Sermon Tone Analysis

Salmer

Inngangssalme: Å Jesus åpne du mitt øye (DELK 478)

Etter gloria: Ditt rike står gjennom alle tider (DELK 757)

Før preken: På nåden i Guds hjerte (DELK 382)

Offer/før nattverd: Der mange skal komme fra øst og fra vest (DELK 598)

Under nattverdsutdelingen:

O Store Gud vi lover deg (DELK 149)

Jesus för världen (DELK 838 tilleggssalmebok)

Eg veit i himmelrik ei borg (DELK 580)

Slutningssalme: Ja, engang mine øyne skal (DELK 604)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Ikke minst velkommen til deg som er ny her i dag.

I dag er siste søndagen i kirkeåret, en slags kirkelig nyttårsaften.

Men i stedet for å se bakover mot det som allerede har skjedd, så ser vi fremover mot Jesu gjenkomst.

Og vi gleder oss, for Jesus er kirkens brudgom, og kommer for å hente den til bryllupsfesten.

Og det er alltid noe å glede seg til — ihvertfall for dem som er invitert og forberedt.

Vi skal høre mer om det etterpå.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i Jobs bok, kapittel 28

Videre står det skrevet i Paulus’ brev til kolosserne, kapittel 1

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Matteus, kapittel 25

Hellige Gud, hellige oss i sannheten.

Ditt ord er sannhet.

Innledning

I dag er det domssøndag, siste dagen i kirkeåret, hvor vi har fokus — ikke bare på årets slutt, men på slutten av denne verden.

Dermed setter vi fokus på den kommende dom.

Men hva er dommen?

Er det noe å gru seg til og frykte, eller er det — helt på andre siden — noe vi faktisk kan glede oss til?

For det er ikke alle som grur seg til en domsavgjørelse.

Riktignok vil den gru seg som venter å bli dømt.

Men den som venter rettferdighet for seg selv, enten det er å bli frikjent fra en anklage eller å få rettferdighet overfor sin motstanderi en sivil sak — han eller hun gleder seg.

Slik kan den som venter Kristi rettferdighet i den endelige dommen også glede seg.

Domssøndag kalles nemlig også Kristi Kongedag, for når Kristus komer igjen som den siste dommer over levende og døde, vil han også bli åpenbart som fredens fyrste, den underfulle rådgiver og evighetens konge.

Han skal gi rettferdighet til alle som er av hans rike.

I dag skal vi ha fouks på det å glede seg til dommen.

Bønn

La oss be:

Hellige, allmektige Gud! Vi takker deg fordi du har opphøyet din enbårne Sønn, vår Frelser, til din høyre hånd, og satt ham til Konge og dommer over levende og døde.

Vi bekjenner for deg at vi er unyttige tjenere, for ingen som lever er rettferdig for ditt åsyn.

Vi ber deg: Herre, utslett våre overtredelser, og lær oss ved din Hellige Ånd å våke og be, for at vi ikke må falle i søvn eller bli uten troens frukt.

Forny oss i en sann tro på din Sønn, for at vi må ha frimodighet på dommens dag, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I 

Det er begrenset hvor mye vi vet om ulike skikker på Jesu tid.

Ofte er det lille vi har i NT det eneste vi har å gå på.

Når det gjelder bryllupsseremonier, er det absolutt slik det er.

Vi vet faktisk svært lite, og det gjør det vanskelig å skjelne hva som er vanlig og hva som er uvanlig i lignelsen.

For ofte er det jo slik at Jesu lignelser kan ha både noe helt vanlig ved seg, og noe helt uvanlig.

Like fullt er det åpenbart at en bryllupsfest var en stor fest, og noe en virkelig kunne glede seg til: Med tente lamper, med god mat og drikke, med musikk, dansing og godt selskap.

Og ligelsen begynner i opptakten og forventningen til denne store festen.

Vi hører om ti jomfruer eller ti brudepiker som venter på at brudgommen skal komme, og når han kommer, skal de gå ham i møte og så følge ham inn til denne flotte bryllupsfesten.

Det kan virke som om de skulle delta i en slags prosesjon, men akkurat hvordan det funket sier historien ikke noe om.

Den eneste detaljen vi har, er at de hadde med seg noen lamper som trengte olje for å lyse, og at det var viktig at lampene var tente når brudgommen kom.

Så får vi vite at det drøyer før brudgommen kommer.

Han kommer faktisk ikke før midt i natten, og vi kan bare lure på hvordan stemningen har vært blandt de ti som satt og ventet.

Tiden gikk.

Det var mørkt ute, og kanskje lite lys.

De ble trøtte av å vente, og en etter en falt i søvn, helt til hele gjengen lå og sov.

Og det virker jo litt rart.

Hvem er det som begynner feiringen midt i natten?

Jeg kan ihvertfall si at når jeg giftet meg, var festen over på dette tidspunktet og de fleste var gått hvert til sitt — selv om det riktignok var noen igjen som ryddet festsalen.

Om dette var rimelig å vente seg eller ikke, så var ihvertfall fem av de ti jomfruene forberedt på at det kunne skje, og hadde med seg tilstrekkelig olje til lampene sine.

Med andre ord var de til og med forberedt på at de kunne sovne.

Om de også var forberedt på andre måter enn å ha nok olje vet vi ikke, men det er dette som er punktet det dreier seg om: Lampene deres var klare!

Forskjellen mellom de kloke og de uforstandige blir tydelig først når ropet lyder: “Se! Brudgommen kommer!

Gå ham i møte!” Da blir de avslørt.

Noen var nettopp forberedt og andre var ikke forberedt.

Og kanskje enda mer slående: De uforstandige, som ikke var forberedt, tenkte at det hele kunne ordne seg i siste liten.

At de kunne flyte på de første fem — noe som, til deres forskrekkelse, viste seg å ikke være mulig.

Så ender de opp med å lete etter olje i siste øyeblikk, når det allerede er for sent, og så går de glipp av den tingen de hadde ventet hele dagen på å gjøre — nemlig å gå brudgommen i møte og bli med ham inn til festen.

Og de går glipp av hele bryllupsfesten som det hadde gledet seg slik til.

Eller kanskje de ikke hadde gledet seg så mye, og det var derfor de hadde en slik nonschalant holdning.

De var ikke der i det hele tatt når brudgommen kom.

Så når de kommer tilbake, enten fordi de har funnet olje en plass eller fordi de har gitt opp, så er det for sent og de blir stående utenfor.

Og til alt dette sier Jesus:

II

Når vi prøver å tolke og bruke denne lignelsen på våre liv, så må vi forholde oss til det store bildet, og ikke legge for mye vekt på detaljer som vi ikke forstår.

Hvis vi koker det ned til det grunnleggende kan vi si det slik:

Alle de ti jomfruene ventet på å møte brudgommen og gå med ham inn til bryllupsfesten, men bare fem av dem viste seg å være forberedt for den lange ventingen, og til slutt var det bare desse fem som gikk ham i møte.

Og fordi Jesus avslutter slik han gjør, skjønner vi at det er han selv som er brudgommen, og de ti jomfruene er de som venter at han skal komme igjen.

Og blant disse vil noen være forberedt og noen vil ikke være det.

Derfor vil det også være noen som går menneskesønnen imøte og andre som vil være borte når han kommer på himmelens skyer.

Gang på gang, og med ulike ord, forteller skriften oss at vi skal være forberedt.

Flere av Jesu lignelser handler jo om nettopp det.

Videre, med klare ord sier Jesus i Lukas 12:

Apostelen Paulus, når han ordinerer de eldste i Efesus, forkynner følgende i Apostlenes gjerninger, kapittel 20:

Og apostelen Peter skriver i sitt første brev, kapittel 1:

Å glede seg til bryllupsfesten; til Jesu gjenkomst — til dommen — innebærer å være forberedt: Både som enkeltpersoner og som kirke.

Å virkelig være forberedt innebærer å være klar for to eventualiteter: På den ene siden at det vil drøye lenge før han kommer tilbake, kanskje til og med mange generasjoner.

Og på den andre siden, at det allerede har drøyd lenge nok, og han kan komme tilbake allerede i dag.

III: Når en venter på noe godt

Vi må derfor ikke leve i synd, men leve i oppgjøret som om Kristus skulle komme tilbake allerede i dag.

Ikke vær der du ikke vil at Jesus skal finne deg når han kommer.

Ikke tast det du ikke vil taste i det øyeblikk når Jesus kommer tilbake.