Sermon Tone Analysis

Salmer

Inngangssalme: O Jesus ditt navn er en klippe i nøden (DELK 202)

Etter gloria:

Fader, Du har skapt meg (DELK 772)

Bibelen er en gammel bok (DELK 888)

Før preken: Navnet Jesus blekner aldri (DELK 203)

Offer/før nattverd: Herligste navn som er uttalt på jord (DELK 933)

Under nattverdsutdelingen:

Ren og rettferdig (DELK 385)

Farao nådde oss like ved stranden (DELK 107)

Dine løfter er mange (DELK 141)

O Bli hos meg (DELK 705)

Slutningssalme: Du som freden meg forkynner (DELK 216)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Ekstra velkommen til deg som er ny her i dag.

Jeg håper du tives her i gudstjenesten, og blir tatt godt i mot.

Et lite ord om nattverden: Før du går til nattverd hos oss, ber vi om at du tar en liten prat med prest.

Har du ikke rukket det ennå ber jeg om at du venter denne gang.

Du kan like fullt komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet.

Vi gleder oss over at vi får opne opp litt mer igjen, og går ikke mot en slik nedstengning som i fjor.

Samtidig, er det to som skulle hatt tjeneste i dag, som er i karantene fordi de har en nærkontakt som har fått Covid.

Vi husker på dem i våre bønner.

Og kanskje du har lagt merke til at hver søndag ber vi for dem som er sjuke i kirkebønnen.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

Første bud

Du skal ikke ha andre guder enn meg

Vi skal frykte og elske Gud mer enn alt annet og sette vår lit til ham.

Jesu dåp.

Hvordan vet vi at Jesus er Gud?

Bibelen forteller oss det, og nå skal jeg fortelle en historie om akkurat det.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i/hos

Videre står det skrevet i

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dette hellige evangelium står skrevet i

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten.

Ditt ord er sannhet.

Innledning

1-3 minutter

Jeg hører fra tid til annen at det hevdes at vi kristne burde være mer generøse overfor andre religioner — at vi ikke burde være så sikre på at vi har den rette tro.

Gud er jo tross alt så stor at vi ikke klarer å gripe han med tankene.

Kan det ikke være at alle tjener den samme store Gud, men beskriver ham ut fra forskjellige opplevelser av ham?

Et typisk bilde som for å argumentere dette ståsted er å forsetille seg en gruppe blinde som skal få oppleve og ta på et bestemt, svært dyr for første gang.

Den første får tak i halen og sier: Dette dyret er som et tau.

Jeg kaller ham en taurus.

Det er en taurus.

Den andre får tak i et av bena og sier: Dette dyret er som stammen til en palme.

Jeg kaller dette dyret for Palmar.

Den tredje går rett inn siden av dette svære dyret og sier: Dette dyret er som en fjellvegg.

Han skal være et Troll.

Enda en rører spissen av en støttann og sier: Dette dyret er spisst som som et spyd.

Jeg kaller ham Hvass.

Enda en rører en snabel og sier: Dette dyret er som en som en gedigen slange.

Så spør man: Har ikke alle sammen rett, hver på sin måte?

De har bare forskjellige perspektiv, fordi de har rørt og opplevd forskjellige deler av dette merkelige dyret?

Svaret må uten tvil bli: Jo, selvfølgelig!

Og bør de ikke da være ydmyke overfor de andre som også, hver for seg, har en like riktig, om enn like begrenset opplevelse av dyret.

Igjen er svaret: Jo, selvfølgelig skal de det!

Men alt det endrer seg når dette svære dyret hever opp stemmen og sier: Jeg er en elefant!

---

Et banalt bilde kanskje, men et som på mange måter er parallelt til hvordan vi forholder oss til Gud.

Vi har alle hver vår opplevelse av ham.

Noen opplever hans nærvær sterkt, andre svakt.

Noen på en bestemt måte, andre på en annen.

I utgangspunktet bør vi nettopp være ydmyke overfor hvordan andre mennesker opplever Gud.

Men, Gud har aldri villet at vi skulle være begrenset til disse opplevelsene.

Derfor har hann hevet opp sin stemme og fortalt oss hvem han her.

Bønn

La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi lover og opphøyer ditt hellige navn fordi du i tidens fylde sendte din Sønn, Jesus Kristus, for at han skulle mette fattige med gode gaver, og la dem drikke av din gledes strøm.

Vi ber deg: Salv våre øyne med din Hellige Ånd, så vi kan se hans herlighet, og i all nød frimodig holde oss til ham, inntil vi sitter til bords i ditt fullendte rike og får se ham som han er, han som med deg lever og råder i Den Hellige Ånds enhet, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I : Hans navn er Herren

Første leseteksten vår kommer fra Andre Mosebok, Exo 3:13-15.

Gud har vist seg for profeten Moes i en brennende tornebusk på fjellet Horeb i Sinaiørkenen.

Han befaler at Moses skal dra tilbake til Egypt, hvorfra han flyktet noen tiår tidligere.

Der skal Moses møte Israels folk og ta sin plass blant dem som deres leder.

Moses ser umiddelbart flere punkt han kan protestere på.

Han spør blant annet hvorfor Farao, Egyptens konge, skal hører på ham og godta ham som talsmann for folket.

Men det samme spørsmålet kan jo stilles når det gjelder hans møte med Israels folk.

Hvorfor skal de tro på Moses?

Hvordan kan de vite at han er sendt av Gud? Har Gud kanskje et navn, som han kan si til dem?

Ja, det har han!

Gud er nemlig ikke en udefinert størrelse, som vi kan forme med egne tanker.

Selv om vi har ulike opplevelser av ham, er det ikke slik at han defineres av disse opplevelsene.

Det er faktisk ikke slik at vi skal tolke Gud ut fra våre opplevelser.

Tvert imot faktisk.

Vi skal tolke våre opplevelser ut fra hvem Gud faktisk er.

Og vi vet hvem han er, fordi han har fortalt oss det.

Han som er

Gud kaller seg selv “Jeg er!” Når han omtales, kalles han “Han som er!” På norsk er dette navnet oversatt med ordet Herren.

Bruker du Bibel 2011 vil du merke at ordet Herren skrives med store bokstaver, når det er snakk om hans navn.

Han er den som er! Han er begynnelsen til alle ting.

Uten ham hadde ingen ting esistert.

“I ham er det vi lever og rører oss og er til,” sier apostelen Paulus i Apostelens gjerninger, kapittel 17, vers 28.

Gud har med sitt navn åpenbart at han er mer enn de guddommelige folk hadde rundt omkring.

Han er ikke bunnet av dem, han eksisterer uavhengig av dem som opplever ham.