Ikke dom men frelse

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming. Jeg er Sakarias Ingolfsson, sokneprest her i Messiaskirken.

Forrige torsdag feiret vi Kristi himmelfartsdag, og nå feirer vi siste søndag i påsketiden: Siste søndag før pinse. I barnas stund skal vi høre om når Jesus for opp til himmelen, og vi skal øve litt på et minnevers. Vi kan faktisk øve på den en gang allerede allerede nå.

John 3:16 NB88/07

16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Foreldre: Hvis ordlyden er litt annerledes i Bibeloversettelsen som brukes i hjemmet, f.eks. hvis dere bruker 2011-oversettelsen: Øv da gjerne på den ordlyden dere har.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

Øve på Bibelverset:

John 3:16 NB88/07

16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Fortelle historien om Jesu himmelfart. Her bruker vi teksten fra Act 1:6-14, sammen med Luk 24:50-53 og Mark 16:19.

Etter at Jesus sto opp fra de døde var viste han seg for disiplene i 40 dager.

Så gav han dem et oppdrag: De skulle gå over hele verden og fortelle om ham.

Mens han fortalte dem om dette kom en sky og gjemte ham. Når skyen forsvant var også Jesus borte.

To engler var der: De sa til disiplene at Jesus skal komme tilbake: Men de skulle vente i Jerusalem noen dager før de begynte på oppdraget: For, de skulle ta imot Den hellige ånd først. Det skal vi faktisk høre mer om neste søndag.

Men var Jesus borte når han for opp til himmelen?

Ja, på en måte. Disiplene kunne ikke lenger se Jesus, gå sammen med ham og prate som vanlig.

Men også nei: For Jesus har sagt at han alltid vil være med oss.

Øve på Bibelverset.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i Sakarja bok, kapittel 14, ver 6-9

Zechariah 14:6–9 NB88/07

6 På den dag skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket.7 Det skal komme én dag - Herren kjenner den - det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys.8 På den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdel til havet i øst og den andre halvdel til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik.9 Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal Herren være én og hans navn ett.

Videre står det skreet i Johannes åpenbaring, kapittel 21, vers 10-11a og 22-27

Revelation 21:10–11 NB88/07

10 Og han førte meg i ånden opp på et stort, høyt fjell. Og han viste meg den hellige stad Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud.11 Den hadde Guds herlighet. Den strålte som den mest kostbare edelsten, som krystallklar jaspis.

Revelation 21:22–27 NB88/07

22 Noe tempel så jeg ikke i staden, for dens tempel er Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet.23 Staden trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlighet opplyser staden, og Lammet er dens lys.24 Folkeslagene skal vandre i stadens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den.25 Dens porter skal aldri stenges om dagen, for natt skal ikke være der.26 De skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den.27 Og intet urent skal komme inn i staden, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes, kapittel 3, vers 16-21

John 3:16–21 NB88/07

16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde.20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset.21 Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbaret, for de er gjort i Gud.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Det er litt stas å få preke over den lille Bibel, Joh 3:16, for dette er kanskje det minnevers som flest av oss kan utenat, og her er jammen hele Bibelens budskap oppsummer i et lite vers. Og det kommer som en del av samtalen mellom Jesus og Nikodemus. De snakker sammen om det helt sentrale i det Jesus kom for å gjøre.

Men samtididg, og nettopp derfor, hører vi i Den lille bibel, ikke bare evangeliet: Budskapet om Frelsen i Jesus Kristus, men også budskapet om Guds dom. Det er faktisk en tekst som taler om livets to utganger på en veldig tydelig måte.

Verset kan derfor skape mer enn én følelse i oss. Den som har satt sin litt til Jesus hører: “Hver den som tror skal bli frelst!” mens den som ikke tror, hører bare dette lille uttrykket: “skal gå fortapt.” Og faktisk kan det også være en tredje gruppe: De som lurer på hvor de hører hjemme.

Bønn

Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg fordi du ved din Hellige Ånd har satt oss til å vitne om din Sønn, vår kjære Herre Jesus Kristus. Siden verden ikke tåler dette vitnesbyrd, men står oss imot på alle kanter, ber vi deg: Gi oss frimodighet og trøst, så vi ikke tar anstøt av korset, men holder fast ved vitnesbyrdet, og alltid finnes i den flokk som kjenner deg og din Sønn, inntil vi blir evig salige, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

I: Gud elsker verden - det vil si: Deg.

La oss begynne der teksten begynner, med ordene: Så høyt har Gud elsket verden.

Går en bare noen genereasjoner tilbake i tid, så var kirkens lære om Gud og mennesket ganske allmenn kunnskap: Gud har skapt mennesket i sitt bilde, til samfunn med seg. Og det er dette du som menneske dypest sett er: Guds skapele! Og han elsker deg.

Men dette er ikke lenger allmenn kunnskap. Allerede på opplysningstiden begynte store mengder mennesker si farvel til denne troen. Man tenkte at hele verden kunne forklares med et blikk innenfra: En trengte ikke, og i akademia fikk en faktisk heller ikke lov, til å søke svar om naturen andre plasser enn nettopp i naturen. En begrenset seg selv til et perspektiv innenfra. Det er omtrent som å skulle tegne et gatekart, men ikke få lov til å gå opp i høyden for å få et blikk ovenfra.

Og når en tenkte slik om naturen, da måtte en også tenke nytt om hvordan en forsto hva et menneske er. Og nettopp her kommer det så sterkt til syne det som står i dagens tekst, at menneskene elsket mørket mer enn verdens lys.

De sluttet å forstå mennesket som noe Gud har gjort, men så det i stedet som en tilfeldig konsekvens av mutasjoner og naturlig utvelgelse. På samme måte forsto de sjelen, ikke som noe Gud har skapt, men som en tilfeldig mutasjon, som viste seg å gjøre mennesket mer levedyktig - ivhertfall i det korte løp. Og konsekvensen av en slik tanke er at mennesket er ikke mer enn et vanlig dyr: Verken i at det skulle være mer vedt, eller at det skulle ha noen større mening med livet. Livets mål og mening, tenkte de, er bare noe en finner på selv.

Er det rart at vi er et forvirret samfunn. Ikke bare legges det på oss å navigere det høyteknologiske, kompliserte og globale samfunnet, men vi må begynne med å bestemme hvem vi er og hvem vi vil være i dette samfunnet. Alt stilles åpent som valg. Til og med den biologiske virkeligheten om jeg er mann eller kvinne skal være noe jeg kan definere selv.

Men Bibelens budskap er annerledes: Like visst som du har, eller ivhertfall har hatt en far og mor som du er tatt av, så er det sikkert at du har en skaper i Himmelen. Han har gjort deg. Han har skapt deg som menneske i sitt bilde, og slik gitt deg en evig verdi, som er uendelig mye større enn noe du kan definere selv. For du er bare et menneske. Han er Gud, opphavet til alle ting, og din skaper.

Han elsker deg som din Skaper, og som din Far i himmelen. Det betyr ikke at du skal se på din Fars kjærlighet og tenke: Slik elsker Gud meg. Det er tvert om. Du skal se hvordan Gud elsker deg, og si slik burde både min Far og min Mor også elske meg.

Og så er ikke det bare noen luftige ord som vi nå må definere selv, men Bibelen forteller oss rett ut hva det betyr. For det kommer til et konkret uttrykk.

II: Derfor gav han sin sønn!

John 3:16 NB88/07

16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Hele frelseshistorien, både det som er lett å lese og det som er vanskelig for oss, bygger like mye på dette enkle faktum, at Gud elsker den veren han har skapt, og mer konkret: Han elsker deg! Det er dette som driver ham til å sende og å gi sin Sønn, den enerbårne til oss, og på våre vegne:

Romans 5:8 NB88/07

8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

Og Jesus sier:

John 15:13 NB88/07

13 Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.

a: For at du ikke skal gå fortapt!

Samtidig er det naturligvis slik at ingen setter sitt liv til for andre uten at det er grunn til det. Derfor, når Guds sønn setter sitt liv til for oss, så betyr det at det er noe å bli frels fra. Og bare i den korte prekenteksten vår, konkretiseres det på to forskjellige måter.

Den første måten, er gjennom begrepet “Å gå fortapt.” Bildet er her av en som blir borte. Litt lettsindig kan vi tenke på en turist som blir borte fra turgruppen sin i et fremmed og farlig land, hvor ingen snakker språket hans.

Eller vi kan bruke det bibelske bildet av et lam som blir borte fra flokken og fra hyrden. Utenfor sauflokken truer ikke bare torner og køfter, men rever, ulver og andre rovdyr, i tillegg til tyver og røvere. Det er å komme bort fra tryggheten hos hyrden.

Eller vi kan se for oss et lite barn som blir borte fra foreldrene sine i 17. mai toget i et fullpakket Oslo. Akkurat i morgen er det vel usannsynlig, men like fullt kan vi føle på fortvilelsen når vi tenker på det.

Den andre måten det sies på, trekker tankene våre inn i en domssal, hvor det foregår en rettssak: Og det er den enkelte av oss som står som anklaget. Det er en dom som kommer: Og det å ikke bli frelst blir beskrevet som det å bli dømt.

Og dette er ikke bare et bilde hvor det er konklusjonen som er viktigst. For Jesus sier noe om selve rettssaken også. For der skal livet til den enkelte granskes, og alt grums vil komme opp på overflaten og bli åpenbart. Og selv om vi kanskje sier både til oss selv og til alle andre at vi ikke har noe å skule, eller noe som ikke alle andre kan få vite, så peker Jesus her på dette, at vi likevel, til trass for at vi vet bedre, gjør det onde og skammer oss over det.

Bibelen: Den Hellige Skrift Kapittel 3

For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset.

Jeg tror vi alle sammen kjenner til følelsen av å ha gjort noe vi ikke turte å bekjenne. Det kan være ulike grunner til det: Kanskje vi var redd for at noen ville bli sint, kanskje det ville få praktiske konsekvenser, eller kanskje vi var redd at noen skulle bli skuffet, og miste noe av respekten for oss.

Det gjelder også oss som er Kristne. Og vi kan være redde for hvordan andre kristne vil reagere når vi viser oss å være syndige. Eller vi kan være redde for hvordan verden vil se ned på oss og kalle oss hyklere.

Derfor er det slik at også her har vi vårt evige håp i Kristus.

b: For at du skal ha evig liv!

John 3:17 NB88/07

17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Det at Gud elsker oss slik vi har, betyr ikke at han tar lett på opprør mot seg. Det betyr ikke at han tar lett på synden. Det betyr ikke at han bare ser andre veien og sier: Vi lar det gå.

Men han tok på seg kjøtt og blod og ble menneske: Jesus Kristus. Slik gikk han inn i vår syndige verden: Ikke for å kaste bort alt det som ikke fungerte (slik som vi gjør). Ikke for å dømme verden, men for å bære den på sine skuldrer. Alt det som skulle ha havnet på oss, havner på ham i stedet. På ham: Den eneste som er sterk nok til å ta den fulle straffen for vår synd på seg, og likevel stå frem med seier.

Det er vi som skulle vært kastet ut, men i stedet ble han kastet ut. Vi er de som skulle vært kastet ut av saueflokken, men i stedet er det han som ble kastet ut av Jerusalem og korsfestet på en høyde utenfor bymuren. Vi er de som skulle fått gjerningene våre avslørt i rettsaken og måttet tåle konsekvensene og skammen. I stedet er det han som ble latterliggjort, spottet og hånet, og til slutt korsfestet.

Nå er det gjort. En gang for alle, og det finnes ingen verdens grunn for at du skulle velge å følge i hans fotspor (For å si det litt motsatt) og bli dømt på samme måte. For han har alt gjor det for deg — slik at du skal slippe.

Derfor: Fest din lit til ham, som har gjort alt dette ferdig. Han som kom, ikke for å dømme deg, men for å frelse deg: Fordi han elsker deg, og fordi han har elsket deg først, mens du ennå var fast i dine synder.

Avslutning

Kjære kristne.

Du har en Far i himmelen, som på alle måter overgår din Far og din Mor her på jorden. For noen av dere vil det kanskje være vanskelig å tenke deg, for du har jo verdens beste far og mor, som ville gjort hva som helst for deg, til og med ofret livet sitt. For andre dessverre kanskje ikke slik, eller kanskje du aldri kjente foreldrene. Like mye er det slik at din Far i himmelen elsker deg, mer enn noen andre, ja mer enn du selv. Og han vet ha du trenger.

Nettopp derfor gav han sinn Sønn den enebårne, for at du skal tro på ham. Det vil si: For at du skal stole på ham. For at du skal se hvem du er - i ham. Og for at du skal ha evig liv - i ham.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.

På torsdag er det bibeltime på Zoom. Ad-Fontesstudent Håvard Evensen gir oss en innføring i den nikenske trosbekjennelse, som vi bruker hver uke her i kirken.

Neste gudstjeneste blir akkurat som denne. Digitalt kl 11:00 og så blir det nattverdssamlinger ute fra kl 12:30. I dag er det fullt kl 12:45, og det er halv-fullt kl 13:00. Det blir samling også 13:15 og utover så lenge det er folk som kommer.

Kirkekaffe på Zoom.

God uke og god 17. mai i morgen.

Related Media

Related Sermons