Be så skal dere få

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming. Mitt navn er Sakarias Ingolfsson. Jeg er sokneprest her i Messiaskirken.

I dag er den såkalte Rogate-søndag eller bønnesøndag på norsk. Det var vanlig at man samlet seg til bønn mandag, tirsdag og onsdag før Kristi himmelfartsdag og bad for land og folk, og for god avling.

Jesu apostler hadde ham bokstavlig hos seg i kjøtt og blod. De kunne se ham i ansiktet, spise sammen med ham og snakke om hva de ville. De var van til å kunne spørre ham om hva som helst, og han gav dem svar, gjerne der og da. Han forklarte lignelsene, han hjalp dem med det de lurte på, og gav dem mat og drikke og ikke minst stoppet dem når de ville gjøre noe veldig dumt, som å befale ild å komme ned fra himmelen og ødelegge en by i Samaria. Men hvordan ville det nå bli, når Jesus for opp til himmelen?

Jo, Jesus gav dem et løfte. Ingen ting er forandret i denne forstand: Han vil fortsatt høre bønnene. Selv om det kanskje ikke alltid føles slik, og selv om vi ikke alltid får det svaret vi ønsker oss, så har han lovet nettopp å høre og svare.

Derfor begynner vi denne samlingen med frimodighet, når vi ber sammen vår inngangsbønn.

Barnas stund

“Men frels oss fra det onde”

Ok. Nå vil jeg at du ser på bilet og så tenker inni deg hva dette kan være for historie. Så, når jeg teller til tre, så roper du ut for mamma og pappa hva du tror det er… Er du klar? 1… 2… 3!

Nå skulle jeg ønske jeg kunne høre hva du gjettet. Det er en historie med løver og en mann inne i en hule. Det er selvfølgelig historien om Daniel i løvehulen.

Historien gjenfortelles fra minne.

Til slutt: Les forklaringen fra katekismen.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i Apostlenes gjerninger, kapittel 4

Acts 4:23–31 NB88/07

23 Da de nå var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.24 Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du som har gjort himmelen og jorden og havet og alt som er i dem!25 Du har talt ved Den Hellige Ånd ved din tjener Davids munn og sagt: Hvorfor fnyste hedningene, og hvorfor grunnet folkene på det som fåfengt er?26 Jordens konger steg fram, høvdingene slo seg sammen mot Herren og mot hans Salvede.27 Ja, i sannhet! I denne by samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk,28 for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle skje.29 Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,30 idet du rekker din hånd ut så helbredelse og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn.31 Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.

Videre står det skrevet i Johannes’ tredje brev, det ellefte vers:

3 John 11 NB88/07

11 Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium er en del av Jesu bergpreken og står skrevet i Matteus 7, vers 7-14.

Matthew 7:7–14 NB88/07

7 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.8 For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.9 Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød,10 eller gi ham en orm når han ber om en fisk?11 Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!12 Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene.13 Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.14 For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

1-3 minutter

I bergprekenen snakker Jesus mye om bønn. Han forteller at bønnen ikke skal være en prestasjon i å bruke flest mulig og flottest mulige ord. Bønnen skal ikke være en måte å vise seg fram for andre kristne, slik at andre skal forstå hvor hellig du er, men bønnen er et samfunn med Gud der vi ber og han gir.

I Herrens bønn, som også er i Bergprekenen, lærer vi hva vi skal be om for å be rett. Vi skal be om at Guds rike skal komme og at hans navn blir forkynt rett og rent. Vi skal be for våre åndelige behov, at syndene blir forlatt, at vi ikke blir fristet vekk fra troen, men evig frelst fra det onde.

Men vi skal også be ham om å fylle våre fysiske behov for mat og klær og en plass å bo. Senere i Bergprekenen legger Jesus også til at vi da ikke trenger å bekymre oss for disse tingene, for han som hører bønnen, han er den som gir. Alt dette har vi med oss når vi leser disse ordene: Be så skal du få!

Bønn

Ja, la oss be!

Herre Gud, himmelske Far, du som ved din Sønn har gitt oss barnekår, og lovet at du vil gi oss alt det vi ber om i hans navn, vi ber deg: Hold oss fast ved ditt ord, og gi oss din Hellige Ånd, så han kan styre og lede oss etter din vilje, vokte oss mot djevelens listige angrep, falsk lære og vrang gudsdyrkelse. Bevar også vårt legeme og liv fra all ulykke, og gi velsignelse og fred, så vi på alle måter får erfare din nådige hjelp og lover og priser deg som vår barmhjertige Far både her i tiden og siden i all evighet, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I: Be så skal dere få!

Matthew 7:7–8 NB88/07

Når vi uttaler ord i det norske språk, som i alle andre språk, har vi noe som heter trykk. Og plasserer vi trykkét på feil stavélse, så kan det bli vanskelig å forstå, og vi kan ende opp med å lure på hva som ble sagt. Noen ord er vi vant til å høre med trykket ulike plasser, ikke minst fordi ulike dialekter legger trykket ulikt. Da kan begge deler være riktig.

Slik kan det også være i Bibelen, og i denne korte oppsummeringen: Be så skal dere få! finnes det i hvertfall to plasser trykket kan plasseres. Da tenker jeg ikke fonetisk, men innholdsmessig. Vi kan først legge trykket på det vi kalles til å gjøre, nemlig å be.

Det er en åpenbar sammenheng mellom det å be og få, mellom det å søke og finne, mellom det å banke på og bli lukket opp for. Det er en klar nødvendighet både for oss som enkelte kristne og samlet som menighet at vi lever i bønnen til Gud. For Jesus har kalt oss nettopp til dette: Å be! Og det er sannelig mer enn nok å be ham om og be for.

I vår Gudstjeneste har vi en forbønnsdel hvor vi, hver gang vi er samlet, ber for oss selve, kirken og verden. Kanskje du synes den bønnen er litt lang og litt monoton, og savner kanskje mer variasjon og bønn rett fra hjertet. Og vi har faktisk ordning for at menighetens forbønn kan ta med spesielle bønneemner og fri bønn. Bruk gjerne den muligheten. Kom med det du vil at vi skal be for i fellesskap, og bruk anledningen til fri bønn. Det kan du gjøre også der hjemme. Jeg skal gi ekstra lang tid i dag.

Men den faste bønnen tar med seg slikt som Bibelen lærer oss å be om. I 1 Tim 2:1-4 lærer vi at menigheten skal be for alle mennesker, og de som styrer i samfunnet:

1 Timothy 2:1–4 NB88/07

1 Framfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker,2 for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet.3 Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser,4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

Tidligere i bergrprekenen lærer Jesus oss at vi skal be for våre fiender og dem som forfølger oss (Matt 5:44). Han lærer oss å be for misjonen og misjonens utsendinger (Matt 9:38; 2 Cor 1:11; Col 4:2-4), kirken og dens tjenere (Eph 6:18-20), for sjuke (Jas 5:14-16) at vi ikke skal komme i fristelser men bli frelst (Mark 14:38; Luk 21:36). Apostelen Paulus viser oss gjentatte ganger, ved sitt eget eksempel, at vi skal minnes våre brødre og søstre i bønnen. Dessuten ber vi også for flere emner som er aktuelle i samfunnet.

Menighetens forbønn er derfor en bønn å bli glad i. Det er noe vi gjør, fordi Jesus har lært oss at det skal vi gjøre. Det er en bønn der vi ber sammen som menighet, og der du markerer din tilslutning ved å si høyt: Herre, hør vår bønn! og til slutt: Amen!

Personlig

Men så kan vi også stille spørsmålet mer personlig: Jesus har sagt at vi skal be, og ikke gi opp (Luk 18:1-8). Gjør jeg det? Står jeg støtt i bønnen? Har jeg rutiner der jeg ber? Burde jeg bedt mer?

Og det kan virkelig være en kamp å be. En kamp for å finne tilstrekkelig ro i tankene, som er så vant med stadig input og stimulans. En kamp for å sette seg ned. En kamp for å ha tro og tillit til Gud, når det føles som bønnen ikke når lenger ut enn veggene og taket i rommet. Og når vi ikke klarer å se denne sammenhengen som Jesus taler om, eller at våre bønner blir svart i det hele tatt.

Og at det er en kamp betyr ikke at vi er dårlige kristne. Hvorfor skulle da Jesus vist oss at det kan være en kamp? Hvorfor får vi da høre historier som når disipliene ikke kunne våke og be sammen med Jesus den kvelden han ble forrådt?

Det betyr ikke at vi er dårlige kristne, men at vi er mennesker. Og videre inngår det i det større bildet av hele det kristne liv som en kamp og vandring mot strømmen. Jesus sier det slik:

Matthew 7:13–14 NB88/07

13 Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.14 For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.

Og i dag spør vi om ét konkret område hvor denne kampen kommer til syne: Nemlig i bønnen.

Og så spør vi om Gud ka ha holdt tilbake noe av det gode han vil gi, slik at jeg og du skal lære nettopp det: Å be? Eller kanskje jeg heller skulle sagt: For at vi skal lære at alle gode gaver kommer fra ham? Også de gode gavene han har gitt til dem som er på motorveien?

For selv om Jesus holder frem den naturlige sammenhengen mellom å be og få, så er det ikke dermed sagt at vi kan dekode alle våre problem og si: Jeg har ikke det jeg ønsker meg, fordi jeg ikke ber intenst nok, ikke ber kraftig nok, eller presterer å tro nok. Og heller ikke at han ikke vil gi oss gode gaver, når bønnen uteblir. Derfor er det viktig at vi også får med oss det andre perspektivet i dette budet:

II: “Be så skal dere få!”

Vi leser videre vers 9-11:

Matthew 7:9–11 NB88/07

9 Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød,10 eller gi ham en orm når han ber om en fisk?11 Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!

Jesus tar for seg lignelsen om et barn som ber sine foreldre om litt mat: Brød eller fisk. Og han påpeker dette: Vi er syndige mennesker. Vi har en vilje som er krøket inn i oss selv, og innerst inne vil vi bare det som er best for oss selv. Og det kan komme til syne i forholdet mellom foreldre og barn. Foreldre kan bli irritert over sine barn, og barna kan synes foreldrene og deres interesser er kjedelige. Eller det kan være motsatt. En kan bli sur over småting, krangle over både det ene og det andre og synes den andre parten er urettferdig.

Men ikke noe av dette hindrer at vi som er foreldre ønsker det beste for våre barn, og ønsker av hjertet å gi dem alt det de vi ha glede og nytte av. Kanskje ikke alt de ber om, for ikke alt vil være godt for dem i lengden. Og nettopp det er jo poenget: Vi vil gi dem det beste vi vet om.

Og så bruker Jesus dette forholdet som et bilde. En slags ufullkommen avstøpning av Guds forhold til oss. Det er han som virkelig er Fra til sine barn, og som er forbildet til alle fedre på jord. Det er han som virkelig elsker oss, mer enn vi klarer å elske noen andre. Elsker vi, så elsker hann mer. Har vi smerte over den vi elsker, har han mer smerte. Føler vi med noen, så føler han mer. Vi vil det beste for dem vi elsker, så vil han det enda mer. Det er et løfte!

Og det påvirker hvordan vi ber. Bønnesvaret er ikke avhengig av hvordan bønnen ser ut. Om vi kan de rette ordene; om vi ber så å så mange minutter eller timer i døgnet; om vi klare å komme i den rette stemningen eller hva annet vi kan finne på. Bønnesvaret har ikke utgangspunkt i oss i det hele tatt. Vi kan be så fint vi vil, men hvis det ikke er noen som hører bønnen, så er det forgjeves. Vi kan ha så stor tro at vi kan få til hva som helst, men hvis det ikke er en sann Gud vi tror på, så er også det forgjeves.

Men her er løftet: Det er en god Gud som hører. De har han gitt sitt løfte om. Derfor hører han enten vi føler det eller ikke. Og han vil gi oss de beste gaver.

Avslutning

Til deg som sliter med å be, og som kanskje har dårlig samvittighet over det. Til deg som føler at bønnene ikke når lenger enn veggene og taket. Til deg som sliter med troen.

Rent praktisk kan det være til hjelp å ha en fast rutine, en fast liurgi eller ritual å forholde deg til og faste bønner å be.

Men mest av alt: Husk at dette er en rett han har gitt deg, og mer enn det, så har han gitt deg løftet om at han skal høre hver eneste bønn du ber. Enten den er kort eller lang, enten den er fri fra hjertet eller nedtegnet, enten du har de rette følelsene eller ikke - Han vil høre din bønn.

Og det finnes ingen i verden som elsker deg slik han gjør, og ingen som så varmt vil ditt beste som han vil, og ingen som han som har så god kontroll på hva som faktisk er det beste for deg. Mye bedre enn du har selv. Husk da at det ikke er din bønn som skaper bønnesvaret, men Han som hører bønnen: Det er han som svarer.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.

Vi har gudstjenste hver søndag kl 11. Kanskje er det uforandret neste søndag, kanskje får vi være 20. Hvem vet? Følg med på nett.

Kirkekaffe på Zoom.

Nattverd utenfor kirken i dag.

Related Media

Related Sermons