Herren kommer (1sia-iii)

Sakarias Ingolfsson

Sermon • Submitted 2 years ago

Isaiah 12:1–6

Revelation 3:14–22

Matthew 21:10–22

0 ratings

· 13 views

Notes

Transcript

Sermon Tone Analysis

Emotion

Language

Social

View more →

Salmer

Inngangssalme: Gjør døren høy gjør porten vid (DELK 004)

Etter gloria: Rydd vei for Herrens komme (DELK 016)

Før preken: Hosianna, Davids sønn! (DELK 761)

Offer/før nattverd: Folkefrelsar til oss kom (DELK 001)

Under nattverdsutdelingen:

Deg Herre Jesus vil vi bekjenne (DELK 325)

Thy strong word (LSB 578)

Hvorledes skal jeg møte (DELK 006) Foreslått melodi: Velt alle dine veie.

Slutningssalme: Å kom å kom Immanuel (DELK 002)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Kirkeåret: Første søndag i adventstiden. Herren kommer.

Salmebøker og liturgihefter.

Ekstra velkommen til nye.

Senere i gudstjenesten blir det medlemsopptak.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet hos profeten Jesajas, kapittel 12, vers 1-6

Isaiah 12:1–6 B2011

1 Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2 Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. 3 Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4 Den dagen skal dere si: Lovpris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! 5 Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjør dette kjent over hele jorden! 6 Rop høyt i jubel, dere som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt iblant dere.

Videre står det skrevet i Johannes åpenbaring, kapittel 3, vers 14-22

Revelation 3:14–22 B2011

14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitnet, opphavet til alt som Gud har skapt: 15 Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm. Om du bare var kald eller varm! 16 Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn. 17 Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken. 18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se. 19 Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om! 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. 21 Den som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone. 22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Matteus, kapittel 21, vers 10-21

Matthew 21:10–21 B2011

10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» 12 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 13 og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» 14 På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15 Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget 16 og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!» 17 Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over. 18 Da han tidlig neste morgen var på vei inn til byen, ble han sulten. 19 Han fikk se et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet enn blad. Da sa han til treet: «Aldri mer skal du bære frukt.» Med det samme visnet treet. 20 Disiplene undret seg da de så det, og spurte: «Hvordan kunne treet visne så brått?» 21 Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Også om dere sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet’, så skal det skje.

Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Det er første søndag i advent. Vårt tema er “Herren kommer”, og det er det søndagens tekst handler om. Herren kommer! Du kjenner kanskje igjen settingen. Det er enten palmesøndag eller evt. dagen etter og Jesus er kommet inn i Jerusalem ridende på et esel. De som tok imot ham ved porten ropte de ordene vi nettopp har sunget: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn. En markert ankomst av Israels konge, for den sanne kongeslekten i Isarel var etterkommere av kong David. Den sanne kongen, den lovede Messias, skulle være en Davids sønn. Og her er han kommet!

Bønn

La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi lover og priser deg fordi du i din Sønn har gitt oss en saktmodig og rettferdig konge, som har fridd oss fra syndens og djevelens makt ved sin død, og lever for å hjelpe oss mot døden. Vi ber deg: Opplys og led oss ved din Hellige Ånd så vi ikke støter oss på hans fattige skikkelse og foraktede ord, men setter vår lit til denne konge alene, og ved troen på ham blir evig salige, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

Et bønnens hus

Tempelet i Jerusalem var opprinnelig et teltanlegg, bygget av Moses, Aron og hele Israels folk en kort tid etter at de vandret ut fra Egypt. Flere genreasjoner senere, under kong Salomos regjeringstid, ble tempelet flyttet inn i et permanent bygg i byen Jerusalem, og der sto det så lenge kongeriket besto. Det varte altså inntil kong Nebukadneser av Babylon beseiret Israel, la byen i ruiner, brant ned tempelet og førte folket i eksil. 70 år senere ble både byen Jerusalem og tempelet gjenreist, og gudstjenesten der fortsatte. I århundrene som fulgte, fikk plassen rundt en enorm utvidelse. På Jesu tid var det blitt ordentlig svært. Og det var der Jesus befant seg nå.

Jeg skal hoppe litt frem og tilbake mellom disse to tidspunktene i historien: Kongerikets tid, på den ene siden, og Jesu tid på den andre. Det skiller cirka 580 fra Nebukadneser beseiret Jerusalem og avsatte den siste kongen, og fram til Jesu tid. Selv om byen og tempelet var gjenreist, hadde det ikke kommet noen ny konge. Men profetene hadde forutsagt at han skulle komme, og folket ventet på at det skulle skje. De kalte denne nye kongen for Messias, og slik alle sanne konger skulle han være av Judas stamme, og en etterkommer av kong David. Altså Davids sønn.

Tempelet

Så hva var da hensikten med dette tempelet?

I tempelet skulle Israels folk samle seg og ta imot Guds gode gaver. De skulle bringe med seg offer, som Gud tok imot og velsignet. Slik ble Guds folk lært opp til å erkjenne at Gud er skaperen og opphavet til alle ting, både alt det vi ser rundt oss, det som vokser på åkrene og dyrene som gir melk, skinn og kjøtt til føde. Israels folk kunne bringe frie takkeoffer av alt dette til Herren, nettopp for å anerkjenne hvem Gud er.

For det andre var tempelet plassen hvor Gud gjenoppretter det som er ødelagt: Nemlig forholdet mellom Gud og menneske. Igjen skulle Israels folk bringe med seg et dyr som skulle slaktes, og gjennom dyrets død ble menneskets blodskyld betalt.

På begge disse måtene var tempelet et møteplass mellom Gud og mennesket.

Slik var også Israels folk et priviligert folk blandt alle andre folkeslag. Det var dem som Gud hadde kallet til å bygget tempelet. Det var blandt dem han åpenbarte sin nærhet. Det var av deres slekt Messias skulle fødes.

Og samtidig leser vi også i det gamle testamente at andre folkeslag skal komme strømmende til Herrens tempel, og at Herren vil ta imot dem.

Isaiah 56:6–8 (B2011)

De fremmede som har sluttet seg til Herren, som vil gjøre tjeneste for ham og elske Herrens navn og være hans tjenere, alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, men holder fast ved min pakt, 7 dem fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt bønnehus. Brennoffer og slaktoffer fra dem gir velvilje på mitt alter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk, sier Herren GUD, som samler Israels fordrevne. Enda flere vil jeg samle enn dem som alt er samlet.

Et bønnens hus, det vil si en møteplass mellom Gud og mennesket.

Et korrupt tempel

Vi skulle derfor trodd at det var viktig for Israels folk å ta vare på tempelet etter de forskrifter som Herren hadde gitt dem. Kongene i Israel stod i en særstilling når det gjaldt å ta vare på nettopp dette ansvaret.

Gang på gang, kan vi likevel lese om hvordan tempelet ble vanæret. Både skjedde det før kongeriket ble stiftet, og så lenge det varte. Mange av israels konger, som skulle værnet om tempelet, fylte det i stedet med avgudsbilder og satte opp påler og statuser hvor både Baal og Asjera eller Astarte kunne tilbes. Folket tilbad disse avgudene, og brydde seg lite om Guds bud. Ikke bare forkastet de det første bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg!, men alle de andre også. De stjal og løy, sverget falskt og levde i seksuell umoral, mens de så, for syns skyld stilte seg fram for Herrens alter og sa “Vi er berget!” Derfor spør Herren ved profeten Jeremias:

Jeremiah 7:11 NB88/07

11 Er da dette hus som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren.

De kom ikke til tempelet for å søke gjenopprettelse i sitt forhold til Gud, men ville bare ha hans stempel på at alt var i orden med måten de allerede levde på. De ville bare ha bekreftelse, og om ikke de fikk den, så tok de den.

Med andre ord, virket Guds tempel nå mot sin hensikt. De hadde gjort det til en røverhule. I stedet for å være plassen hvor forholdet til Gud ble gjennopprettet, var det nå plassen hvor det ble enda mer ødelagt.

Høres det kjent ut?

Finner vi eksempler på dette i kirken i dag? Jeg lar det bare ligge der som et spørsmål.

På Jesu tid var det ikke direkte avgudsbilder som fylte tempelet. Men øversteprestene hadde like fullt funnet andre måter å vanære tempelet på. Faktisk måter som kunne se ut som fromhet og gudsfyktighet.

De fylte tempelt med ting som faktisk kunne være en hjelp til pilegrimer som kom lange veier ifra for å tilbe i tempelet. I stedet for å ta med seg offerdyr på reiser som kunne ta mange dager om ikke mange uker, så kunne de i stedet ta med seg penger og helt enkelt kjøpe et nytt offerdyr i tempelet.

God service — null stress!

Og fordi en ikke skulle gi hedensk mynt med bilde av keiseren i tempelkisten, kunne en veksle pengene sine i tempelets forgård. Nærmest uten at noen merket det, var tempelet blitt et tempel for Mammon. En plass der det handlet om kroner og ører.

Tempelet var blitt en industri, nøyaktik slik det var blitt under de dårlige kongene i Jerusalem. Nå var penger alt en trengte for å kjøpe seg et godkjent offer, og en tjeneste hos Gud. Og så igjen, slik det hadde vært før, kunne en fortsette å leve i strid med Guds vilje, bare man hadde et skinn av fromhet, og gjorde sine plikter i tempelet. Bare en gav ære til de rette folkene så var alt greit...

De gode kongene

Tilbake til kongeriket.

Fra tid til annen kom det en god og trofast konge i Jerusalem, som f.eks. kong Josjia eller kong Hiskia. De innførte reformer, og ryddet avgudsdyrkelsen ut av tempelet. De kastet ut de fremmede gudebildene og brente opp asjerapålene, og gjenninførte den sanne gammeltestamentlige gudstjenesten.

Og nå Kommer Jesus, som nettopp er blitt hyllet som konge når han red inn i Jerusalem. Og det første han gjør når han kommer inn i tempelet er det det samme som kongene Josjia og Hiskia hadde gjort: Han rydder opp i tempelet, og kaster ut pengevekslerne og dueforhandlerne. Og når de alt er kastet ut, gjør han det som Gud gjør i tempelet: Han gjenoppretter det som er ødelagt. Og søndagens tekst forteller oss om noen lamme og blinde som kom til ham og ble helbredet.

Tegnene kunne ikke vært tydeligere. Her er han som Israels folk hadde ventet på. Den gode kongen. Kongen over alle konger. Davids sønn. Messias.

Han rydder opp i sitt hus, og han gjenreiser det som er ødelagt.

Hosianna Davids sønn!

Tiden er nå

Så hva har dette å si for oss? Jo, vi må kjenne tiden vi lever i. Vi lever trass alt i 2021 pleier folk å si (eller hva årstall det skulle være). Egentlig er årstallet ikke så viktig. År 21, 1021, 1921, 2021, 3021…

Det er ikke så viktig — Det er bare tall. Det som faktisk er viktig er at vi lever i tiden for Jesu komme. For Jesu advent.

Den siste biten av søndagens tekst ser ved første øyekast ut til å være en helt egen historie, men når vi ser nærmere etter, henger det hele sammen. Dagen etter oppstyret i tempelet går Jesus ut til et fikentre og ser etter frukt. Fordi det ikke er frukt på treet, så forbanner han treet og det visner straks og dør. Det er et tegn, og samtidig en oppfordring.

Det er kanskje urettferdig å forvente at et tre kan bære frukt utenfor sin sesong. Men Jesus var ikke der nå treet var i sesong. Han var der denne dagen. På samme måte tenker vi kanskje at det ikke alltid passer oss at Jesus kommer og banker på, men vi må svare når han er der. Det passet trolig ganske dårlig for de jødiske lederne at Jesus drev ut dueforhandlerne og pengevekslerne, bokstavelig talt noen få dager før den største høytiden i året. Midt i høysesongen for kjøp og salg. Ja, visst passet det dårlig.

Det kan passe dårlig for oss å møte Jesus, når vi har lyst å leve slik 2021 lever. Når vi mest av alt ønsker å leve for våre lyster. Når vi ikke ønsker å bli utfordret på hvem vi egentlig er.

Jesus var i tempelet denne dagen. Det var da han ryddet sitt hus. Det var tiden for hvor prestene kunne vært på hans side, de ville ikke. I dag, her og nå, i dette kirkerommet og i denne gudstjenesten er tiden for Herrens komme. Det er nå det gjelder å være på Jesu side.

Hvem vil du tro og stole på? Deg selv, eller Davids sønn — Kongenes konge? På hvilken side vil du være når Herren kommer?

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Daniel.

Vi har gudstjenster i Messiaskirken kl 11, som også streames på YouTube. Du kan som regel logge på fra ca 10:45. Neste søndga er det dobbeldåp og fest her i kirken.

Førstkommende torsdag kl 19:00 er det bibeltime her i Messiaskirken. Torkild Masvie underviser om temaet: Hva skjedde mellom GT og NT?