Sermon Tone Analysis

Salmer

Inngangssalme: Gjør døren høy gjør porten vid (DELK 004)

Etter gloria: Rydd vei for Herrens komme (DELK 016)

Før preken: Hosianna, Davids sønn! (DELK 761)

Offer/før nattverd: Folkefrelsar til oss kom (DELK 001)

Under nattverdsutdelingen:

Deg Herre Jesus vil vi bekjenne (DELK 325)

Thy strong word (LSB 578)

Hvorledes skal jeg møte (DELK 006) Foreslått melodi: Velt alle dine veie.

Slutningssalme: Å kom å kom Immanuel (DELK 002)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Kirkeåret: Første søndag i adventstiden.

Herren kommer.

Salmebøker og liturgihefter.

Ekstra velkommen til nye.

Senere i gudstjenesten blir det medlemsopptak.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet hos profeten Jesajas, kapittel 12, vers 1-6

Videre står det skrevet i Johannes åpenbaring, kapittel 3, vers 14-22

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Matteus, kapittel 21, vers 10-21

Hellige Gud, hellige oss i sannheten.

Ditt ord er sannhet.

Innledning

Det er første søndag i advent.

Vårt tema er “Herren kommer”, og det er det søndagens tekst handler om.

Herren kommer!

Du kjenner kanskje igjen settingen.

Det er enten palmesøndag eller evt.

dagen etter og Jesus er kommet inn i Jerusalem ridende på et esel.

De som tok imot ham ved porten ropte de ordene vi nettopp har sunget: Hosianna Davids sønn!

Velsignet være han som kommer i Herrens navn.

En markert ankomst av Israels konge, for den sanne kongeslekten i Isarel var etterkommere av kong David.

Den sanne kongen, den lovede Messias, skulle være en Davids sønn.

Og her er han kommet!

Bønn

La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi lover og priser deg fordi du i din Sønn har gitt oss en saktmodig og rettferdig konge, som har fridd oss fra syndens og djevelens makt ved sin død, og lever for å hjelpe oss mot døden.

Vi ber deg: Opplys og led oss ved din Hellige Ånd så vi ikke støter oss på hans fattige skikkelse og foraktede ord, men setter vår lit til denne konge alene, og ved troen på ham blir evig salige, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

Et bønnens hus

Tempelet i Jerusalem var opprinnelig et teltanlegg, bygget av Moses, Aron og hele Israels folk en kort tid etter at de vandret ut fra Egypt.

Flere genreasjoner senere, under kong Salomos regjeringstid, ble tempelet flyttet inn i et permanent bygg i byen Jerusalem, og der sto det så lenge kongeriket besto.

Det varte altså inntil kong Nebukadneser av Babylon beseiret Israel, la byen i ruiner, brant ned tempelet og førte folket i eksil.

70 år senere ble både byen Jerusalem og tempelet gjenreist, og gudstjenesten der fortsatte.

I århundrene som fulgte, fikk plassen rundt en enorm utvidelse.

På Jesu tid var det blitt ordentlig svært.

Og det var der Jesus befant seg nå.

Jeg skal hoppe litt frem og tilbake mellom disse to tidspunktene i historien: Kongerikets tid, på den ene siden, og Jesu tid på den andre.

Det skiller cirka 580 fra Nebukadneser beseiret Jerusalem og avsatte den siste kongen, og fram til Jesu tid.

Selv om byen og tempelet var gjenreist, hadde det ikke kommet noen ny konge.

Men profetene hadde forutsagt at han skulle komme, og folket ventet på at det skulle skje.

De kalte denne nye kongen for Messias, og slik alle sanne konger skulle han være av Judas stamme, og en etterkommer av kong David.

Altså Davids sønn.

Tempelet

Så hva var da hensikten med dette tempelet?

I tempelet skulle Israels folk samle seg og ta imot Guds gode gaver.

De skulle bringe med seg offer, som Gud tok imot og velsignet.

Slik ble Guds folk lært opp til å erkjenne at Gud er skaperen og opphavet til alle ting, både alt det vi ser rundt oss, det som vokser på åkrene og dyrene som gir melk, skinn og kjøtt til føde.

Israels folk kunne bringe frie takkeoffer av alt dette til Herren, nettopp for å anerkjenne hvem Gud er.

For det andre var tempelet plassen hvor Gud gjenoppretter det som er ødelagt: Nemlig forholdet mellom Gud og menneske.

Igjen skulle Israels folk bringe med seg et dyr som skulle slaktes, og gjennom dyrets død ble menneskets blodskyld betalt.

På begge disse måtene var tempelet et møteplass mellom Gud og mennesket.

Slik var også Israels folk et priviligert folk blandt alle andre folkeslag.

Det var dem som Gud hadde kallet til å bygget tempelet.

Det var blandt dem han åpenbarte sin nærhet.

Det var av deres slekt Messias skulle fødes.

Og samtidig leser vi også i det gamle testamente at andre folkeslag skal komme strømmende til Herrens tempel, og at Herren vil ta imot dem.

Isaiah 56:6–8 (B2011)

De fremmede som har sluttet seg til Herren, som vil gjøre tjeneste for ham og elske Herrens navn og være hans tjenere, alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, men holder fast ved min pakt, 7 dem fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt bønnehus.

Brennoffer og slaktoffer fra dem gir velvilje på mitt alter.

For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk, sier Herren GUD, som samler Israels fordrevne.

Enda flere vil jeg samle enn dem som alt er samlet.

Et bønnens hus, det vil si en møteplass mellom Gud og mennesket.

Et korrupt tempel

Vi skulle derfor trodd at det var viktig for Israels folk å ta vare på tempelet etter de forskrifter som Herren hadde gitt dem.

Kongene i Israel stod i en særstilling når det gjaldt å ta vare på nettopp dette ansvaret.

Gang på gang, kan vi likevel lese om hvordan tempelet ble vanæret.

Både skjedde det før kongeriket ble stiftet, og så lenge det varte.

Mange av israels konger, som skulle værnet om tempelet, fylte det i stedet med avgudsbilder og satte opp påler og statuser hvor både Baal og Asjera eller Astarte kunne tilbes.

Folket tilbad disse avgudene, og brydde seg lite om Guds bud.

Ikke bare forkastet de det første bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg!, men alle de andre også.

De stjal og løy, sverget falskt og levde i seksuell umoral, mens de så, for syns skyld stilte seg fram for Herrens alter og sa “Vi er berget!”

Derfor spør Herren ved profeten Jeremias:

De kom ikke til tempelet for å søke gjenopprettelse i sitt forhold til Gud, men ville bare ha hans stempel på at alt var i orden med måten de allerede levde på.

De ville bare ha bekreftelse, og om ikke de fikk den, så tok de den.

Med andre ord, virket Guds tempel nå mot sin hensikt.

De hadde gjort det til en røverhule.

I stedet for å være plassen hvor forholdet til Gud ble gjennopprettet, var det nå plassen hvor det ble enda mer ødelagt.

Høres det kjent ut?

Finner vi eksempler på dette i kirken i dag? Jeg lar det bare ligge der som et spørsmål.

På Jesu tid var det ikke direkte avgudsbilder som fylte tempelet.

Men øversteprestene hadde like fullt funnet andre måter å vanære tempelet på.

Faktisk måter som kunne se ut som fromhet og gudsfyktighet.

De fylte tempelt med ting som faktisk kunne være en hjelp til pilegrimer som kom lange veier ifra for å tilbe i tempelet.

I stedet for å ta med seg offerdyr på reiser som kunne ta mange dager om ikke mange uker, så kunne de i stedet ta med seg penger og helt enkelt kjøpe et nytt offerdyr i tempelet.