dagens tekst gjør, at Guds gjerninger blir åpenbart på bakrunn av den synd eller lidelse som de blir rammet av.

II: En underlig helbredelse

Vi får nå høre om den underlige helbredelsen som denne mannen får oppleve.

Det er så utrolig det som skjer, at folk sliter med å tro at det faktisk er han. Når det nå blir klart, så blir han brakt til fariseerne for å granske saken.

III: Et forhør

Ingen Gudgitt makt

Når mannen nå føres inn til forhør, bør vi først merke oss at de som kaller ham inn, ikke egentlig har noen gudgitt makt til dette. Fariseerne var ikke prester eller levitter, men de var helt vanlige folk som hadde startet en bevegelse. VI kan kalle det for en fri hellighets-bevegelse. De hadde ikke sin makt fra Gud, selv om de mente at de hadde rett å representere ham.

Men i samtalen mellom Jesus og fariseerne, som følger i kapittel 10, gjør han dette klinkende klart. Han sammenlikner dem med en røver som hopper over gjerdet til en fårekve, for å stjele, myrde og ødelegge. Det tåler de selvfølgelig dårlig, og svarer at han må være besatt av en ond ånd. Det går så langt at de plukker opp steiner og gjør seg klart for å ta livet av ham.

Forhøret

Tilbake i vår tekst blir denne blindfødte mannen nå forhørt. Gjentatte ganger må han fortelle historien om hvordan en mann laget leire med spytt og jord, smurte på øynene hans og sendte ham bort for å vaske seg i Siloa-dammen. Og når han hadde vasket seg, hadde han synet. Men av samme grunn, fordi han måtte gå bort fra denne mannen, kunne han ikke peke ham ut. Han hadde jo aldri sett Jesus, bare hørt stemmen hans.

Fariseerne har et problem. Det går etter hvert opp for dem at et under har skjedd - eller i det minste går det opp for noen av dem. Og selv om den blindfødte ikke kan peke ham ut, så vet fariseerne nok godt hvem det er som skal ha gjort underet. Problemet for dem, er at de ikke liker hvor bevisene peker hen. De liker ikke Jesus, og flere av dem vil avvise ham til enhver pris.

Han anerkjenner ikke deres åndelige makt, og ikke deres seremonielle renhet eller deres kamp mot synden. I stedet tar han imot folk som åpenbart er syndige mennesker, og åpner nå øynene på en mann som må være unnfanget i et forferdelig syndig forhold, siden han var født blind. Og mitdt oppi alt dette må vi beundre hans frimodighet. La oss lese igjen litt mer av historien, og vi gjentar biten med foreldrene:

John 9:18–19 NB88/07

18 Jødene trodde da ikke om ham at han hadde vært blind og fått sitt syn, før de fikk kalt for seg foreldrene til ham som hadde fått synet.19 De spurte dem: Er dette deres sønn, som dere sier er født blind? Hvordan har det seg da at han nå ser?

Og hør nå hvordan foreldrene svarer:

John 9:20–22 NB88/07

20 Hans foreldre svarte: Vi vet at dette er vår sønn, og at han ble født blind.21 Men hvordan det har seg at han nå ser, det vet vi ikke. Og hvem som har åpnet øynene hans, vet vi heller ikke. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg.22 Dette sa hans foreldre fordi de var redde for jødene. For jødene var allerede blitt enige om at dersom noen bekjente at Jesus var Messias, skulle han utstøtes av synagogen.

Du vet at du er i trøbbel, når foreldrene dine kaster deg til ulvene. Og i lys av både det vi leser her om jødene (at de trurer med utstøtelse), og det Jesus sier om dem i kapittel 10 (At de er røvere som kommer for å stjele, myrde og ødelegge), så er det kanskje ikke rart at de er redde. Dette var maktmennesker som man ikke tuller med.

Kanskje var det fordi den blindfødte allerede hadde opplevd så mye mørke, at han nå så situasjonen så klart. Og han viser ikke mye frykt for dem. Tvert om, skal vi høre at han bare ærter dem enda mer, når de nå prøver å true og lure ham. De kaller ham til seg og sier:

John 9:24 NB88/07

24 De kalte da for annen gang til seg mannen som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud ære! Vi vet at denne mannen er en synder.

For den blindfødte er saken ganske klart. Igjen: Han har opplevd mye mørke, og dette er den første dagen i hans liv at øynene faktisk fungerer. Nå ser han klart, ikke bare med øyene, men også i åndelig forstand.

John 9:25 NB88/07

25 Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke. Ett vet jeg: at jeg som var blind, nå ser!

Og fariseerne fortsetter naturligvis

John 9:26 NB88/07

26 De sa til ham: Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?

Nå kan vi forstå at den blindfødte blir litt irritert. Han har jo fortalt historien gjentatte ganger, og de vil ikke høre på ham. Så legg nå merke til hvordan han faktisk blir litt sarkastisk.

John 9:27–29 NB88/07

27 Han svarte dem: Jeg har allerede sagt dere det, og dere hørte ikke på det. Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Kanskje også dere vil bli hans disipler?28 Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel! Men vi er disipler av Moses.29 Vi vet at til Moses har Gud talt. Men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke.

Og nå igjen skal vi se hvor klart denne mannen tenker:

John 9:30–34 NB88/07

30 Mannen svarte dem: Dette er da merkelig! Dere vet ikke hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine!31 Vi vet at Gud ikke hører syndere, men han hører den som er gudfryktig og gjør hans vilje.32 Aldri fra verden ble til, har en hørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt.33 Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre.34 De svarte og sa til ham: Du er helt og fullt født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut.

Som lovet av Jesus innledningsvis: Denne historien åpenbarer hvem han er, ikke bare for oss som nå leser disse ordene, men også konkret for farisseerne i rådet. De har bevisene: Denne mannen er født blind, og er nå blitt seende. Bevisene er helt klare: Både hans foreldre, hans naboer og folk som har sett ham tigge på gaten, kan bevitne at han har vært blind. Nå kan alle observere at han er blitt seende. Og selv om mannen ennå ikke vet hvem det er som åpnet øynene hans, så skjønner han konsekvensen. Han som gjorde det, må være fra Gud.

III: Jesus møter den blindfødte — Runde to

Og da er det ganske fantastisk det som skjer etter at han er blitt kastet ut. Jesus finner ham og spør ham om han tror på menneskesønnen. Mannen svarer nokså naturlig: “Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham.” Jesus svarer:

John 9:37 NB88/07

37 Jesus sa til ham: Du har sett ham. Han som taler med deg, han er det.

Er det ikke fantastisk. Først har denne mannen hørt Jesus, og blitt helbredet av ham. Og den refleksjon han har av underet, gjør at han har “sett” Guds sønn allerede før han har set ham med øynene. Han ha sett hvem han er. Se spenningen mellom å se og høre i det Jesus sier her_:

John 9:37 NB88/07

37 Jesus sa til ham: Du har sett ham. Han som taler med deg, han er det.

Helt konkret får mannen se Jesus for første gang. Men han trodde også når han bare hadde hørt Jesus tale til seg. For oss er det ikke et alternativ å se Jesus med øynene, men vi kan se ham i åndelig forstand, når vi hører ham tale i sitt ord. Og slik denne mannen svarte, vil også vi svare:

John 9:38 NB88/07

38 Han sa: Jeg tror, Herre! Og han falt ned for ham i tilbedelse.

Avslutning

I de siste versene i dagens tekst konkretiserer Jesus det hele litt videre:

John 9:39–41 NB88/07

39 Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde.40 Noen av fariseerne som var der sammen med ham, hørte dette, og de sa til ham: Vi er kanskje også blinde?41 Jesus sa til dem: Var dere blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er dere fremdeles skyldige.

Når historien begynner kan var fariseerne seende og den blindfødte blind. Når den blindfødte så blir helbredet, utfolder det seg en dypere virkelighet. På det åndelige plan var det egentlig motsatt. Den blindfødte forsto sin arme situasjon. Han forsto at han var syndig, men var nå blitt møtt av en mann fra Gud, og gjennom ham var han blitt møtt med Guds nåde.

Fariseerne hadde ikke problem med å understreke dommen over mannen, men de kunne ikke tenke seg at den samme dom rammet dem også. Det er helt tydelig når de sier:

John 9:34 NB88/07

34 De svarte og sa til ham: Du er helt og fullt født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut.

Ironien er påtakerlig. Ja, han lærte dem virkelig, og de ville ikke lære. For lærte de av ham, så måtte de lære av Jesus, som ikke stilte dem høyere en en hvilket som helst syndig menneske. De var åndelig blinde, men kunne under ingen omstendigheter innrømme det. De holdt fast på sin blinde tilstand, og de holdt fast på sin synd. Slik ble deres synd stående.

Å, om de bare hadde villet innrømme at de ikke var bedre enn denne mannen, men lært av ham — og gjort det han gjorde. Om de bare hadde bøyd seg for Jesu ord og stolt på at han er den han sier, så ville historien ha endt annerledes.

For Jesus er kommet for å finne den som er tapt, den som er syndig, den som er syk og den som er blind. Han er kommet for å gi dem syndenes forlatelse og evig liv. Det ene kan ikke gis uten det andre. Evig liv kommer ikke uten syndenes forlatelse, og syndenes forlatelse ikke uten evig liv.

Ikke vær blind når det gjelder ditt liv. Ikke se på dine synder slik farieerne gjorde, dvs. som om de ikke var der. Ikke tenk at noe som skriften fordømmer ikke er synd, bare fordi du har lyst å gjøre det. Enda verre: Ikke tenk at noe som Skriften fordømmer ikke er synd, fordi du har gjort det, gjør det nå, eller fordi dine barn eller nære venner gjør det. Men kom med det til Jesus. Slik han søkte opp og tok imot den blindfødte, både første og andre gangen, slik søker han også deg og vil ta imot deg.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Med dette er denne korte gudstjensten til ende.

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. For deg som ikke har gjort det, men som kan tenke deg det, så kommer vippsnummeret på skjermen om et øyeblikk. Gaven går altså til kirkens arbeid, i lokalmenigheten, i kirkesamfunnet og i misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.

Streamingen fra min kjeller er et engangstilfelle forhåpentligvis. Vi ser allerede at neste gudstjeneste blir mest sannsynlig streamet fra Messiaskirken i Oslo som vanlig.