Jeg skammer meg ikke over evangeliet (12sit)

Sakarias Ingolfsson

Sermon • Submitted 2 years ago

Romans 1:16–17

John 4:27–42

Numbers 13:17–27

0 ratings

· 14 views

Notes

Transcript

Sermon Tone Analysis

Emotion

Language

Social

View more →

Salmer

Inngangssalme: Var Gud ei med oss denne tid (DELK 423)

Etter gloria:

Jeg er trygg hos deg (BSB 037)

Ingen er så trygg i fare (DELK 778)

Før preken: Du alene har navnet Herren / Herren er min Hyrde (DELK 758)

Offer/før nattverd: Stor er din trofasthet (DELK 907)

Under nattverdsutdelingen:

Jesus för Världen (DELK 838)

I lay my sins on Jesus (LSB 606b - Melodi: Norbye)

O bli hos meg (DELK 705)

På nåden i Guds hjerte (DELK 382)

Slutningssalme: I dine hender Fader blid (DELK 744)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Ekstra velkommen til deg som er ny her i dag. Jeg håper du tives her i gudstjenesten, og blir tatt godt i mot. Et lite ord om nattverden: Før du går til nattverd hos oss, ber vi om at du tar en liten prat med prest. Har du ikke rukket det ennå ber jeg om at du venter denne gang. Du kan like fullt komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

Historien om den rettferdige dommeren.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i fjerde mosebok, kapittel 13

Numbers 13:17–27 B2011

17 Da Moses sendte dem av sted for å utforske Kanaan-landet, sa han til dem: «Dra opp til Negev og videre opp i fjellet! 18 Se hvordan landet er, og om folket som bor der, er sterkt eller svakt, lite eller stort. 19 Hvordan er landet de bor i, er det godt eller dårlig? Hva slags byer holder de til i, er det teltleirer eller befestede byer? 20 Hvordan er jorden, fruktbar eller mager? Vokser det trær der eller ikke? Vær modige og ta med noe av førstegrøden i landet!» Det var tiden for de første druene. 21 Så dro de av sted og utforsket landet fra Sin-ørkenen til Rehob ved Lebo-Hamat. 22 De dro opp gjennom Negev og kom til Hebron. Der bodde anakittene Ahiman, Sjesjai og Talmai. – Hebron var bygd sju år før Soan i Egypt. 23 Da de kom til Esjkol-dalen, skar de av en vinranke med en drueklase. To mann bar den på en stang. De tok også granatepler og fiken. 24 Dette stedet ble kalt Esjkol-dalen, etter den drueklasen som israelittene skar av der. 25 Da førti dager var gått, vendte de tilbake etter å ha utforsket landet. 26 De kom til Moses og Aron og hele Israels menighet i Kadesj i Paran-ørkenen. De avga rapport til dem og til hele menigheten og viste dem frukten de hadde med fra landet. 27 Til Moses fortalte de: «Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten som vokser der.

Videre står det skrevet i Johannes’ evangelium, kapittel 4, vers 27-42

John 4:27–42 B2011

27 I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. 28 Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: 29 «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» 30 Da dro de ut av byen og kom til ham. 31 I mellomtiden ba disiplene Jesus: «Rabbi, kom og spis!» 32 «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om», svarte han. 33 De sa til hverandre: «Har kanskje noen kommet med mat til ham?» 34 Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk. 35 Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst. 36 Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. 37 Her er dette ordet sant: ‘Én sår og en annen høster.’ 38 Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har hatt noe arbeid med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i det arbeidet de har gjort.» 39 Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» 40 Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. 41 Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, 42 og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dagens prekentekst står skrevet i Romerne, kapittel 1, vers 16-17

Romans 1:16–17 B2011

16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Disse to versene sitter i en liten skvis midt i første kapittel i Romerbrevet. De kommer i fortsettelse av en innledende del, som gir litt kontekst til brevet, men fungerer også slik at de setter tema for hele Romerbrevet.

Apostelen Paulus hadde reist rundt i Tyrkia og Hellas på sin tredje misjonsreise, og ønsket å fortsette reisen videre til Italia og komme til Roma for å møte den kristne menigheten der. Dette var en menighet han selv ikke hadde stiftet, men kjente til dem, og visste at de trengte veiledning i troen. Han ønsket å oppleve fellesskapet med dem, og styrke dem i troen.

Men så er det som så ofte er tilfelle, at andre forpliktelser kaller. Menigheten i Jerusalem led stor nød, og kirken i hele sør-Europa hadde samlet inn midler for å hjelpe dem. Paulus ble nødt til å reise til Jerusalem og se til at midlene kom frem dit de skulle. Så blir altså Korint i Hellas et tidlig vendepunkt for reisen, og Roma må vente.

Så Paulus må prøve det nest beste, som er å skrive et brev til dem. Dette brevet kjenner vi i dag som Romerbrevet. Så det nest beste viste seg å være det aller beste. Kanskje var det nettopp derfor Gud tillot reisen å bli avbrudt. Kanskje var det nettopp derfor Gud tillot lidelsen som avbrøt reisen.

Teksten er så kort at vi leser den en gang til:

Romans 1:16–17 B2011

Bønn

La oss be: Hellige Gud, himmelske Far! Vi ber deg at du ved din Hellige Ånd vil styre våre hjerter slik at vi ikke glemmer vår synd og i sikkerhet opphøyer oss selv. Gi oss en rett anger og en daglig omvendelse, og la oss ikke ha noen annen trøst enn at du for din elskede Sønns skyld vil være oss nådig, utslette all vår skyld, og gjøre oss evig salige, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som ned deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I: Guds rettferdighet

Paulus sier at han ikke skammer seg over evangeliet, for “i det åpenbares Guds rettferdighet.” Hva betyr det? Hva er Guds rettferdighet for noe?

Det er ikke så rart om man tenker at Guds rettferdighet helt enkelt handler om at Gud er en rettferdig Gud. Og for å være rettferdig må han også være en god Gud. Han gjør det som er godt, og ikke ondt. Han er faktisk selve definisjonen av det gode. “Gud er kjærlighet” skriver Johannes i sitt førstre brev, kapittel 4, vers 8.

Og av all sin godhet, forholder denne gode Gud seg til oss. Og i det forholdet er han rettferdig. Det betyr at han ikke utøver urett mot noen. Han gjør ikke forskjell på folk, men måler alle etter samme målestokk. Han belønner hver og en etter det han har gjort og fortjent. Han straffer hver den som har gjort urett, enten vedkommende er fattig eller rik, arm eller mektig. En stor rikdom og høy posisjon er ikke nok til å kjøpe seg ut av trøbbel med Gud. Heller ikke får man noen særbehandling ved å vise at man er undertrykket eller svak. For Gud er rettferdig.

Er det ikke en fantastisk Gud, som er god og rettferdig, og som også er allmektig?

For da kan vi være sikre på at Gud står med den som blir undertrykket, og den som må lide urett fra andre. Han lar det ikke gå upåaktet hen. Du kan være sikker på at Gud har sett alle de synder som er begått mot deg, og som du har måttet lide for. Han har tatt det på alvor. Først fordi du har måttet lide for det, og så fordi det er ringvirkninger. Du er en del av Guds skapelse, og slik er synd mot deg også synd mot Gud, fordi han skapte deg. Å vite at du har Gud på din side, er derfor en stor trøst.

Problemet er bare det at Guds rettferdighet slår begge veier. Det finnes en person i andre enden av dette scenariet, en person som også er skapt av Gud og elsket av ham. En person som har syndet, kanskje med viten og vilje, og har dradd på seg Guds vrede, både for din skyld, og for Guds skyld.

Og vi vet jo alle at alt for ofte er det jeg og du som er den personen. Ja tenk om Gud hadde laget en 90 minutters dokumentar om deg. For å være balansert og rettferdig hadde han tatt 45 minutter med et utvalg av det aller beste du noen gang har gjort i ditt liv, og 45 minutter med et utvalg av det aller verste. Hadde ikke det vært fint?

En rettferdig, god og allmektig Gud er en god nyhet for den som alltid, uten noen som helst unntak, er på den rette siden. Men for alle oss andre, hjelper det lite å ha Gud på vår side i 1000 saker, om vi så har ham mot oss i en eneste sak.

Gud er rettferdig i denne forstand. Men Guds rettferdighet er mer enn dette, og her i Romerne 1:17, sikter det faktisk til noe annet. Guds rettferdighet betyr nemlig den rettferdighet som Gud gir!

II: Til frelse, av tro, til tro

Et par tvillingbrødre vokste opp i et godt hjem. De var så like at selv foreldrene måtte se godt etter for å se forskjellen på de. Det vil si, det hadde de måttet gjøre, om brødrene ikke hadde vært så ulike i måten de oppførte seg. Den ene var både samvittighets- og kjærlighetsfull. Den andre var vill. I voksen alder ble kontasten enda større. De var fortsatt prikk like i utseende, men i handling kunne de knapt sammenliknes. Den ene levde et respektfullt liv, den andre brydde seg verken om lover eller regler. Til slutt endte han i varetekt, hvor han ventet på å bli dømt. Der han satt, med all verdens tid til å fundere over sine forbrytelser, fikk han besøk av sin bror. “Skyn deg” sa han. “Ta av deg de skitne klærne dine og vask deg skikkelig.” For en gangs skyld gjorde han som han ble fortalt, og mens han gjorde det, kledde broren også av seg, for så å ta på seg de skitne klærne. Han smurte på seg skitten som samlet seg på bunnen i vaskekaret. Og den forbryterske broren fikk på seg de rene klærne. Den rettferdige hadde tatt på seg sin bror skitt og hans skitne klær. Og når han kom for domstolen sa han ikke et eneste ord, men lot seg bli dømt i hans sted. Den forbryterske broren fikk på seg sin brors rene klær, hans frihet og hans rettferdighet.

Dette er selvsagt ikke et perfekt bilde, og det er usannsynlig at det hadde kunnet gå i vårt rettssystem. Men la bildet stå for det et er. For slik er det jo med vår Gud. Han kler oss, syndere, i sin rettferdighet, akkurat som den forbryterske broren ble kledd i sin rettferdige brors rene klær, og hans rettferdighet.

Det var en gave. En handling som kun den rettferdige kunne gjøre for en urettferdig. En handling som den desperate bare kunne ta imot i tro og tillit. Dette kunne han ikke ha gjort selv. Han kunne ikke kreve det, og han kunne ikke ha gjort noe for å få sin bror til å gjøre dette for seg. Dette måtte den rettferdige broren gjøre på egenhånd, i sin frihet.

Nå åpenbares Guds rettferdighet for oss på denne måten. Som noe som kan overføres fra Gud til oss, og som vi kun — utelukkene — kan ta imot i tro. Derfor fortsetter Paulus med å si:

Romans 1:17 B2011

17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

III: Jeg skammer meg ikke

Så til slutt, hvordan tror du at historien om de to brødrene fortsetter? Kanskje den forbryterske broren fortsatte som før, og endte opp i fengsel i gjen, og da for godt? Eller kanskje han ble forandret av å møte en slik godhet? Kanskje han prøvde å erkjenne situasjonen for rettsvesenet, men hva hjelper det om dommen allerede var falt? Om hans forbrytelse allerede var sonet?

Tror du han skammet seg for sin bror? Det er mulig. Eller ihvertfall at han skammet seg for situasjonen.

Paulus, på den andre siden, roper ut i vers 16: “Jeg skammer meg ikke over evangeliet!”

Når Kristus har gjort en så utrolig ting for oss, at han har gitt oss sin retterdighet. Og når han i stedet har tatt på seg vår urettferdighet. Da er vi på magne måter som den nå “rettferdiggjorte” broren. Ja, her står jeg i en ren, hvit kappe, som symbol på den renhet Gud har gitt oss, men Kristus tok på seg mine skitne filler, og bærer dem i dommen. Skulle jeg da skamme meg over evangeliet?

Det skjer at jeg føler det slik. At jeg vegrer meg for å be bordsbønn når jeg sitter på McDonald’s med familien, eller når vi har besøk. At jeg vegrer meg for å bære kors eller krusifiks, for ikke å snakke om prestekrage ute i samfunnet. Har du følt på det? Det er rart, ikke sant?

Men også denne skammen som vi føler på har Gud tatt på seg, og båret den til dommen. Også der møter vi Guds nåde, og Guds rettferdighet som en gave til oss.

Så kanskje nettopp dette kan være en utfordring til deg. At du denne uken bærer kors eller gjerne krusifiks om halsen, og lar det henge utenpå skjorta. Det vil forplikte deg. Det forteller dem rundt deg at du tilhører Kristus. Det vil føre til at de holder deg til en standard som du kanskje ikke kan leve opp til, og så kjenner du kanskje på skammen over det. Da er din trøst, det vi har lest i dag:

Romans 1:16 B2011

16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Kunngjøringer

UK og UK Junior

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid. Gaven går til kirkens arbeid, i lokalmenigheten din, kirkesamfunnet og til misjonsprosjektet vårt. Vi støtter en luthersk menighet i Israel og deres pastor Vladimir. Be også for vårt misjonsprosjekt på Island.

Vi har gudstjenster i Messiaskirken kl 11, som også streames på YouTube. Du kan som regel logge på fra ca 10:45.

Vi trenger noen som kan organisere gruppen som tar med blomster til alter.

Bakegruppen trenger et par til.

Kirkekaffe på Zoom. Og nede. Der er det også byttemarked.

Vel hjem og god uke videre.

Related Media

Related Sermons