Sermon Tone Analysis

Salmer

Inngangssalme: Var Gud ei med oss denne tid (DELK 423)

Etter gloria:

Jeg er trygg hos deg (BSB 037)

Ingen er så trygg i fare (DELK 778)

Før preken: Du alene har navnet Herren / Herren er min Hyrde (DELK 758)

Offer/før nattverd: Stor er din trofasthet (DELK 907)

Under nattverdsutdelingen:

Jesus för Världen (DELK 838)

I lay my sins on Jesus (LSB 606b - Melodi: Norbye)

O bli hos meg (DELK 705)

På nåden i Guds hjerte (DELK 382)

Slutningssalme: I dine hender Fader blid (DELK 744)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Ekstra velkommen til deg som er ny her i dag.

Jeg håper du tives her i gudstjenesten, og blir tatt godt i mot.

Et lite ord om nattverden: Før du går til nattverd hos oss, ber vi om at du tar en liten prat med prest.

Har du ikke rukket det ennå ber jeg om at du venter denne gang.

Du kan like fullt komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet.

Vi begynner samlingen med vår inngangsbønn.

Barnas stund

Historien om den rettferdige dommeren.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i fjerde mosebok, kapittel 13

Videre står det skrevet i Johannes’ evangelium, kapittel 4, vers 27-42

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dagens prekentekst står skrevet i Romerne, kapittel 1, vers 16-17

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten.

Ditt ord er sannhet.

Innledning

Disse to versene sitter i en liten skvis midt i første kapittel i Romerbrevet.

De kommer i fortsettelse av en innledende del, som gir litt kontekst til brevet, men fungerer også slik at de setter tema for hele Romerbrevet.

Apostelen Paulus hadde reist rundt i Tyrkia og Hellas på sin tredje misjonsreise, og ønsket å fortsette reisen videre til Italia og komme til Roma for å møte den kristne menigheten der.

Dette var en menighet han selv ikke hadde stiftet, men kjente til dem, og visste at de trengte veiledning i troen.

Han ønsket å oppleve fellesskapet med dem, og styrke dem i troen.

Men så er det som så ofte er tilfelle, at andre forpliktelser kaller.

Menigheten i Jerusalem led stor nød, og kirken i hele sør-Europa hadde samlet inn midler for å hjelpe dem.

Paulus ble nødt til å reise til Jerusalem og se til at midlene kom frem dit de skulle.

Så blir altså Korint i Hellas et tidlig vendepunkt for reisen, og Roma må vente.

Så Paulus må prøve det nest beste, som er å skrive et brev til dem.

Dette brevet kjenner vi i dag som Romerbrevet.

Så det nest beste viste seg å være det aller beste.

Kanskje var det nettopp derfor Gud tillot reisen å bli avbrudt.

Kanskje var det nettopp derfor Gud tillot lidelsen som avbrøt reisen.

Teksten er så kort at vi leser den en gang til:

Bønn

La oss be: Hellige Gud, himmelske Far! Vi ber deg at du ved din Hellige Ånd vil styre våre hjerter slik at vi ikke glemmer vår synd og i sikkerhet opphøyer oss selv.

Gi oss en rett anger og en daglig omvendelse, og la oss ikke ha noen annen trøst enn at du for din elskede Sønns skyld vil være oss nådig, utslette all vår skyld, og gjøre oss evig salige, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som ned deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet.

I: Guds rettferdighet

Paulus sier at han ikke skammer seg over evangeliet, for “i det åpenbares Guds rettferdighet.”

Hva betyr det?

Hva er Guds rettferdighet for noe?

Det er ikke så rart om man tenker at Guds rettferdighet helt enkelt handler om at Gud er en rettferdig Gud.

Og for å være rettferdig må han også være en god Gud.

Han gjør det som er godt, og ikke ondt.

Han er faktisk selve definisjonen av det gode.

“Gud er kjærlighet” skriver Johannes i sitt førstre brev, kapittel 4, vers 8.

Og av all sin godhet, forholder denne gode Gud seg til oss.

Og i det forholdet er han rettferdig.

Det betyr at han ikke utøver urett mot noen.

Han gjør ikke forskjell på folk, men måler alle etter samme målestokk.

Han belønner hver og en etter det han har gjort og fortjent.

Han straffer hver den som har gjort urett, enten vedkommende er fattig eller rik, arm eller mektig.

En stor rikdom og høy posisjon er ikke nok til å kjøpe seg ut av trøbbel med Gud.

Heller ikke får man noen særbehandling ved å vise at man er undertrykket eller svak.

For Gud er rettferdig.

Er det ikke en fantastisk Gud, som er god og rettferdig, og som også er allmektig?

For da kan vi være sikre på at Gud står med den som blir undertrykket, og den som må lide urett fra andre.

Han lar det ikke gå upåaktet hen.

Du kan være sikker på at Gud har sett alle de synder som er begått mot deg, og som du har måttet lide for.

Han har tatt det på alvor.

Først fordi du har måttet lide for det, og så fordi det er ringvirkninger.

Du er en del av Guds skapelse, og slik er synd mot deg også synd mot Gud, fordi han skapte deg.

Å vite at du har Gud på din side, er derfor en stor trøst.

Problemet er bare det at Guds rettferdighet slår begge veier.

Det finnes en person i andre enden av dette scenariet, en person som også er skapt av Gud og elsket av ham.

En person som har syndet, kanskje med viten og vilje, og har dradd på seg Guds vrede, både for din skyld, og for Guds skyld.

Og vi vet jo alle at alt for ofte er det jeg og du som er den personen.

Ja tenk om Gud hadde laget en 90 minutters dokumentar om deg.

For å være balansert og rettferdig hadde han tatt 45 minutter med et utvalg av det aller beste du noen gang har gjort i ditt liv, og 45 minutter med et utvalg av det aller verste.

Hadde ikke det vært fint?

En rettferdig, god og allmektig Gud er en god nyhet for den som alltid, uten noen som helst unntak, er på den rette siden.

Men for alle oss andre, hjelper det lite å ha Gud på vår side i 1000 saker, om vi så har ham mot oss i en eneste sak.

Gud er rettferdig i denne forstand.

Men Guds rettferdighet er mer enn dette, og her i Romerne 1:17, sikter det faktisk til noe annet.

Guds rettferdighet betyr nemlig den rettferdighet som Gud gir!

II: Til frelse, av tro, til tro

Et par tvillingbrødre vokste opp i et godt hjem.

De var så like at selv foreldrene måtte se godt etter for å se forskjellen på de.

Det vil si, det hadde de måttet gjøre, om brødrene ikke hadde vært så ulike i måten de oppførte seg.

Den ene var både samvittighets- og kjærlighetsfull.

Den andre var vill.

I voksen alder ble kontasten enda større.

De var fortsatt prikk like i utseende, men i handling kunne de knapt sammenliknes.

Den ene levde et respektfullt liv, den andre brydde seg verken om lover eller regler.