Sermon Tone Analysis

Salmer

Inngangssalme: Påskemorgen, slukker sorgen (DELK 100)

Etter gloria:

På Golgata sto det et kors (DELK 796)

Bibelen er en gammel bok (DELK 888)

Før preken: Kristus er oppstanden, halleluja (DELK 760)

Offer/før nattverd: Han er oppstanden, halleluja (DELK 106)

Under nattverdsutdelingen:

Livet vant dets navn er Jesus (DELK 108)

Farao nådde oss like ved stranden (DELK 107)

Hvem er rettferdig, ren og god (SFH 096)

Slutningssalme: Deg være ære (DELK 103)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Ekstra velkommen til deg som er ny her i dag.

Jeg håper du tives her i gudstjenesten, og blir tatt godt i mot.

Et lite ord om nattverden: Før du går til nattverd hos oss, ber vi om at du tar en liten prat med prest.

Har du ikke rukket det ennå ber jeg om at du venter denne gang.

Du kan like fullt komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet hos profeten Hosea

Videre står det skrevet i Kolosserbrevet, kapittel 2

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dette hellige evangelium står skrevet i Evangeliet etter Johannes, kapittel 20, vers 1-10

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten.

Ditt ord er sannhet.

Innledning

Den syvende dag, Sabbaten, da Jesus hvilte fra sitt strev, er til ende.

En ny dag har grydd, en ny uke er begynt.

Og denne dagen er det mye som skjer, mange som er involvert, og det blir til dels litt kaotisk.

Forskjellige rapporter tikker inn hele dagen, før Jesus viser seg for ti av apostlene som er samlet i en loftstue om kvelden.

For nettopp det er den utrolige nyheten som går ut denne dagen: Jesus Kristus, han som ble drept ved ekstrem mishandling og korsfestelse.

Han som uten tvil var død.

Han er ikke lenger død.

Han er stått opp fra de døde.

Han lever!

Bønn

Herre, du levende Gud, himmelske Far! Vi priser ditt hellige navn, og takker deg fordi du ga din Sønn Jesus Kristus i døden for våre overtredelser og reiste ham opp til vår rettferdiggjørelse.

Vi ber deg: Styr og led oss ved din Hellige Ånd og bevar oss i en sann tro, vokt oss mot alle synder, og vekk oss etter dette liv opp til det evige liv, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I 

Alle de fire evangeliene forteller om noe av det som skjedde i løpet av morgenen, litt utover dagen og om kvelden denne dagen.

Alle forteller at det var noen kvinner som kom først til graven, og i dagens evangelium er Maria Magdalena nevnt spesielt nevnt, som det første vitnet.

Kvinnene som også nevnes i de andre evangeliene er Maria, mor til Jakob, Johanna og Salome.

Vi merker oss hva Maria Magdalena sier til Peter: “Vi vet ikke hvor de har lagt ham.”

Markusevangeliet understreker for oss at den første reaksjonen til kvinnene var, forståelig nok, et ordentlig sjokk, og at de ble virkelig redde når de så at Jesu kropp var borte.

Men ganske fort må de likevel ha tatt mot til seg, for vi vet jo at de snart sprang for å fortelle.

Så dro også Peter og ihvertfall én annen apostel til graven for å se.

De ser graven tom, men linklærne til Jesus ligger fortsatt på plass der han ble lagt, som en tom pakke.

Jesus selv var ikke der, han var borte.

Og det står så fint om den andre disippelen i dagens tekst: “Han så og trodde.”

Videre får vi vite at det noen noen hvitkledde menn — dvs.

engler fra himmelen — i og ved graven, som forkynte om den oppstandne Kristus.

Johannesevangeliet forteller lenger ut i kapittel 20 at Jesus viste seg for Maria Magdalena i hagen, og igjen kan flere av kvinnene ha vært sammen med henne, selv om hun står som representant her.

Slik ser det ut hos Matteus.

De var de første som så den tomme graven, og kanskje var også de aller første som fikk se og prate med den opppstandne Jesus.

Fra Matteusevangeliet får vi også vite at soldatene som voktet graven, og som hadde vært så redde når de så englene, dro inn til byen og fortalte til prestene om hva som hadde skjedd.

Prestene samlet de eldste og klekket straks ut en plan for hvordan de kunne dekke over alt sammen.

De var ikke hevet over å bestikke vaktmennene til å lyge om det som hadde skjedd.

Fra Lukas får vi vite at to disipler var på vei fra Jerusalem til byen Emmaus sent den kvelden, og de gir et referat av dagen til en ukjent vandringsmann.

De forteller om kvinnene ved graven, om englene som forkynte og om disiplene som sprang for å se selv.

Og de vet ikke hva de skal tenke om alt dette.

Det viser seg så, at denne ukjente vandringsmannen var Jesus selv.

De to disiplene sprang tilbake til Jerusalem etter mørke, for å fortelle til Apostlene om dette møtet.

De nevner samtidig at Jesus har vist seg for Simon, dvs.

Simon Peter.

Det samme nevner Apostelen Paulus når han, i 1 Cor 15 teller opp flere av den som fikk se den oppstandne Jesus.

Til slutt viste han seg også for den samlede apostelgruppen, som også er kjent som de Tolv, eller midlertidig de Elleve etter at Judas Iskariot forlot dem og døde.

Johannesevangeliet forteller også at de ikke engang var fulltallige elleve den kvelden, fordi Apostelen Thomas var en annen plass.

Det betyr ikke at han ble utelatt, men han fikk møte den oppstandne Jesus senere.

De forskjellige beskrivelsene av første påskedag i det nye testamente er først og fremst en opptelling av øyevitner til et enkelt faktum, nemlig dette: At Jesus Kristus, vår Herre, er stått opp fra de døde og han lever.

Johannes nevner to av dem i dagens tekst, mens den tredje bare kalles for “den andre apostelen.”

I Johannesevangeliet fungerer det som en kode, som blir løst i det nest siste verset i boken: Joh 21:24 “Det er denne disippelen som vitner om alt dette og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitneutsagn er sant.”

Det er altså Johannes selv.

II

Vekten som legges på øyevitnenes vitnisbyrd, bør ikke komme som en overraskelse.

Det er svært viktig at denne hendelsen er godt bevitnet.

Så viktig, at nettopp det er den viktigste oppgaven til en apostel: Å være vitne av Jesu oppstandelse fra de døde.

I Act 1 kan vi lese om at Judas Iskariot skulle erstattes, og en ny apostel skulle velges.

Men hvordan skulle man gjøre det når hele opplæringstiden, hele vandringen med Jesus var over?

Vel, apostlene var ikke de eneste som vandret trofast med Jesus.

Apostelen Peter uttrykker det slik:

Det var ihvertfall to personer som kunne oppfylle dette kravet, og av dem ble Mattias valgt til å erstatte Judas — og være et autorativt, offisielt vitne om Jesu oppstandelse fra de døde.

Senere sier Peter følgende, i huset til den romerske høvdingen Kornelius:

I Apostlenes gjerninger, kapittel 12, gir den første av apostlene, Jakob sønn av Sebedeus, livet for dette vitnesbyrdet.

Dette kommer i tillegg til all mishandling og tortur de allerede hadde måttet tåle.

I Johannes 21 foteller Jesus også til Peter at han vil måtte gi livet sitt for vitnesbyrdet.

Den videre historien, eller tradisjonen, forteller oss hvordan de andre apostlene, bortsett fra Johannes, hver på sin måte vitnet med sin død om den oppstandne Jesus.

Så hvem kan da tro øversteprestenes forklaring om at disiplene stjal Jesu kropp og løy om alt sammen.

Nei, martyrenes vitnesbyrd er for sterkt.

Ingen går villig gjennom tortur og død for noe han vet er usant.

Én person kan naturligvis ta feil, men her er det for mange forskjellige og uavhengige vitner, og flere forskjellige anledninger.

Kvinner og Menn.

Unge og eldre.

Apostler og ikke-apostler.

Tidlig, midt på dagen og sent.