10sit

Sermon  •  Submitted
0 ratings
· 7 views
Notes
Transcript

Salmer

Inngangssalme: Herre Jesus Krist, deg til oss vend (DELK 726)
Etter gloria: Måne og sol (DELK 567)
Før preken: Herre tal, din tjener hører (DELK 259)
Offer/før nattverd: Gud, hold oss oppe ved ditt ord (DELK 261)
Under nattverdsutdelingen:
O Store Gud vi lover deg (DELK 149)
Vårt alterbord er dekket (DELK 328)
Jeg har en venn (DELK 388)
Slutningssalme: Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte (DELK 223)

Inngangsord

Guds fred.
Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.
Mitt navn er Sakarias Ingolfsson. Jeg er sokneprest her i Messiaskirken.
I dag er det første august. Det er begynnelsen av den siste sommermåneden og vi nærmer oss høsten igjen. I indre østfold, hvor jeg bor, bevitnes dette av gulnende åkrer, som etter hvert blir nesten hvite, før kornet høstes inn. Det er sikkert også mange som allerede begynt å jobbe igjen, eller skal til med å forberede skolestarten.
Også i kirken har vi slike årstider, selv om de ikke faller helt sammen med den vanlige kalenderen. Vi er inne i en årstid som heter treenighetstiden. Vi markerer denne årstiden med grønt pynt i kirken, både foran meg på talerstolen, og på messeklærne som prestene har på seg. Grønt er fargen til alt som vokser, akkurat som troen vår vokser når vi hører Guds ord. Forrige søndag spurte datteren min meg om hva det betyr når vi har andre farger, f.eks. rødt. På spesielle høytider pynter vi både med røtt og med hvitt: Rødt når vi ferier pinse eller husker på martyrer som har gitt livet sitt for troen på Jesus, og hvitt på de spesielle Jesus-høytidene: Jul og Påske. Så er det en farge til. Noen barn som vet hva det er?
Vi pynter med fiolett når vi feirer advent og faste, og da har vi fokus på forberedelse, anger og bot.
Men nå er det plantenes farge: Grønn. Og det er 10. søndag i treenighetstiden. I dag skal vi høre en lignelse som Jesus fortalte, om to tjenere som begge skyldte penger. Kanskje du allerede nå vet hvilken lignelse det er?
Dersom du er ny og har ikke vært med oss i Messiaskirken før, er det fint om du leser over det som står på side 4-5 i liturgiheftet. Der er det en liten velkomst, en kort veiledning til litugien, og litt om det å feire nattverd. Vi ønsker også at du tar en liten prat med prest før du går til nattverd hoss oss, slik at vi kan si noe om hva det vi er vi lærer om Nattverden. Læren om nattverden er nemlig noe vi trenger å kunne bekjenne sammen, og bekjenne likt. Er dette noe du ikke kan stå innefor, kom gjerne frem med hendene i kryss (slik) og så ber vi en bønn for deg i stedet.
Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

I dag skal vi høre lignelsen om de to tjenerene som begge skyldte penger. Og nå vil jeg se hvor mange som har hørt den historien før. (Håndsopprekning)
Kanskje noen av dere husker det, men jeg har faktisk fortalt den på barnas stund en gang tidligere i år også.
Det er ganske mange som elsker å høre de samme historiene om og om igjen, og lære dem veldig godt utenat. Men ikke alle. Noen vil alltid høre noe nytt, og begynner å kjede seg når de hører samme tingen igjen. Historiene i Bibelen er annerledes enn andre historier, for vi hører de samme historiene om og om slik at vi kan dem bedre og bedre. Når vi gjentar dem, så sitter de godt i minnet og vi kan huske dem når vi trenger å lære noe fra dem.
Historien fortelles

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i første mosebok, kaptittel 15
Genesis 15:14–21 B2011
14 Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte. 15 Selv skal du gå til dine fedre i fred, du skal bli begravet i høy alder. 16 I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit. For amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål.» 17 Solen gikk ned, og det ble mørkt. Og se, en rykende ovn kom til syne, og en flammende fakkel fór mellom kjøttstykkene. 18 Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat, 19 landet til kenittene, kenisittene og kadmonittene, 20 hetittene, perisittene og refaittene, 21 amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.»
Videre står det skrevet i 2. Korinterbrev, kapittel 13
2 Corinthians 13:11–13 B2011
11 For øvrig, søsken, gled dere! Ta imot både rettledning og oppmuntring! Vis enighet, hold fred, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere. 12 Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige her hilser dere.
Slik lyder Herrens ord.
M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?
Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Matteus, kapittel 18, vers 21-35. Vi leser fra Norsk Bibel 88/07.
Matthew 18:21–35 B2011
21 Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» 22 «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju! 23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. 24 Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. 25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. 26 Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ 27 Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. 28 Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ 29 Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ 30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden. 31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. 32 Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. 33 Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ 34 Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. 35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»
Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Vet du hva som er det mest siterte GT-verset i det nye testamente? Kanskje det ikke er noe du har tenkt over så mye, men samtidig tror jeg du kan gjenkjenne minst en plass hvor det siteres. Verset er ifra tredje mosebok, kapittel 19, vers 18:
Leviticus 19:18 B2011
18 Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til landsmennene dine, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.
Å “bære på nag”, eller “gjemme på vrede” slik det også oversettes, det er et motstykke og noe uforenlig med det å elske sin neste. I lignelsen vi har hørt i dag, har vi fått et eksempel på hva det fører til. Den som lever i uforsonlighet med sin neste, lever derfor også i uforsonlighet med Gud. Den som lever i uforsonlighet med sin neste, lever i uoppgjort synd.

Bønn

La oss be: Herre Gud, himmelske Far, du som er barmhjertig, og ved Jesus Kristus har lovet at du ikke vil fordømme oss, men nådig forlate alle våre synder og gi oss det vi trenger til legeme og sjel, vi ber deg at du ved din Hellige Ånd vil gjøre troen på din barmhjertighet viss og fast i våre hjerter. Lær oss å være barmhjertige mot vår neste, så vi ikke fordømmer noen, men gjerne tilgir enhver, og heller dømmer oss selv, og så blir evig salige i din frykt, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.
(Bønn fra fbb.no for 5. søndag etter Pinse, https://www.fbb.nu/artikkel/kollektboenner/)

I : Å bære nag

Det er mulig at du kjenner et stikk i brystet av å høre at det er synd å bære nag til din neste, og ikke bare det, men at det er å leve i uoppgjort synd.
Nå finnes det riktignok mange som kan ha vært påført sår på både kropp og sjel, sår som ikke så fort blir bra igjen. Og når sårene kan være knyttet til bestemte personer, så er det ikke slik at en uten videre bare kan glemme og la alt gå tilbake til slik det var før. Å kjempe med slike sår er ikke det vi snakker om her.
Heller ikke snakker vi om det å forsvare seg, si ifra eller søke hjelp overfor en person som vi en vondt.
Heller ikke er dette en tillatelse til å snu det hele på hodet og kreve tilgivelse fra andre mennesker fordi en har bedt om det, eller bruke et slikt krav for å tvinge noen til taushet. "Jeg har sagt unnskyld, nå kan ikke du si ifra!” Slikt er ikke noen innrømmelse og skyld og bønn om tilgivelse, men rett og slett en herskerteknikk.
---
Det å bære nag er å bære på en aktiv uvilje overfor sin neste. En uvilje til å gjøre opp sin sak. Den som bærer nag gjør seg selv til overordnet over den andre. En kan føle at en har rett til å furte en stund -- til å vise motparten at han eller hun faktisk har gjort noe som er galt. Noe som ikke aksepterers. Noe som fortjener en straff. Noe som kanskje til og med kan rettferdiggjøre litt baktale.
Da er det jo ganske tydelig, men samtidig trenger det ikke alltid å være det. Å gjemme på synd kan se ut på flere måter. Det kan skje på en mer stille måte også.
Tenk deg for eksmepel to gode venner som studerer sammen på skolen. De er forskjellige og har litt ulike fremgangsmåter, både i individuelt arbeid og i gruppearbeidet. Den ene av dem liker å jobbe under press når leveringsfristen nærmer seg, den andre liker å begynne tidlig for å ha rom for uventede ting. Det er sikkert ikke vanskelig å sette seg i en av de to båsene. Kanskje du allerede vet hvor du ville hørt til.
Nå nærmer det seg levering, og trass flere oppfordringer fra den første er lite skjedd så langt. Nå har de avtalt å jobbe torsdag og fredag kveld for å bli ferdig. Det skal gå ganske bra.
Men så kommer noe i veien, og i stedet må de jobbe med oppgaven på lørdag, og da var det jo meningen å sove lenge, og så dra på kamp. Nå uteblir den sårt trengte hvilen, noe som kunne vært unngått hvis de bare hadde begynt i god tid.
Frustrasjonen som noe slikt kan føre med seg er forståelig, og en unnskyldning er på sin plass. De to vennene gjør opp saken. “Ja, du er tilgitt” sier den første. Men like fullt går dette i den mentale minneblokken, slik at den kan trekkes frem ved en annen anledning, kanskje når en trenger en tjeneste.
Her blir synden gjemt på, ikke for å straffe, men igjen for å heve seg over den andre og spare på en fordel til neste gang det kan vise seg å være nyttig. Det er mulig at det aldri blir brukt, og så blir det kanskje glemt allikevel, men hele den måten å tenke på er galt. Skriften lærer oss at vi skal gjøre opp vår sak, så langt det står til oss, og heller tåle at noen gjør urett mot oss enn at vi gjemmer på synden og bærer nag.
Fredshilsen før nattverd
Det finnes en gammel skikk i kirken der nattverdshandlignen begynner med et fredsønske. Alle i kirken snur seg til sidemann og til dem foran og bak og ønsker dem Guds fred. Dette er ikke bare en overfladisk skikk, men har med denne saken å gjøre. Det er en påminnelse om å gjøre opp sin sak med sin neste før en går til Herrens alter. Jesus sier i bergprekenen:
Matthew 5:23–24 B2011
23 Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, 24 så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din!
På lignende måte, i Johannesevangeliet, minner Jesus oss om at vi skal elske hvernadre slik han elsket oss. Og hvordan elsket han oss: Jo, han gav sitt liv for oss mens vi ennå er syndige. Han tok ikke bare det første skrittet for å forsone seg med oss, men han bar hele oppgjøret selv. Slik kalles også vi til å elske vår neste.

II: Et kristent kjennetegn

Slik skal vi kristne handle. Vi skal være raske til å gjøre opp i den grad det står til oss, og godta den som ber om tilgivelse. Den kristne kirke er full av eksempler av mennsker som har møtt Guds nåde og blitt en del av flokken. Selv apostelen Paulus er et slikt eksempel. Han som forfulgte kirken og drepte kristne, ble i ettertid en av Apostlene. Kirken ønsker ikke hevn over sine fiender, men at de skal komme til sannhets erkjennelse og bli tilgitt. Den som tas imot i nåde av Kristus, skal ogå kirken ta imot i nåde.
Og jo mer jeg ser hvordan vårt samfunn utvikler seg, jo mer ser jeg hvor unikt det kristne budskapet er i denne forstand.
Jeg ser det som et utrolig paradoks når jeg ser f.eks. på samfunnet vi lever i, som så ofte snakker om kjærlighet. Ja, et av de store slagordene er nettopp det “Kjærlighet er kjærlighet,” og “alle har rett til å elske og bli elsket.”
Men så slår det meg at kjærligheten er forbløffende fraværende overfor dem som ikke er på innsiden. Det finnes heller ikke noen tilgivelse å få for den som bryter de nye reglene.
I ferskt minne er forfatteren J.K.Rowling som har skrevet eventyrene om trollmannen Harry Potter. For noen år siden våget hun å si at personer som menstruerer bør kalles kvinner, og i fortsettelsen understreket hun at biologisk kjønn faktisk er av betydning. Det var alt. Hun sa ikke noe ondt om noen, eller ønsket å ta rettighetene fra noen, men påsto bare at biologisk kjønn eksisterer og har betydning.
Det var brudd på de siste reglene.
Som resultat ble hun hengt ut i sosiale medier, og når en leser kommentarene kan en lure på hvor kjærligheten er blitt av. Ja, den dag i dag blir hun straffet av mobben. Og jeg tror neppe det ville gjort henne noe godt å gå tilbake på alt hun har sagt.
Slik skal det ikke være blant dem som er kristne. Vi kan og skal være uenige i det som er galt, og vi kan snakke tydelig om det. Men vi skal elske synderen trass sin synd, slik Jesus gjør. Vi skal ønske alt det beste for ham eller henne. Kirkens og den kristne personens mål skal ikke være å straffe, men nettopp å berge fra den kommende straffen.
Og selv om kirken har vært preget at dette, så betyr det riktignok ikke at kirken og fellesskapet av kristne er uten synder på dette området også. Ironisk nok har nettopp J.K.Rowling fått kjenne på kirkens vrede også for noen år tilbake. Jeg vet ikke om det er mange andre forfatter som har opplevd at bøkene deres er brent på bokbål både av de kristne og av de sekulære, om enn av ulike grunner.
Kirken bør ikke føle seg krenket, eller være sjokkert over at det sekulære samfunnet er preget av synd. Det er bare et faktum at slik er det. I stedet skal kirken være den plassen hvor en synder blir tilgitt og blir tatt imot i nåde.

Avslutning: Jesus tilgir

Lignelsen vi leste begynner med ham som skyldte et svært, svært beløp. 10.000 talenter.
Overfor Gud er vi alle som denne personen. Og lignelsen begynner med at han får sin skyld gjort opp av sin Herre. Det er der det begynner, og det er utgangspunktet. Herren har gjort opp! Så hører vi om den andre tjeneren, han som skylder bare 100 denarer. Og gjett hva: Vi er også som denne tjeneren. For på grunn av våre synder står vi i skyld både til Gud og mennesker. Noen ganger kan det være mulig å godt for oss overfor andre mennesker, men overfor Gud er det ikke mulig.
Men vår Herre elsker oss og han vil gjøre opp for oss i begge disse rollene. Både i forholdet til Gud og i forholdet til vår neste. Og nettopp derfor er det bare Gud som kan tilgi synder, for ingen andre kan ta seg den makten på vegne av et annet menneske. Ingen annen har en slik inngripende makt overfor andre mennesker. Bare Gud alene, fordi han skapte verden og hele verden tilhører ham.
Og fordi han har den makten: Å tilgi synd i himmel og på jord, så har altså ingen av oss rett til å stille oss i veien og prøve å blokkere hans nåde, eller hans frelsende gjerning ovefor våre medmennesker. Det Gud har tilgitt, kan ikke vi mennesker holde på.
Herren elsket begge tjenerne, både han som skyldte 1000 talener og ham som skyldte 100 denarer. Den første fikk ikke stå i veien for Herrens kjærlighet til den andre.
Og nettopp slik elsker Gud deg: Han vil tilgi alle dine synder, og ingen har lov å stille seg i veien for ham. Den som prøver på det, må enten føye seg, eller bli ryddet unna.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.
Vi har gudstjenster i Messiaskirken kl 11, som også streames på YouTube. Du kan som regel logge på fra ca 10:45.
Kirkekaffe på Zoom og nede i forsamlingssalen.
Vel hjem og god uke videre.
Related Media
See more
Related Sermons
See more