Sermon Tone Analysis

Salmer

Inngangssalme: Är det sant att Jesus är min broder (RDU 084)

Etter gloria:

Fader, Du har skapt meg (DELK 772)

Han har kastet alle mine synder bak sin rygg (BSB 092)

Før preken: Klippe, du som brast for meg (DELK 211)

Offer/før nattverd: Å, salige stund uten like (DELK 105)

Under nattverdsutdelingen:

På nåden i Guds hjerte (DELK 382)

In Christ Alone - Getty

Om hjertet er fylt av den saligste ro (SFH 166)

Slutningssalme: Vår Gud han er så fast en borg (DELK 457)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Ekstra velkommen til deg som er ny her i dag.

Jeg håper du tives her i gudstjenesten, og blir tatt godt i mot.

Et lite ord om nattverden: Før du går til nattverd hos oss, ber vi om at du tar en liten prat med prest.

Har du ikke rukket det ennå ber jeg om at du venter denne gang.

Du kan like fullt komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i/hos

Videre står det skrevet i

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dette hellige evangelium står skrevet i

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten.

Ditt ord er sannhet.

Innledning

I de tre såkalt synoptiske evangelier, Matteus, Markus og Lukas, får vi vite at Jesus bad til Faderen i Getsemanehagen.

Johannesevangeliet forteller osss også Jesus også holdt en bønn før hann gikk inn i hagen, og evangeliet gjengir så mye av denne bønnen, at den fyller hele kapittel 17.

Det er en del av denne bønnen som vi har i søndagens tekst i dag, og vi kaller den for Jesu yppersteprestlige bønn.

Her ber han for seg selv, for apostlene og for dem som er kommet til tro ved deres vitnesbyrd.

Det vi har lest i dag er Jesu bønn for hans Apostler.

Bønnen er å forstå som hans guddommelige forbønn for dem, og samtidig som en innvielsesbønn til Apostlenes tjeneste.

Bønn

La oss be:

Herre, du levende og trofaste Gud! Vi lover og priser ditt hellige navn fordi du har gitt oss din egen Sønn som vår frelses klippe, og ved ordet om ham bygger din kirke på apostlenes og profetenes grunnvoll.

Vi ber deg: Driv arbeidere ut til din høst, hold dine tjenere fast ved ditt ord nå og alltid, og gi dem å forkynne ditt ord klart og rent, til tukt og til trøst.

Gi ditt folk øre til å høre din røst, og frels oss fra gjenstridighet, så ditt lys aldri blir tatt fra oss, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

(Kollektbønn for Aposteldagen)

Overgang

Jeus fremtrer her som Yppersteprest.

Det er vanseklig å få hodet helt rundt det.

Faktisk er det vanskelig å forstå det enkle faktum at Jesus i det hele tatt ber.

Er ikke han selv Gud? Jo, det er han.

Og likevel hindrer det ham ikke i å be.

Det betyr at vi får et innblikk i noe som er så dypt personlig for Jesus, og noe som er så overmåte hellig, at vi aldri helt kommer å forstå det.

Men vi kan prøve.

Så la meg si det på denne måten: Vi har her de konkrete ordene som Jesus brukte da han gikk i forbønn for seg selv, for sine Apostler, og for kirken gjennom alle tider.

Dette er de ordene som Guds Sønn bad til Gud Fader.

Først ber han for seg selv.

Jesus har nå gjort ferdig sin gjerning i Isarel, og han ber Faderen nå om å herliggjøre ham.

Her vil det si at han ber Faderen om, hvis vi kan si det slik, å gjennomføre den siste fasen av Jesu gjerning, og da skal Jesu Guddom bli endelig og varig åpenbart.

Utrolig nok, betyr det i første instans Jesu svakhet, lidelse og død, men deretter hans seiersrike oppstandelse.

For når han er stått opp fra de døde skal hans guddom og herlighet ikke lenger være skjult, men åpenbar.

Apostlenes innvielse

Dette vil ha konsekvenser for Apostlene som nå har fulgt tett på Jesus helt siden hans dåp, eller omtrent de siste tre årene.

Det er Faderen som utvalgte apostlene og kalte dem til Jesus.

Jesus sier om dem: “De var dine, og du gav dem til meg!”

Men nå er det en slags farvel for en tid, og apostlene skal snart begynne sin egen tjeneste.

Jesu yppersteprestlige bønn for dem er faktisk en innvielse til deres tjenste.

Jesus overgir dem og anbefaler dem for Faderen, for at de skal sendes ut i tjeneste igjen, hvor de skal ha Jesu forbønn med seg.

På mange måter kan vi si at detter er en slags ordinasjonsbønn for apostlenes tjeneste.

Jesus minnes derfor hvordan de er blitt forberedt.

Først tilhører de Faderen, slik vi har lest, og er gitt til Sønnen.

De er kalt til tjeneste, og til hver og en av dem har Jesus sagt “Følg meg,” men også brukt noen individuelle ord.

Til Johannes og Andreas sa han: “Kom og se!” (Joh 1:40) Til Peter og Andreas sa han: “Jeg skal gjøre dere til menneskefiskere!” (Matt 4:19)

Hver og en har Jesus utvaglt igjen, og gitt dem navent Apostel.

Og han har åpenbart for dem hvem han er, slik Jesus nå ber: “Jeg har åpenbart ditt navn for de menneskene du ga meg av verden.”

(v.6) og videre: “For de ordene som du ga meg, har jeg gitt dem.

Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg.

Og de har trodd at du har utsendt meg.“ (v.8) Igjen ber han: “Jeg har gitt dem ditt ord.” (v.

14)

I løpet av de siste årene har Jesus tatt med seg apostlene og latt dem bevitne alt det han har gjort.

De så ham bli døpt, og hørte stemmen fra himmelen.

De gikk sammen med ham der han dro og hørte hans forkynnelse.

De så tegnene som han gjorde.

Og når de var alene, forklarte han alt for dem igjen.

Nettopp derfor kunne Peter bekjenne, klart og tydelig: “Du er Messias, den levende Guds sønn!” (Matt 16:16).

Jesus har lært dem å kjenne Herrens navn, og nå ber han: “Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett.” (Joh 17:11) og igjen: “Hellige dem i sannheten!

Ditt ord er sannhet!” (Joh 17:17)

Slik bad Jesus for sine apostler.

Og la det bli sagt en gang til: Her er det Guds sønn som ber til sin Himmelske Far.

En bønn med større autoritet finnes det ikke.

Jesus har bedt om at apostlene skal bli bevart i troen og helliget i sannheten.

Og hvis noen bønn noen gang er blitt hørt, så er det ikke tvil om at nettopp denne bønnen, uten tvil er hørt.

På dette grunnlaget overgir Jesus dem nå til sin tjeneste: “Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden.

Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.”

(v.18-19)

Disse ordene gjentar Jesus til apostlene på tredje dag etter dette, når han er stått opp fra sin grav: “Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere.”

(Joh 20:21)

Det er faktisk nettopp dette som ordet Apostel betyr.

Det kommer av det greske ordet apostello, som betyr å sende ut.

Apostlene var Jesu utsendinger og hans øyevitner.

Det var de som som først tok imot befalingen om å gjøre nye disipler ved å døpe dem og lære dem alt det Jesus har befalt.

Jesus sender dem ikke ut til denne gjerning tilfeldig, eller uten utrustning.

I tre går gikk hann sammen med dem.