En avskjed -- og likevel ikke.

Det er pinsedag og vi minnes i dag særlig den dagen når Gud uthelte sin hellige ånd over apostlene og over alt kjød, slik det står i Joel, kapittel 3, og som apostelen Peter siterer i sin pinsetale. I tekstlesningen skal vi høre om pinsedagsunderet når Guds ord ble talt på morsmålet til hver enkelt som hørte. I barnas stund skal vi få høre om nesten det helt motsatte, som skjedde lenge, lenge før: Nemlig, historien om Babels tårn.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

Fortell historien frem til Guds inngripen.

Kan man bygge et tårn som går helt opp til Gud? Hvis vi kunne bygge hvor langt som helst, hvor ville vi kommet? Ut i verdensrommet? Til månen? Eller til Mars eller Venus?

Kan vi komme til Gud på den måten? Nei, det går ikke. Men nå skal vi høre hva som skjedde.

Fortell om Guds inngripen.

Se: Når ikke menneskene kunne bygge et tårn til himmelen, måtte Gud komme ned fra himmelen. Det har Gud gjort. Han kom ned til oss og ble menenske. Det er Jesus.

Men det skulle ta lang tid før det skjedde, så Gud laget et tegn: Han gjorde det slik at menneskene ikke klarte å snakke med hverandre, helt frem til Jesus var ferdig med det han skulle gjøre. Da kom pinsedag, som vi skal straks skal høre __ lese om.

Men først en liten utfodring til dem som er litt større, og kanskje til de voksne også: Kan du huske en annen gang da Gud gjorde noe veldig lignende: Det vil si at man ikke kunne snakke sammen før Gud hadde gjort det han skulle?

Denne uken kom jeg ihvertfall til å tenke på presten Sakarja i tempelet. Engelen sa at han ville bli stum, dvs. at han ikke kunne si noen ting som helst, helt til Gud hadde oppfylt løftet sitt, og Sakarja var blitt far til Johannes.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i første Mosebok, kapittel 1, vers 1-5.

Genesis 1:1–5 NB88/07

1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.2 Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene.3 Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys.4 Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.5 Gud kalte lyset dag, mørket kalte han natt. Og det ble aften, og det ble morgen, første dagen.

Videre står det skrevet i Apostlenes gjerninger, kapittel 2, vers 1-11

Acts 2:1–11 NB88/07

1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.2 Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt.3 Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.4 Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.5 Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen.6 Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk.7 De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere?8 Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i,9 vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,10 Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Rom,11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere - vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes, kapittel 14, vers 15-21

John 14:15–21 NB88/07

15 Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.16 Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig,17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.18 Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere.19 Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve.20 På den dag skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere.21 Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Har du noen gang sittet sammen med noen som snart skal dø? Kanskje en far eller mor eller en annen du kjente godt? Og hvis du var blandt de heldige som kunne snakke litt sammen med den som var døende — for det er ingen selvfølge — så husker du sannsynligvis en del av det dere snakket om. Slike siste samtaler er viktige, ikke minst for den som skal leve videre.

På mange måter var det nettopp en slik samtale Jesus hatte med sine disipler. Bare noen timer senere ville han bli korsefestet, og dø ikke lenge deretter igjen. Og hva har han da å si til sine disipler, i en slik stund? Jo, han sier: “Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere.”

Trolig en oppmuntring som de forsto bedre i ettertid enn de gjorde akkurat der og da, men Jesu løfte er klart: De kan kanskje ikke se ham, men de er ikke forlatt. De skal ikke være som foreldreløse barn, for han skal være hos dem for evig. Hvordan? Jo, ved sin Hellige Ånd.

Bønn

Herre Jesus Kristus, du allmektige Guds Sønn! Vi priser ditt hellige navn fordi du lot Åndens ild falle over apostlene og skapte deg et folk av alle ætter og tungemål. Vi ber deg: Gi oss ved ditt bord Den Hellige Ånd i våre hjerter, så han kan styre og lede oss etter din vilje, trøste oss i all slags nød og prøvelse, veilede oss i din sannhet, og vokte oss mot all villfarelse. Gjør oss faste i troen, gi oss å vokse i kjærlighet og alle gode gjerninger, og så bli evig salige ved et fast håp til den nåde du har vunnet oss ved din lidelse og død, du som med Faderen lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I: En avskjed — og likevel ikke.

Den lange talen som opptar midtparten av Johannesevangeliet kalles ofte Jesu avskjedstale. Han tar avskjed med sine disipler før han skal lide. Og uten tvil er det en form for avskjed, for det er ingen tvil om at det er et tydelig før og etter. Fram til dette hadde Jesus og disiplene gått sammen i en gruppe. Jesus ledet dem og de gikk dit han gikk. De spiste der han spiste. De hvilte seg der han hvilte seg. De samtalte på veien, de hørte ham forkynne og de bad om forklaringer når de var alene.

Slik skulle det være, av flere grunner. Uten at Guds sønn ble menneske kunne han ikke dø et menneskes død. Han måtte bli født, vokse opp som et vanlig barn og deretter dø og stå opp igjen til livet. For det var slik han frelste oss. Og for at vi skulle tro Guds sønn var det også avgjørende at han oppfylte de gamle profetene, og gjorde tegn som bekreftet hans Guddom. Johannesevangeliet, som vi nettopp har lest om, sentrer seg nettopp om sju slike tegn. Deretter var det avgjørende at det var pålitelige, autorative vitner til det som fant sted. Jesus valgt ut, ikke to, ikke tre, men tolv slike vitner: én for hver av Israels tolv stammer. I tre år hadde han vandret med dem for å undervise dem, slik at kirken kunne bygges på deres vitnesbyrd.

Men som alle som har gått på skole vet, så tar undervisningen før eller senere slutt, og tiden kommer for å gå ut i arbeid.

Jesu død og oppstandelse var ikke noe som bare angår Jerusalem. Nei, det er til gode for hele verden: For alle mennesker. For ved hans sår har vi legedeom og ved hans død har vi liv. Det glade budskapet måtte ikke bli bundet til én bestemt plass eller én bestemt by, eller ét bestemt folkeslag. Menneskets møte med Gud skulle ikke være geografisk definert. Tvert imot skulle det gå ut til alle mennesker.

Babels forbannelse ble ikke fjernet på pinsedag, men i stedet gikk evangeliet ut til alle folkeslag, på morsmålet til hver enkelt. Og etter pinsedag begynte de å bære det ut: Først til Jerusalem, så til Samaria og deretter ut i hedningenes verden, og like til jordens ende.

I så måte var det en avskjed. Riktignok fikk disiplene flere møter med Jesus etter at han sto opp fra de døde, men det var likevel ikke på samme måte som før. Og etter førti dager for han igjen opp til himmelen, hvor han sitter på sin trone ved Faderens høyre hånd, og slik er ham gitt all makt i himmel og på Jord. Og inntil han kommer tilbake for å dømme levende og døde, så var det en avskjed - for nå.

Og så sier Jesus altså dette: Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere.

Her har vi løftet om Den hellige ånd, for der Den hellige ånd er, der er også Sønnen og der er også Faderen. Hele avskjedstalen, jag faktisk hele Johannesevangeliet, er gjennomsyret av det budskapet:

Faderen og Sønnen er ét; Faderen er i Sønnen og Sønnen i Faderen; Den som kjenner Sønnen kjenner Ånden; Det som Ånden taler, det er Sønnens ord som kommer fra Faderen.

Ja, den førsteteksten vår, som er Bibelens første ord, er også første gangen vi hører om den treenige Gud:

Genesis 1:1–2 NB88/07

1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.2 Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene.

Defor, når Jesus også lovet å sende den Hllige Ånd til sine disipler, så lovet han også å selv være med dem. I så måte var det ikke en avskjed. Og som Jesus sier en kort tid etter:

John 16:7–8 NB88/07

7 Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere.8 Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:

Vi spør ibland: Hvorfor skriver ikke Gud på skyene? Hvorfor viser Jesus eg seg ikke for oss i kjøtt og blod? Jo, fordi det er det beste for oss at det blir slik. Og enda mer: Han har like fullt lovet å komme til oss og være hos oss ved sin Hellige Ånd.

II: Jesus åpenbarer seg for oss ved Den Hellige Ånd.

Og nå har vi sagt hva det betyr for oss. Først så betyr det evangeliets frie løp til alle mennesker og på alle jordens språk. Og vi trenger ikke å frykte at Guds ord bare, eller best kan tales på grunnspråkene hebraisk, arameisk eller gresk, fordi det her Den Hellige Ånd selv, som har gitt oss ordet å tale på vårt morsmål. Budskapet om Jesu død og oppstandelse er ikke bunnet til tempelet i Jerusalem. I stedet er det i selve ordet at vi møter Jesus og hans nåde.

Derfor betyr det altså også dette at: Det er der, i denne enkle forkynnelsen at Jesu møter oss:

Jesus Kristus, Guds sønn, steg ned fra himmelen til vår jord og ble menneske. Dette gjorde han for deg. Han tok på seg dine synder og ble henrettet for dem, fordi syndens lønn er død. Og fordi Jesus er Guds sønn er han sterkere enn døden og vant seier over den. Han døde ikke bare, men sto opp igjen fra de døde. Derfor, har du som er bundet til ham i hans død, også en oppstandelse og evig liv i ham.

Det er i dette enkle budskapet at Den Hellige Ånd taler til deg. Og som Jesus sa, så er det Den Hellige Ånd som går i rette med oss og overbeviser oss, ikke bare om dette budskapet, men om hvor nødvendig det er for oss. Om at vi ikke har noe annet valg, for det er kun Jesus som har det evige livets ord. Og likevel: Uten at det er Den hellige ånd som viser oss dette, vil vi slett ikke komme til Jesus. Da kan vi ikke gjøre det, vi kan ikke engang ville det.

Slik bekjenner vi i katekismen:

Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham.

Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg ved sine gaver, gjort meg hellig og bevart meg i den rette tro. På samme måte kaller, samler, opplyser og helliggjør han hele den kristne kirke på jorden, og bevarer den hos Kristus i den sanne og ene tro.

I denne kirken gir han hver dag rikelig tilgivelse for all synd, til meg og alle troende. På den siste dag skal han vekke opp meg og alle døde, og gi evig liv tli meg og alle som tror på Kristus. Dette er helt sant!

Her er Den Hellige Ånd er, og møter oss -- nemlig der Jesus er og derfor også hvor Faderen er: I sitt ord. Det er slik han kaller oss. Gjennom ordet. Gjennom dette enkle budskapet, at Jsus er død for deg.

Merk deg det at når de tilreisende i Jerusalem, fra de mange ulike folkeslagene, hørte Apostlenes taler i tunger — hva var det de hørte? På sitt eget språk hørte de om Guds storverk. Om Jesu død og om hans oppstandelse. Større storverk enn det finnes det ikke. Vi kan bli opptatt av tegn og under, men også dette skal peke på Kristus. Ja, i dag har du faktisk sett og hørt tungetalens udner, fordi du har hørt evangeliet talt på ditt eget språk.

Avslutning

Til slutt.

I dag feirer vi altså pinse. Og hvis vi lar pinsen handle om Den Hellige Ånd på en slik måte at vi gjør ham alene til showets stjerne. Eller hvis vi gjør ham til en upersonlig kraft som vi kan bende bruke etter vår egen vilje. Eller hvis vi gjør ham til en mester av spektakkel, da er det faktisk ikke Den Helige Ånd som vi feirer.

For Den Hellige Ånd trekker ikke oppmerksomheten mot seg selv, men først av alt overbeviser han oss om vår synd: Både at vi har enkeltsynder i tanker ord og gjerninger, og at disse springer ut av en skade i vår natur: Arvesynden som bor i hjertet. For det andre overbeviser han oss om at vi, av denne grunn, er under Guds endelige domsavgjørelse, som det ikke er mulig å anke. Og for det tredje fører han oss dit hvor vi kan finne benådelse. Han fører oss til det eneste navn i himmel og på jord ved hvilket vi kan finne frelse, nemlig Jesus Kristus. Den Hellige Ånds mål er alltid å føre oss til Kristus.

Så lenge vi har blikket festet på Jesus, har Ånden gjort sin gjerning i våre liv.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.

Neste gudstjeneste: Grupper på 20 innendørs. Ingen påmelding: Vent til det er ledig.

I dag: Forhåndspåmeldte går foran. Fullt 1245, noen plasser 1300 og 1315.

Kirkekaffe på Zoom.

Vel hjem og god uke videre.

Related Media

Related Sermons