Om å bære sitt kors

Sakarias Ingolfsson

Sermon • Submitted 3 years ago

Ephesians 2:1–10

Matthew 16:24–27

Joshua 24:19–24

0 ratings

· 31 views

Notes

Transcript

Salmer

Inngangssalme: Kom, tilbe med fryd vår Konge og Gud (DELK 166)

Etter gloria: Du som freden meg forynner (DELK 216)

Før preken: Var Gud ei med oss denne tid (DELK 423)

Offer/før nattverd: Arbeid for natten kommer (DELK 651)

Under nattverdsutdelingen:

O Store Gud vi lover deg (DELK 149)

Det er makt i de foldede hender (DELK 538)

O Bli hos meg (DELK 705)

Ren og rettferdig (DELK 385)

Slutningssalme: Store Gud vi lover deg (DELK 171)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er på streaming. Og vel møtt til dere dere som er samlet her i kirken. Vi har hatt en lang fastetid, men i dag gleder vi oss over å samles fritt til det kristne fellesskap og ta imot Jesus i hans ord og i sakramentet.

Ta et liturgihefte i gangen dersom du ikke har. Er du her for første gang, vennligst ta en titt på veiledningen fremst i heftet. Vi ber også om at du snakker med en av prestene før du går til nattverd første gang her i kirken. Om du vil, kan du komme til nattverd med kryssede hender, slik (vis frem), så ber vi en bønn for deg i stedet.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

Jeg tenkte jeg kunne stille et spørsmål til de små her i rommet. Vet dere på hvilket språk Bibelen er skrevet? Jo, den er skrevet på to språk som heter for hebraisk og gresk. (Vis tekst)

Så er vi så heldige at bibelen er blitt oversatt til norsk - ikke bare en gang men mange ganger og av ulike folk. Men så er det ikke så lett å oversette en så stor bok, og det kan hende at to personer oversetter litt forskjellig. Men det betyr likevel det samme, ikke sant? Så selv om det høres litt forskjellig ut, så er det likevel det samme. Det er akkurat som når to mennsker i norge snakker forskjellig dialekt. Om de skal si samme ting, så vil det høres litt forskjellig ut. Men ser vi godt etter, ser vi at de sier det samme.

Derfor er det veldig bra å følge med i Bibelen sin når noen leser her oppe. Hvis det er litt annerledes, så vil du legge merke til det. Hvis du har en blyant når du leser, kanskje du kan sette et lite blyantstrek når du hører at det er litt annerledes. Det beste er å ha flere, så man kan kikke i dem alle sammen, og så forstår man faktisk enda bedre.

Jeg pleier å lese fra denne: Norsk bibel (Vis frem). Men veldig mange har denne her oversettelsen (Vis frem Bibel 2011). Den kan også se slik ut (Vis rød/blå omslaget). I dag skal vi lese fra den.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i Josvas bok kapittel 24, vers 19-24

Joshua 24:19–24 B2011

19 Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. 20 Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» 21 Folket sa til Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.» 22 Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner!» 23 Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!» 24 Folket sa til Josva: «Herren vår Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.»

Videre står det skrevet i Paulus’ brev til de hellige i Efesus, som tror på Jesus Krisust, (vanligvis kalt Efeserbrevet), kapittel 2, vers 1-10.

Ephesians 2:1–10 B2011

1 Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. 3 Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre. 4 Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. 7 Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i Evangeliet etter Matteus, kapittel 16, vers 24-27

Matthew 16:24–27 B2011

24 Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 26 Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? 27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Bønn

La oss be: Allmektige Gud, himmelske Far, du som etter ditt faderlige råd fører dine barn her på jorden under korset, og ofte lar trengsel komme over oss for å dempe synden og øve oss i tro, håp, og utholdende bønn, vi ber deg: Forbarm deg over oss i all anfektelse og nød, så vi kan lære din nåde og ditt faderlige vern å kjenne, og så, med alle dine hellige love og prise deg til evig tid, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

https://www.fbb.nu/artikkel/kollektboenner/

(4. søndag etter Kristi Åpenbaringsdag)

I: Å fornekte seg selv

Å fornekte seg selv er ikke noe som høres rimelig ut. Snarere er vi, de moderne mennesker, opptatt av å finne oss selv, granske våre egne dybder og finne ut hvem vi virkelig er. Derretter, når vi begynner å finne ut av det, må vi da også realisere oss selv. Vi må se til at vi på alle måter lever “i samsvar med oss selv,” og at det innerste som bor i oss virkelig kommer til fullt uttrykk. Nøkkelen, tenker vi, er begravet i vårt eget hjerte.

Vi finner klær som passer til vår egen stil, tatuerer slagord på opparmer og overkropp, viser oss frem på Facebook, Instagram, Snapchat, TikTok og andre sosiale medier — og ser til at alle andre er klar over, hvem vi er. Vi finner grupper på nettet som vi ønsker å høre til, og viser at vi er verdige å være en del av flokken.

Enda bedre vil det være hvis vi kan komme oss på landsdekkende TV. Delta i the Voice eller Norske talenter, slik at alle andre kan hjelpe oss å følge hjertet, og det vi beleilig nok har hatt som vår drøm siden vi var små. Hvis vi trenger andres anerkjennelse for å kunne være den vi er, så må kjendisstatus være det høyeste gode.

Den underliggende mentaliteten er selvsagt ikke noe nytt. Når jeg gikk på barneskolen husker jeg leksen ble hamret inn gang på gang:

Du må velge den vei som gjør deg lykkelig.

Du må følge ditt eget hjerte.

Du må aldri la andre påvirke dine valg. Ikke tenk på hva foreldrene eller vennene dine vil. Ikke prøve å gjøre andre lykkelig — gjør det som gjør deg lykkelig.

Du må alltid stole på deg selv. Ha tro på deg selv. Finne lykken i deg selv.

Og selv om disse rådene er vanlig tankegang, og kan i noen grad hjelpe til å bryte ut av enkelte typer undertrykkelse og dominering, så er dette ikke råd som hjelper oss mot evig salighet. For det disse rådene gjør, er å peke oss mot oss selv som den høyeste og viktigste autoritet i våre egne liv — og til syvende og sist hevet over all kritikk.

Derfor er kallet fra Jesus så grunnleggende annerledes:

Matthew 16:24–25 NB88/07

24 Da sa Jesus til sine disipler: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.

Dersom vi leter etter et fast holdepunkt inne i oss selv, leter vi i noe som er begrenset. Noe som vakler og endrer seg hele tiden. Noe som er preget av opprør mot Gud, og helst av alt søker sitt eget.

For synden som bor i oss er på den måten at påvirker hele vårt vesen. Ikke bare er menneskets hjerte syndig, men også fornuften og vår evne til analyse. På egenhånd klarer vi ikke engang å skjelne hva som er hva. Vi må bare tro det ut fra Skriftens vitnesbyrd.

Nettopp det gjør Apostelen Paulus i Romerbrevet, kapittel 7. Der gransker han sitt indre — ikke som en ren meditasjon, men ved hjelp av skriftens lys. Ikke minst lar han det niende og tiende bud: “Du skal ikke begjære...” være veiledende. Til slutt konkluderer han:

Romans 7:18 B2011

18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke.

Veien som går innover i eget indre og i eget hjerte er ikke veien som fører til evig salighet. Den veien må vi helt enkelt fornekte. For det finnes en bedre vei. Det er den trange vei, som går gjennom den trange dør. Det er veien om Jesus. Den som vil bli evig salig, kan ikke bli ved å granske seg selv. Han eller hun, må fornekte seg selv; heve blikket og feste det på Jesus.

II: Å ta sitt kors

Og det kan koste. For Jesus sier ikke bare at vi må fornekte oss selv, men at vi må ta opp vårt kors og følge ham.

For det første betyr dette at vi blir identifisert med Jesus når vi møter Guds blikk. Vi får ta på oss identiteten som Guds sønn imøte med den hellige Gud. Dette er identieten til den som er korsfestet, død og oppstanden fra de døde. Derfor er det også korsets identitet.

Det betyr ikke at vår identitet som idivider forsvinner. Det er ikke slik at vi blir tatt opp i Gud slik en vanndråpe blir tatt opp i havet, og dermed slutter å være en vanndråpe. Tvert imot. Når vi tar på oss Jesu identitet, korsets identitet, så er det syndens identitet som legges av, og vi blir fri til å være den personen som Gud skapte oss til å være. Og gjennom livet me Kristus får vi lov å vokse mer og mer til å bli denne personen.

Apostelen Paulus kriver til Galaterne i kapittel 5, vers 24-25

Galatians 5:24–25 B2011

24 De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. 25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden.

Men det å ta opp sitt kors betyr også noe annet.

Den som bærer på sitt kors, er en som vandrer mot sin død. For hvem andre er det som bærer på sitt eget kors, enn den som skal bli korsfestet.

De første disiplene kunne oppleve det ganske konkret. Etter tradisjonen endte fire av de tolv apostler livet sitt, ved at de bokstavelig talt ble korsfestet. En av dem til og med opp-ned. Kun Johannes nådde høy alder. De andre ble henrettet på andre måter, enten ved steining eller halshogging. Og alle holdt de likevel fast på vitnesbyrdte om den oppstandne Jesus. Om ikke det bekrefter vitnesbyrdets troverdighet, så vet jeg jammen ikke hva som gjør det.

Den dag i dag er det millioner av kristne som lever med den samme trusselen. Å følge Jesus kan koste dem livet. Her i Norge er det lenge siden den risikoen var reel. Det har snarere vær tvert imot. Her i Norge har det å være kristen vært sett på som noe oppriktig og ærefullt, i nesten 1000 år. Enda lenger i store deler av Europa. Det er noen nyanser på det bildet, selvfølgelig, men i det store og hele er det slik.

Men det er i endring. Igjen er det slik at det kan bli dyrt å følge Jesus. Bokstavelig korsfestelse er nok langt unna, men vi kan oppleve å bli utelukket fra vennegrupper, bli hoppet over for en viktig forfremmelse, få jobbsøknaden avvist (ja det er allerede en realitet), og oppleve mobbing og sjikane — ikke minst på internett.

Og hvis det kan bli kostnaden, hvordan kan det da ha seg at kostnaden ikke er for høy? Hvorfor kan kristne, verden rundt, heller finne seg i slikt, enn å gi opp troen sin? Svaret er ganske enkelt: Vi har et lengre perspektiv.

III: For menneskesønnen skal komme igjen

Matthew 16:26–27 B2011

26 Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? 27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort.

For her har vi motsetningen. Et menneske kan velge å fokusere på seg selv. Og hvis vi promoterer oss ritkig, kan vi få andre til å like oss. For første gang i historien kan et vanlig menneske ha et noe realistisk håp om å bli en skikkelig kjendis. Ja faktisk, stor nok til å bli gjenkjent hvor som helst i hele verden. I så måte kan en vanlig nordmann ha en realistisk ambisjon om å vinne hele verden. Og det vil uten tvil gi lykke, ihvertfall en kort tid.

For, som Jesus sier, hva gagner det et menneske å vinne hele verden hvis det taper sin sjel? For alt dette kan ikke kjøpe sjelen tilbake fra synden. Alt dette kan ikke kjøpe fred med Gud. Men det har Jesus allerede gjort med sin død og oppstandelse. Og: Han skal komme igjen i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og lønne enhver etter hva han har gjort.

Avslutning

Er det rart at folk går gjennom forfølgelse og død for å flølge Jesus, når han har gjort dette for oss? Javisst er det skremmende, men vi går der Jesus har gått foran. Og vi vet hvor det er hann gikk. Han gikk til korset, og til graven, og derfra til oppstandelsen. Alle vi som er mennesker vandrer mot vår grav, men det er bare vi som hører til Kristus som vandrer mot vår oppstandelse og det evige liv.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.

Vi har gudstjenster i Messiaskirken kl 11, som også streames på YouTube. Du kan som regel logge på fra ca 10:45.

Det blir mulig for dem som er på streaming å møtes til kirkekaffe på Zoom. Og for oss som er samlet her i kirken, blir det kirkekaffe i denne forstand: (Vis frem kaffekopp). Ved utgangen blir det mulig å få en kopp med kaffe og/eller saft og litt kjeks til. Det er ikke ille ment, men vi må bruke opp noe av det vi har.