Langfredag
Notes
Transcript
Sermon Tone Analysis
A
D
F
J
S
Emotion
A
C
T
Language
O
C
E
A
E
Social
Salmer
Salmer
Inngangssalme: Naglet til et kors på jorden (DELK 079)
Ved tekstlesning:
O Hode høyt forhånet (DELK 065) Synges et vers om gangen
I dine hender (DELK 1004)
Slutningssalme med offer: Her ser jeg et tålmodig lam (DELK 073)
Inngangsord
Inngangsord
Guds fred.
Vel møtt tilbake Gudstjeneste, enten du er her i kirken eller på streaming. Dagens gudstjeneste er en fortsettelse fra kveldsgudstjenesten i går, Skjærtorsdag. I dag er det langfredag, og vi minnes på en spesiell måte Jesu korsfestelse. Det blir derfor en noe annen form enn hva som er vanlig.
For det første er det bare en tekst som leses, men den er lang. Vi gjør det slik at teamleder leser teksten stykkvis, og så kommer vi å synge et salmevers i mellom og jeg skal også si noen ord. Det blir altså en veksling mellom tekstlesning, sang og preken.
For det andre feirer vi ikke nattverd i dag. Etter forbønnen ber vi Herrens bønn, tar imot velsignelsen og så synger vi avslutningssalmen deretter.
Vi synger sammen Naglet til et kors på jorden.
Tekstlesning og preken
Tekstlesning og preken
P: La oss høre Guds ord
Jesus blir tatt til fange
1 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der. 2 Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der. 3 Judas hentet nå vaktstyrken og noen av overprestenes og fariseernes vaktmenn, og de kom dit med fakler, lamper og våpen. 4 Jesus visste om alt som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?» 5 «Jesus fra Nasaret», svarte de. «Det er jeg», sier Jesus. Judas, han som forrådte ham, var også der sammen med dem. 6 Da Jesus sa: «Det er jeg», rygget de tilbake og falt til jorden. 7 Igjen spurte han: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret», sa de. 8 «Jeg har sagt dere at det er jeg», sa Jesus. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!» 9 Slik skulle det ordet bli oppfylt som han hadde sagt: «Jeg har ikke mistet en eneste av dem du ga meg.» 10 Simon Peter hadde et sverd. Han trakk det, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren het Malkos. 11 Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke tømme det begeret min Far har gitt meg?»
1. O hode, høyt forhånet,
Med blodig sår og ve,
O hode, tornekronet
Til smerte, spott og spe,
O hode som var hedret
Og tilbedt inderlig,
Men nå så dypt fornedret:
Vær hilset hjertelig!
I går fikk vi følge Jesus og disiplene mens de sammen feieret påskemåltidet. Når måltidet var til ende, gikk de sammen ut og over til plassen som heter Getsemane. Der la Jesus seg ned på kne og kjempet en kamp i bønn. Slik begynner denne vandringen vår i dag, Langfredag, mens vi går sammen med Jesus de siste timene før korset.
Det var en av hans egne, Judas Iskariot, som forrådte ham. Søndag som var fikk vi høre hvordan han ble forferdet når Maria, søster til Lasarus, brukte en dyr salve for å salve Jesu kropp og føtter, og gjøre ham klar for sin gravferd.
Judas mente salven burde vært solgt, og pengene gitt til de fattige. Med andre ord tenkte han at de fattige hadde mer bruk for noen få denarer enn de hadde for Jesus. Det så fromt ut, men Judas hadde alt da fornektet sin frelser.
Det er egentlig passende at dagens lesetekster begynner slik.
For det var ikke bare Judas’ svik som sendte Jesus til sitt kors. Men Judas’ svik er som et minne om et eldre og dypere svik, som hele menneskeslekten har del i. For, med det samme synden var et faktum i vår verden, var det også forseglet at Kristus måtte lide og dø.
Jesus for øverstepresten. Peter nekter
12 Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham 13 og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. 14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket. 15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen kjente øverstepresten. Han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus, 16 mens Peter ble stående utenfor ved porten. Disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestejenta som voktet porten, så Peter fikk komme inn. 17 Da sa tjenestejenta til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» «Nei», svarte han, «det er jeg ikke.» 18 Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent et bål og sto og varmet seg ved glørne. Peter sto også og varmet seg sammen med dem. 19 Øverstepresten spurte nå Jesus ut om disiplene hans og om læren hans. 20 Jesus svarte: «Jeg har talt åpent for hele verden. Jeg har alltid undervist i synagoger og i tempelet, der alle jøder kommer sammen. Aldri har jeg talt i det skjulte. 21 Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til dem. De vet hva jeg har sagt.» 22 En av vaktene som sto der, ga ham da et slag i ansiktet og sa: «Er det slik du svarer øverstepresten?» 23 Jesus sa til ham: «Hvis jeg sa noe galt, så før bevis for det! Men hvis det var sant, hvorfor slår du meg da?» 24 Så sendte Annas ham bundet til øverstepresten Kaifas. 25 Imens sto Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av disiplene hans?» Men han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.» 26 En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hugget øret av, sier: «Så ikke jeg deg i hagen sammen med ham?» 27 Men Peter nektet igjen. Og straks gol hanen.
2. Min Jesus, du er såret
For mine synder så,
Jeg burde selv ha båret
Den straff som på deg lå.
Se hit! Her står jeg arme,
Fordømt til vredens ris,
Deg over meg forbarme,
Ditt nådeglimt meg vis.
Dagens vandring begynner med Judas’ svik. Nå har vi ikke bare hørt begynnelsen av rettssaken, men også om Peters svik. To svikere: Én som forble sviker for all evighet, og en som senere skulle bli omvendt fra sitt svik, og ble brakt tilbake til den rette vei. Like fullt var det et svik at Peter fornektet Jesus, et svik som var med på å sende ham til sitt kors.
For det var ikke bare Judas’ svik, men hele menneskehetens svik som brakte ham til korset. Det var ikke bare kysset i Getsemane, men enhver synd som vi menneskene har gjort, som satte ham på korset. Og det var ikke bare Judas som var syndig, men også Peter, og enhver av oss.
Og for å holde oss på det samme temaet. Kanskje også du har kjent på en frykt for å bekjenne Jesu navn foran andre — å stå åpent frem med din tro på Kristus. Lar du være å takke Gud for alle hans gode gaver, eller blir du flau over å be bordsbønn, når du sitter på restaurant eller på andre måter ute i det offentlige. Har du vært i en situasjon der du visste at du burde ha sagt noe om Jesus, bekjent at han er din Herre, men du turte ikke, og tapte til slutt for skammen? Har du måttet prioritere å ti stille, for å beholde freden med venner, familie, arbeidskammerater? Har du kanskje gått så langt som Peter, og sagt: Nei, nei, nei… Jeg er ikke SÅ kristen!
Da er dette dagen for deg — for dette er forsoningens dag.
Jesus for Pilatus
28 Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet. 29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva er anklagen som dere fremfører mot dette mennesket?» 30 De svarte: «Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.» 31 «Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa Pilatus. Men jødene svarte: «Vi har ikke rett til å ta livet av noen.» 32 Slik skulle det ordet bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han ga til kjenne hva slags død han skulle lide. 33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?» 34 Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?» 35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?» 36 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» 37 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» 38 «Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. 39 Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?» 40 Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.
3. Å, vil du kjennes ved meg!
Min hyrde, se ditt får!
Å, favn meg styrk meg, led meg,
Så ussel som jeg står.
Med fred du meg husvalte,
Din bønn for meg du bad,
Din Ånd til hjertet talte
Og gjorde meg så glad
Rettsprosessen hos øverstepresten hadde vært en vits, og Johannesevangeliet bryr seg ikke engang med å gi noe referat av den. Vi får bare noen få drypp, i tillegg til det vi allerede vet fra de andre evangeliene. Jesus ble ikke brakt inn til rettssaken på grunn av noe han hadde gjort som var galt, men fordi øversteprestene ville rydde ham av veien, samme hva det kostet dem. Det misunnet Jesus og hatet ham. Rettssaken var bare en formalitet… en så ubetydelig en, at de var villige til å bryte enhver regel om rettferdighet. De holdt rettsaken midt på natten, uten riktig prosess. De spyttet på ham og slo ham. Ikke bare var de villige tilå bruke falske vitner, men de gikk aktivt ut for å finne falske vitneutsagn. De gjorde ingen forsøk på å finne sannheten, men bare noe å få felle ham på. For de var misunnelige på Jesus, og ville ikke at han skulle lede folket.
Om morgenen gjorde de like fullt et vedtak om at Jesus skulle dø, og så fant de ut at de skulle bruke den hedenske okkupasjonsmakten for å utføre det de ikke klarte selv. De bringer ham med seg til den romerske guvernøren i byen: Pontius Pilatus. Og de har ikke engang en anklage mot ham, men vil at Pilatus skal dømme ham til døden på følgende utsagn:
John 18:30b (B2011)
«Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.»
For Jesus var uskyldig. Han er det eneste mennesket som noen gang har vært uskyldig for Gud. Øversteprestene visste det godt, og nå, som vi har hørt. De kunne ikke felle ham, uansett hva slags vedtak de likevel fattet. Og nå ble det veldig veldig klart for Pontius Pilatus også.
Noen politisk opprører eller voldsmann var han ikke. Noen fare for den romerske stat var han heller ikke. Noen forbryter, som prestene hevedet, var han heller ikke.
Pilatus gjennomskuet prestenes hykleri og konkluderte:
John 18:38b (B2011)
«Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.
---
Jesus blir pisket
John 19:1–12 (B2011)
1 Pilatus grep nå Jesus og lot ham bli pisket. 2 Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de la en purpurkappe om ham. 3 Så trådte de fram for ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet. 4 Pilatus gikk igjen ut av borgen og sa til jødene: «Jeg fører ham nå ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos ham.» 5 Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sier til dem: «Se det mennesket!»
(et øyeblikks pause)
6 Men da overprestene og vaktmennene fikk se ham, ropte de: «Korsfest! Korsfest!» Pilatus sa: «Korsfest ham dere! Jeg finner ingen skyld hos ham.» 7 Jødene svarte: «Vi har en lov, og etter loven er han skyldig til å dø fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.» 8 Da Pilatus hørte dette, ble han enda reddere. 9 Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar. 10 «Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å korsfeste deg?» 11 Jesus svarte: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld.» 12 Etter dette ville Pilatus gi ham fri. Men jødene ropte: «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»
4. Så vil jeg til det siste
Hos deg ved korset stå.
Deg vil jeg aldri miste
Og aldri fra deg gå.
Når du i døden segner,
Da tar jeg deg i favn
Og trøstig meg tilegner
Ditt dyre frelsernavn.
Det er altså ingen tvil om at Pilatus visste det. Han visste at Jesus var uskyldig, og han ville ikke ha del i å korsfeste en uskyldig mann. Gang på gang prøver han derfor å holde Jesus borte fra sitt kors. Først får han Jesus pisket eller hudflettet, altså slått med pisker helt til huden løsnet fra ryggen.
Når det var ferdig, så han til at Jesus ble trykket ned enda litt til. Jesus ble iført en kongelig purpurkappe, og fikk trykket ned på hode en krone som var flettet av torner. Pilatus prøvde altså å fornærme og krenke Jesus mest mulig i tillegg til den fysiske straffen. Han fører Jesus ut så alle kan se ham og sier: “Se det mennesket!”
Uten å vite det, bekjenner Pilatus Kristi menneskelige natur. Han er Jesus fra byen Nasaret i Galilea. Han er Guds sønn, og han er også et menneske. Et menneske som kan hånes og slås. Et menneske som kan bli hudflettet, kledd i purpurkappe og tornekrone. Et menneske som kan blø, og snart et menneske som også skal dø.
Så, når Jesus snart skal dø likevel, hvorfor straffer Pilatus ham da så hardt — særlig når han vet at Jesus er uskyldig?
Ironisk nok fordi han prøvde å få Jesus fri. Ved å straffe ham så hardt han kunne, uten å ta hans liv, ser det ut til at han håpet å redde Jesus fra korset. Han prøvde også å få Jesus til å si noe som helst, som kunne hjelpe ham å få ham frikjent.
Men så kommer vrien på historien! Jesus ville ikke bli reddet fra korset. Når apostelen Peter, tidligere ønsket det samme, fikk han en hard tiltale fra Jesus. Selv djevelen prøvde å redde Jesus fra sitt kors, og friste ham med lettvint fred. Men det å redde Jesus fra korset, er å ta frelsen fra menneskene. Jesus sa det selv, at han ikke er kommet for å bli tjent, men for selv å tjene, og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.
Så, ironisk som det er: Den som prøver å få Jesus vekk fra sitt kors, påfører bare mer skade og smerte. Han stiller seg mot Den hellige ånd, og skaper enda en grunn til at Jesus faktisk måtte dø.
Jesus blir dømt
13 Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut av borgen og satte seg i dommersetet, som sto på et sted som heter Helleplassen, på hebraisk Gabbata. 14 Det var helgaften før påske, omkring den sjette time. Pilatus sier da til jødene: «Se, her er kongen deres!» 15 Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» «Skal jeg korsfeste kongen deres?» spurte Pilatus. «Vi har ingen annen konge enn keiseren», sa overprestene. 16 Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes. Så tok de Jesus med seg.
5. Når jeg herfra skal vike,
Da vik du ei fra meg,
Og når jeg ned skal stige
I graven, vis meg deg!
Når da mitt eget hjerte
Er klemt i siste nød,
Forkort min angst og smerte,
Du som for meg er død!
“Vi har ingen annen konge enn keiseren” ropte de, mens Pilatus ennå holdt i håpet om å redde Jesus. Og disse ordene kom ikke fra noen få ukontrollerte mennesker i pøbelen. Vi får ikke trekke den konklusjonen, for som vi hørte, kom ordene fra selveste overprestene. Fra aller høyeste hold. Og det er ikke tegn til protest fra noen.
“Vi har ingen annen konge enn keiseren.” De har ingen annen konge, ingen annen overmakt, enn den hedenske og ugudelige Cæsar i Roma. Et svik fra øverste hold mot Gud og hans folk Israel. Et svik fordi de hatet Jesus og det han lærte.
Hvor mange er ikke med og roper i dette koret, helt til våre dager. Få ham vekk! Vekk fra skolen. Vekk fra det offentlige. Vekk fra måten vi forstår denne verden. Vi vil ha en annen makt! Vi vil ha Hollywood, de sekulære og ugudelige stjernene på TikTok og YouTube. Vi har ingen annen makt enn dem som vil bygge en verden uten ham. Vi vil ikke ha Jesus. Korsfest ham!
Svik på svik. Og til slutt blir også Pilatus med. Han holdt for så vidt stand lenger enn Peter, men også han ble redd. Også han gav etter til slutt og fornektet det han visste om Jesus, og godkjente korsfestelsen.
16 Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes. Så tok de Jesus med seg.
---
Jesus blir korsfestet og dør
17 Han bar selv korset sitt og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata. 18 Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem. 19 Pilatus hadde laget en innskrift og festet til korset. Den lød: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» 20 Siden stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk, leste mange av jødene denne innskriften. 21 Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke: ‘Jødenes konge’, men skriv: ‘Dette er han som sa: Jeg er jødenes konge’.» 22 Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.» 23 Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. 24 Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle dette ordet i Skriften bli oppfylt: De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om kappen. Dette gjorde soldatene. 25 Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. 26 Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» 27 Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg. 28 Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» 29 Det sto et kar der med vineddik. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. 30 Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet. 31 Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene ba derfor Pilatus om at beina måtte knuses på dem og kroppene bli tatt ned. 32 Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. 33 Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. 34 Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. 35 Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant. 36 Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et bein skal brytes på ham. 37 Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret.
Salme: I dine hender
I dine hender Herre Gud, overgir jeg min Ånd.
Du forløser meg Herre, du trofaste Gud
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd
Johannesevangeliet forteller kortfattet det som i virkeligheten tok mange timer. Etter timesvis med grov mishandling skulle Jesus altså bære et svintungt trekors gjennom byen og ut til plassen hvor han skulle henrettes. Blødende og verkende. Så ble han reist opp på sitt kors på plassen som heter Golgata. I løpet av de neste timene skulle han gi sitt liv for deg, og sitt hjerte for deg, på en slik måte som oppfylte alle profetiene i det gamle testamete.
Ja, selv det Jesus hadde måttet tåle så langt, var en del av det som var sagt på forhånd. Slik Jesaja 53 forteller oss, var han mishandlet, plaget og slått, så ille og så grusomt, at folk ikke orket å se på ham. Krusifiksene og bildene som vi har hengende i kirken, og rundt om i våre hjem, er ikke engang i nærheten av å være realistiske, selv om de er ment å uttrykke noe av Jesu lidelse. Hvor er blodet? Hvorfor er han ikke naken, som han i virkeligheten var?
Vi orker ikke å se på det. Vi orker ikke grusomheten. Vi orker ikke skammen. Og jeg sier heller ikke at vi burde. Det kan til og med ende opp med feil fokus. I stedet for å stole på at Jesus gjorde dette for oss, så kan vi ende opp med å skulle gå inn i mystikkens verden og prøve å gjenoppleve Jesu lidelse. Det er ikke det vi skal gjøre. Men Jesajas fikk rett når han profeterte “Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for.” (Isa 53:3)
Alt dette bidro til at salme 34 også fikk rett:
21 Han bevarer hvert bein i hans kropp, ikke ett av dem skal brytes.
Fordi Jesus var så hadt mishandlet, døde han også raskt. Det ble ikke nødvendig å bryte benene hans, slik at han skulle dø raskere. Han var allerede død.
Jesus blir gravlagt
38 Josef fra Arimatea ba nå Pilatus om tillatelse til å ta ned Jesu kropp. Josef var disippel av Jesus, men i hemmelighet fordi han var redd for jødene. Pilatus ga ham lov, og han kom og tok kroppen ned. 39 Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund. 40 De tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder. 41 Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav som ingen ennå var blitt lagt i. 42 Fordi det var helgaften for jødene, og fordi graven var så nær, la de Jesus i den.
6. Vær du mitt skjold, min bue.
Når jeg min avskjed tar.
La meg ditt åsyn skue
Som det på korset var.
La dette syn meg binde
Til deg i takk og tro
Så skal jeg seier vinne,
Og du gjør døden god.
Jesus dedikerte sitt liv for å dø i stedet for deg. Hans liv var dedikert til deg, for å redde deg.
Han gav deg sitt hjerte. Bokstavelig talt. Vi hørte det nettopp lest:
34 Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.
Av og til snur vi dette på hodet og spør om du har dedikert ditt liv til Jesus og gitt ham ditt hjerte. Ja, det er noe vi skal gjøre, men det er ikke det i seg selv som frelser oss, men at han gjorde det. Han dedikerte sitt liv for oss og til oss. Han gav sitt hjerte til oss og for oss. Slik gikk han inn i den dommen som hviler på hele menneskeslekten:
17 Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»
Dommen var nå fyllbyrdet. Det er fullbrakt.
Dermed tok de ham ned fra korset og la ham i en grav og Sabbatshvilen tok over.
Jesus hvilte fra alle sine gjerninger. Fra all sin lidelse og fra sin død.
Slik Gud hvilte på den sjuende dag etter å ha skapt himmel og jord, hvilte nå Guds sønn etter å ha frelst oss menneskene fra våre synder, sonet vår straff, og vunnet tilbake sin skapelse.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.
7. Jeg takker deg av hjerte,
Fra dypet av min sjel,
Min Frelser, for din smerte,
Du ville meg så vel!
Jeg ber, o Jesu Kriste,
Ved troen hold du meg;
Når øynene vil briste,
Da la meg dø i deg!