Sermon Tone Analysis
Overall tone of the sermon
This automated analysis scores the text on the likely presence of emotional, language, and social tones. There are no right or wrong scores; this is just an indication of tones readers or listeners may pick up from the text.
A score of 0.5 or higher indicates the tone is likely present.
Emotion Tone
Anger
0.08UNLIKELY
Disgust
0.14UNLIKELY
Fear
0.11UNLIKELY
Joy
0.18UNLIKELY
Sadness
0.17UNLIKELY
Language Tone
Analytical
0UNLIKELY
Confident
0UNLIKELY
Tentative
0UNLIKELY
Social Tone
Openness
0.06UNLIKELY
Conscientiousness
0.12UNLIKELY
Extraversion
0.41UNLIKELY
Agreeableness
0.59LIKELY
Emotional Range
0.09UNLIKELY
Tone of specific sentences
Tones
Emotion
Language
Social Tendencies
Anger
< .5
.5 - .6
.6 - .7
.7 - .8
.8 - .9
> .9
Salmer
Inngangssalme: Naglet til et kors på jorden (DELK 079)
Ved tekstlesning:
O Hode høyt forhånet (DELK 065) Synges et vers om gangen
I dine hender (DELK 1004)
Slutningssalme med offer: Her ser jeg et tålmodig lam (DELK 073)
Inngangsord
Guds fred.
Vel møtt tilbake Gudstjeneste, enten du er her i kirken eller på streaming.
Dagens gudstjeneste er en fortsettelse fra kveldsgudstjenesten i går, Skjærtorsdag.
I dag er det langfredag, og vi minnes på en spesiell måte Jesu korsfestelse.
Det blir derfor en noe annen form enn hva som er vanlig.
For det første er det bare en tekst som leses, men den er lang.
Vi gjør det slik at teamleder leser teksten stykkvis, og så kommer vi å synge et salmevers i mellom og jeg skal også si noen ord.
Det blir altså en veksling mellom tekstlesning, sang og preken.
For det andre feirer vi ikke nattverd i dag.
Etter forbønnen ber vi Herrens bønn, tar imot velsignelsen og så synger vi avslutningssalmen deretter.
Vi synger sammen Naglet til et kors på jorden.
Tekstlesning og preken
P: La oss høre Guds ord
Jesus blir tatt til fange
1. O hode, høyt forhånet,
Med blodig sår og ve,
O hode, tornekronet
Til smerte, spott og spe,
O hode som var hedret
Og tilbedt inderlig,
Men nå så dypt fornedret:
Vær hilset hjertelig!
I går fikk vi følge Jesus og disiplene mens de sammen feieret påskemåltidet.
Når måltidet var til ende, gikk de sammen ut og over til plassen som heter Getsemane.
Der la Jesus seg ned på kne og kjempet en kamp i bønn.
Slik begynner denne vandringen vår i dag, Langfredag, mens vi går sammen med Jesus de siste timene før korset.
Det var en av hans egne, Judas Iskariot, som forrådte ham.
Søndag som var fikk vi høre hvordan han ble forferdet når Maria, søster til Lasarus, brukte en dyr salve for å salve Jesu kropp og føtter, og gjøre ham klar for sin gravferd.
Judas mente salven burde vært solgt, og pengene gitt til de fattige.
Med andre ord tenkte han at de fattige hadde mer bruk for noen få denarer enn de hadde for Jesus.
Det så fromt ut, men Judas hadde alt da fornektet sin frelser.
Det er egentlig passende at dagens lesetekster begynner slik.
For det var ikke bare Judas’ svik som sendte Jesus til sitt kors.
Men Judas’ svik er som et minne om et eldre og dypere svik, som hele menneskeslekten har del i. For, med det samme synden var et faktum i vår verden, var det også forseglet at Kristus måtte lide og dø.
Jesus for øverstepresten.
Peter nekter
2. Min Jesus, du er såret
For mine synder så,
Jeg burde selv ha båret
Den straff som på deg lå.
Se hit!
Her står jeg arme,
Fordømt til vredens ris,
Deg over meg forbarme,
Ditt nådeglimt meg vis.
Dagens vandring begynner med Judas’ svik.
Nå har vi ikke bare hørt begynnelsen av rettssaken, men også om Peters svik.
To svikere: Én som forble sviker for all evighet, og en som senere skulle bli omvendt fra sitt svik, og ble brakt tilbake til den rette vei.
Like fullt var det et svik at Peter fornektet Jesus, et svik som var med på å sende ham til sitt kors.
For det var ikke bare Judas’ svik, men hele menneskehetens svik som brakte ham til korset.
Det var ikke bare kysset i Getsemane, men enhver synd som vi menneskene har gjort, som satte ham på korset.
Og det var ikke bare Judas som var syndig, men også Peter, og enhver av oss.
Og for å holde oss på det samme temaet.
Kanskje også du har kjent på en frykt for å bekjenne Jesu navn foran andre — å stå åpent frem med din tro på Kristus.
Lar du være å takke Gud for alle hans gode gaver, eller blir du flau over å be bordsbønn, når du sitter på restaurant eller på andre måter ute i det offentlige.
Har du vært i en situasjon der du visste at du burde ha sagt noe om Jesus, bekjent at han er din Herre, men du turte ikke, og tapte til slutt for skammen?
Har du måttet prioritere å ti stille, for å beholde freden med venner, familie, arbeidskammerater?
Har du kanskje gått så langt som Peter, og sagt: Nei, nei, nei… Jeg er ikke SÅ kristen!
Da er dette dagen for deg — for dette er forsoningens dag.
Jesus for Pilatus
3. Å, vil du kjennes ved meg!
Min hyrde, se ditt får!
Å, favn meg styrk meg, led meg,
Så ussel som jeg står.
Med fred du meg husvalte,
Din bønn for meg du bad,
Din Ånd til hjertet talte
Og gjorde meg så glad
Rettsprosessen hos øverstepresten hadde vært en vits, og Johannesevangeliet bryr seg ikke engang med å gi noe referat av den.
Vi får bare noen få drypp, i tillegg til det vi allerede vet fra de andre evangeliene.
Jesus ble ikke brakt inn til rettssaken på grunn av noe han hadde gjort som var galt, men fordi øversteprestene ville rydde ham av veien, samme hva det kostet dem.
Det misunnet Jesus og hatet ham.
Rettssaken var bare en formalitet… en så ubetydelig en, at de var villige til å bryte enhver regel om rettferdighet.
De holdt rettsaken midt på natten, uten riktig prosess.
De spyttet på ham og slo ham.
Ikke bare var de villige tilå bruke falske vitner, men de gikk aktivt ut for å finne falske vitneutsagn.
De gjorde ingen forsøk på å finne sannheten, men bare noe å få felle ham på.
For de var misunnelige på Jesus, og ville ikke at han skulle lede folket.
Om morgenen gjorde de like fullt et vedtak om at Jesus skulle dø, og så fant de ut at de skulle bruke den hedenske okkupasjonsmakten for å utføre det de ikke klarte selv.
De bringer ham med seg til den romerske guvernøren i byen: Pontius Pilatus.
Og de har ikke engang en anklage mot ham, men vil at Pilatus skal dømme ham til døden på følgende utsagn:
John 18:30b (B2011)
«Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.»
For Jesus var uskyldig.
Han er det eneste mennesket som noen gang har vært uskyldig for Gud.
Øversteprestene visste det godt, og nå, som vi har hørt.
De kunne ikke felle ham, uansett hva slags vedtak de likevel fattet.
Og nå ble det veldig veldig klart for Pontius Pilatus også.
Noen politisk opprører eller voldsmann var han ikke.
Noen fare for den romerske stat var han heller ikke.
Noen forbryter, som prestene hevedet, var han heller ikke.
Pilatus gjennomskuet prestenes hykleri og konkluderte:
John 18:38b (B2011)
< .5
.5 - .6
.6 - .7
.7 - .8
.8 - .9
> .9