11sit-ii Herre over Sabbaten
Notes
Transcript
Salmer
Salmer
Inngangssalme: Ånd fra himlen, kom med nåde (DELK 739)
Etter gloria:
Hvem har skapt alle blomstrene (BSB 118)
Måne og Sol (DELK 567)
Før preken: I dag, om du får høre Guds røst (DELK 756)
Offer/før nattverd: Hellig, hellig, hellig (DELK 159)
Under nattverdsutdelingen:
Herligste navn som er uttalt på Jord (DELK 933 tillegg)
På nåden i Guds hjerte (DELK 382)
Du som veien er og livet (DELK 288)
Slutningssalme: Vår Gud han er så fast en borg (DELK 457) + ekstra vers: Guds ord det er vårt arvegods (DELK 263)
Inngangsord
Inngangsord
Guds fred.
Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.
Mitt navn er Sakarias Ingolfsson. Jeg er sokneprest her i Messiaskirken.
Liturgiheftene våre finner du ved inngangen. Der har du full oversikt over gudstjenesten. Har du ikke fått et slikt hefte, er det bare å springe og hente :-) Dersom du er ny og har ikke vært med oss i Messiaskirken før, er det fint om du leser over det som står på side 4-5 i liturgiheftet. Der er det en liten velkomst, en kort veiledning til litugien, og litt om det å feire nattverd.
Vi har også et lite ark med informasjon, og her finner du også salmetavlen.
Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.
Barnas stund
Barnas stund
Det dobbelte kjærlighetsbud:
(1.) Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
(2.) Du skal elske din neste som deg selv.
Tegn til tale:
Hjerte: Med flat høyre hånd og utrett tommel, bend langefinger ned og trykk to ganger på hjerteplassen: https://www.minetegn.no/Tegnordbok-HTML/video_/hjerte.mp4
Sjel: Knytt høyre neve og stikk ut pekefinger. Tegn en bue fra munnen, litt ned og fremover: https://www.minetegn.no/Tegnordbok-HTML/video_/sjel.mp4
Forstand: På samme måte som sjel, med høyre pekefinger, pek to ganger mot tinningen: https://www.minetegn.no/Tegnordbok-HTML/video_/forstand.mp4
Hvordan elsker vi Gud? Jo, vi hører på ham. Og vi gjør som han sier.
Mem hvem er så vår neste? Jo det er andre mennesker. Hvordan elsker vi andre mennesker? Det kommer an på hvem de er, ikke sant?
Hvis det er mamma og pappa, så elsker vi dem med å ære dem, høre på dem og gjøre som de sier.
Men hvordan elsker mamma og pappa barna sine? Jo, de gir dem mat og drikke, klær og sko osv., kjører dem til trening og til å besøke venner osv. Og av og til elsker mamma og pappa barna sine best når de sier ordet nei! Det er ikke alltid lett å forstå.
Hvordan elsker vi vennene våre? Jo, vi snakker fint om dem. Vi baktaler dem ikke. Vi sjeler ikke fra dem. Men vi hjelper dem å ha det bra, osv.
Gud har også gitt oss de ti bud, for å hjelpe oss til å vite hvordan vi skal elske hverandre. Tenk det! Og nå som vi skal høre dagens tekster, så skal vi føst av alt høre de ti bud.
Tekstlesning
Tekstlesning
Dette evige Guds ord står skrevet i Andre Mosebok, kapittel 20, vers 1-17.
1 Da talte Gud alle disse ord og sa:2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset.3 Du skal ikke ha andre guder foruten meg.4 Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.5 Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg,6 og som viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.7 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.10 Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter.11 For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.12 Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.13 Du skal ikke slå i hjel.14 Du skal ikke drive hor.15 Du skal ikke stjele.16 Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.
Videre står det skrevet i Paulus’ brev til Galaterne, kapittel 5, vers 1-6:
1 Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.2 Se, jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, så vil Kristus ikke være til noe gagn for dere.3 Igjen vitner jeg for hvert menneske som lar seg omskjære, at han skylder å holde hele loven.4 Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden.5 For i Ånden venter vi ved tro på det som rettferdigheten gir oss håp om.6 For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet.
Slik lyder Herrens ord.
M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?
Salme før preken
Evangelietekst
Evangelietekst
Dette hellige evangelium står skrevet i...
23 Det skjedde at han på en sabbat gikk gjennom kornåkrene. Disiplene begynte da å plukke aks mens de gikk der.24 Fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?25 Og han sa til dem: Har dere aldri lest hva David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham,26 hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham?27 Og han sa til dem: Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.28 Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.
Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.
Innledning
Innledning
Vi har altså hørt de ti bud opplest fra andre Mosebok, og nå har vi også hørt et av budene behandlet spesielt av Jesus i det nye testamente: Nemlig det tredje bud, Sabbatsbudet. Det skal vi ha fokus på i dag. La oss først be.
Bønn
Bønn
La oss be: Herre, himmelske Far, som gir den gode lyst, det gode råd og gode gjerninger: Gi oss, dine tjenere, den fred som verden ikke kan gi, slik at våre hjerter holder seg til dine bud, og slik at vi kan leve stille og fredelige liv med gudsfrykt og verdighet i alt, og i trygghet fra våre fiender, ved Jesus Kristus din Sønn, vår Herre. Amen. (Løst oversatt fra LW 53:138)
I: Hva er Sabbatsbudet?
I: Hva er Sabbatsbudet?
Første Sabbaten
Første Sabbaten
Genesis 2:1–3 (NB88/07)
1 Så ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær.2 Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort.3 Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og gjort.
Slik konkluderer skapelsesberetningen i første mosebok. Gud har i sin godhet og kjærlighet skapt en fullkommen verden for mennesket å bo i, og dereter satt mennesket inn i denne verden for å leve i den og ta vare på den. Med alt dette gjort hviler han på den sjuende dagen.
Merk deg at dette ikke er et bud, men en beskrivelse av noe som skjedde. Den syvende dagen markerte at skapelsen var gjort ferdig - og Gud hvilte. Hvorfor det, kan en si. Gud trenger jo ikke hvile, for han er ikke et begrenset menneske som blir trøtt. “Se, han blunder ikke og sover ikke” står det i Salme 121:4. Og videre i Jesaja 40: “HERREN er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten,”
Så hvorfor hviler da Gud?
Jeg lar det henge som et spørsmål, som vi kommer tilbake til, til slutt.
Men jeg tenker at vi kan si dette at Sabbaten kom som en gave til hele skapningen. Gud hvilte, og hans skapning hvilte med ham. Hans fullførte gjerning kom alle til gode, og det ble en dag for hvile, næring og fellesskap med Gud.
Sabbat i ørkenen
Sabbat i ørkenen
Det går en stund før vi hører noe mer om Sabbaten.
Neste gang er et par måneder etter at Gud førte Israels folk ut av Egypt og inn i ørkenen. De hadde ennå ikke kommet så langt som til Sinaifjellet, så det var før de fikk de ti bud. Der i ørkenen gav Gud dem brød å spise. Det vil si, han lot en slags korn, manna, regne ned fra himmelen, som de kunne samle og bake brød av. Hver dag skulle de samle akkurat nok til den dagen, verken mer eller mindre. Men nå kom Sabbaten. De skulle samle litt mer: Nok til to dager. For på Sabbaten skulle det ikke være noe arbeid, men de skulle få hvile. De trengte ikke å rydde sengen, koste gulvet eller lage mat. Den skulle være klar dagen før. De trengte heller ikke å vaske opp eller ordne noen ting. De skulle få lov å hvile alle sammen.
Så får vi høre i 2 Mos 16:29
29 Legg merke til at Herren har gitt dere sabbaten! Derfor gir han dere på den sjette dagen mat for to dager. Bli hvor dere er! Ingen må forlate området sitt den sjuende dagen.»
Hviledagen er en gave fra Gud. En dag for hvile, for mennesket trenger hvile. Og ikke bare det, men her er det også et poeng at det er Herren Gud som gir mennesket det det trenger for å leve. Herren gav nok manna dagen før, slik at Isarels folk ikke trengte å sanke på sabbaten. Så Sabbaten er en påminnelse om at Herren gir.
Sabbatsbudet
Sabbatsbudet
Først med de ti bud blir Sabbaten til et varig bud for Israels folk, samt en påminnelse til oss. Vi leste det i sted, men vi leser igjen. Andre Mosebok, kapittel 20, vers 8-11
8 Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 10 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. 11 For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
Men så er dette ikke alt sammen. For i kapittel 31 utdypes sabbatsbudet videre.
15 I seks dager kan det gjøres arbeid, men den sjuende dagen skal være sabbat, en hellig hviledag for Herren. Hver den som gjør noe arbeid på sabbatsdagen, skal dø. 16 Israelittene skal ta vare på sabbaten, så de holder den i slekt etter slekt som en evig pakt. 17 Den skal være et tegn mellom meg og israelittene til evig tid. For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, men den sjuende dagen hvilte han og pustet rolig ut.
Dette er beskrivelsen og mønsteret for Sabbaten. Den er en hvile fra et fullført arbeid, noe som allerede er blitt gjort. Seks dager skulle det arbeides; Én dag var helliget, satt til side, for hvile. Og så viktig var det å gi denne hvilen, at den som ødela den, gjorde det med livet som innsats. Ja, i 4. Mosebok, kapittel 15, kan vi lese om at nettopp det skjedde.
Jeg vet ikke helt om vi klarer å sette helt pris på denne fantastiske gaven i Norge i 2021. De fleste av oss har jo fem dagers arbeidsuke med åtte timers arbeidsdag. Og når folk tar ut hvile til så ulike tider, så blir det samlede uttrykket borte.
Men Sabbatsbudet setter fingeren på det faktum at livet er mer enn arbeid, og mennesket trenger sin hvile. Og allikevel er hvile for kroppen heller ikke det endelige målet med Sabbaten. Vi skal fortsette til det Nye testamente.
II: Jesus i konkflikt med fariseerne
II: Jesus i konkflikt med fariseerne
I de fire evangeliene tar det ikke lang tid før det blir konflikt mellom Jesus og fariseerne over nettopp dette budet: Sabbatsbudet. Her i slutten av Markus 2 handler det om noe så enkelt som at Jesu disipler plukker med seg aks langs veien der de går. Det høres nesten ut som det jeg pleide å gjøre når jeg var liten: Da plukket jeg ibland strå når jeg var ute og gikk, og så tygget jeg på enden. Som en ordentlig cowboy følte jeg.
Hvis vi leser samme historie i Matteus 12 og Lukas 6, får vi med oss litt mer info. Apostlene var faktisk sultne, så de plukket korn for å spise rett og slett. Så fra fariseernes synsvinkel var dette noen som arbeidet for å for å ha noe å spise. Ikke bare høstet de kornet, men de “tresket” det også mellom hendene før de kunne spise det.
Hadde fariseerne et poeng? Det er nok ikke tvil om at fariseerne kunne ha argumentert noe som: I ørkenen kunne folk ikke gå ut og sanke manna på Sabbaten, hvordan kan det da være rett at disse sanker korn? Skal de da ikke hvile?
De fleste av oss skjønner at det er forskjell mellom på den ene siden å spise litt av kornet som vokse i veikanten, og på den andre siden å gå ut tidlig for å sanke kornet, bære det hjem og male det, for så å finne alt det andre du må ha til å bake brød, se til at det hever på surdeigen fra i går, og så gå ut og finne noe å brenne, slik at du har et bål å bake brødet på. Og like fullt har de prinsipielt et poeng. Kunne ikke disiplene vært skikkelig forberedt, slik at det slapp å skli ut?
Skuebrødene
Skuebrødene
For å svare på dette dilemmaet minner Jesus om noe som hendte flere hundre år tidligere. Og ved å gjøre dette, så sier Jesus mye mer enn det han blir spurt om.
Det Jesus sikter til, stå det om i 1 Sam 21-22. Det var i den merkelige tiden da det var overlapp mellom kong Saul og kong David, og Saul søkte å ta livet av David. David og hans menn ble nødt til å flykte fra hans vrede. De reiste til Nob, et sted hvor prestene i tempelet hadde samlet seg etter en krig med filisterne. David håpet på å få hjelp og forsyninger der. Men det viste seg at det var tomt, og å vente til de rakk å bake nytt brød, eller slakte og steke et dyr, var nok ikke et alternativ. Alt som var igjen var de såkalte skuebrødene som hadde stått en uke i "det helligste” i tempelet, fra Sabbat til Sabbat. De var faktisk blitt byttet ut den samme dagen, hvilket betyr at også denne historien skjedde på en Sabbat. Og disse brødene, skulle etter loven spises av prestene.
Ypperstepresten ser ut å ha dømt det slik, at fordi det dreide seg om David, som var “Herrens salvede”, kongen over Israel, og fordi han virkelig var i nød, så var det rett å hjelpe ham, og når dette var det eneste han kunne gjøre, så blir det slik. David og hans menn fikk skuebrødene fra tempelet, for å spise dem.
Så konkluderer Jesus med å si:
27 Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. 28 Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»
For det første: Sabbaten er ikke innstiftet for å være en plage, eller for å undertrykke den som er i nød. Men tvert imot: Sabbaten er gitt som et gode for mennesket. Det er mennesket som kommer i sentrum her, og sabbaten skal tjene mennesket. Som slik skal Sabbaten æres, men den skal ikke brukes til å undertrykke mennesket. Det kan sikkert innvendes at apostlene neppe var i slik nød som kong David, de var bare litt sultne. Men så er det ikke det som er poenget likevel. Jesus gjør er å peke på noe enda større:
Sabbaten er gitt for å tjene mennesket.
Og så for det andre er Jesus Herre over Sabbaten. Kong David var ikke herre over skuebrødene, men Jesus er Herre over Sabbaten. Jesus er altså større enn kong David, med makt og autoritet som David aldri hadde. Så det er han som kan sette grenser, eller også gi av nåde, slik kornet nå blir gitt til hans disipler.
III: Jesus er Herre over Sabbaten
III: Jesus er Herre over Sabbaten
Men nå må vi trekke trådene sammen.
Sabbaten markerte den ferdige skapelsen. Gud hvilte etter fullført gjerning.
Vi spurte innledningsvis: Hvorfor hviler Gud? Og det er nå vi kommer til saken.
Sabbaten er gitt for å tjene mennesket
Jesus er herre over Sabbaten.
Ser du hvor dette peker hen? Hvor det er på vei? Kanskje Kolosserne 2:16-17 kan hjelpe oss:
Colossians 2:16–17a (B2011)
16 La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat. 17 Dette er bare skyggen av det som skulle komme
Hvile etter fullført gjerning.
Når Jesus hang på korset etter å ha blitt forhørt, dømt, slått, pisket, hånet, bært sitt kors til Golgata og nå ventet på å dø, så sa han:
John 19:30b (NB88/07)
Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd.
Og så fortsetter teksten i vers 31:
John 19:31 (B2011)
31 Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag.
Og videre i vers 40-42
40 De tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder. 41 Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav som ingen ennå var blitt lagt i. 42 Fordi det var helgaften for jødene, og fordi graven var så nær, la de Jesus i den.
Er det ikke fantastisk?
På den sjuende dag helliget Gud sabbaten, for den dagen hvilte han fra sin gjerning og åpnet slik den hvilen for oss.
Enda mer, på den sjuende dag ble Sabbbatens herlighet åpenbart, for den dagen hvilte Kristus fra sin fullførte og fullbrakte gjerning for oss. Gjennom sin død vant han for oss en evig hvile, i stedet for den evige dom.
Avslutning
Avslutning
Så hvordan kan vi få del i denne hvilen, som Jesus har vunnet for oss? Er det gjennom å handle slik som jødene gjorde på sabbaten: Sitte hjemme og tvinne tomlene og gjøre ingenting?
Vel, både ja og nei!.
Ingen fysisk hvile kan gjøre oss verdige til å gå inn til Guds evige hvile. Men det kan heller ikke noe annet vi kan gjøre eller finne på. Ingenting som vi gjør selv er nok til dette. Derfor skal vi faktisk gjøre “ingenting” og la Kristus gjøre alt sammen. Han har vunent for oss, og helliget for oss den evige hvile — og vi får følge der han har “helliget.” Vi får ta imot hvilen, når han gir den til oss, gjennom sitt ord og sakrament.
28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.
Slik står det i Matt 11:28. Rent praktisk kommer vi til ham ved å høre hans ord. Vi hadde ikke visst om dette om det ikke sto i ordet. Og det hadde ikke vært vårt, hvis det ikke ble gitt til oss der. Uten Guds løfte hadde hvilen bare tilhørt ham, men når har han lovet den til oss, til alle som tror. Så ta imot: Guds hvile være med deg.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.
Kunngjøringer
Kunngjøringer
Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid.
Vel hjem og god uke videre.